Her skal ha stått ein vete i mellomalderen. Her blei bygd ein landmålingsvarde rundt 1850. Nåverande firkanta landmålingsvarde blei bygd under 1. verdskrigen, datt seinare delvis ned, men blei bygd opp att i 1999. Ved sida av landmålingsvarden blei det brent bål under tusenårsnatta 1999/2000. Dei gamle på Espeland sa Tjennskarknuden der tjenn (gamalnorsk tjarnar) var genitiv av tjørn. Jf. namnet på tjørna like ved. Somme har modernisert namnet til Tjødneskarknuten. Utsyn til Hekkfjeddet i Eiken, Tindefjeddet i Åseral, Stakksteinsliknuten i Hægebostad, Sjåvassknuten i Åseral, Årdalsnapen i Bygland (vete), Blomliknuten i Hægebostad (vete?), Bertesnapen i Evje, Himmelsyna i Evje/Mykland, Ørteknappknuten i Bjelland (vete?), Visåsheia (vete) ved Ropstadknuten i Hægeland, Skogeknuten i Laudal/Konsmo (vete?), Moseidvarden i Øvrebø (vete?), Slettehei i Vennesla/Tveit, Hesteheia i Greipstad (vete?), Skråstadveden i Oddernes (vete), Gråmannen i Kristiansand, Djubedalsheia i Holum, Drøpta i Sør-Audnedal, Ryvingen fyr i Halse og Harkmark, Lindesnes vindkraftverk i Spangereid, Skibmannsheia i Spangereid (vete), Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, Storfjell på Lista, Lista vindkraftverk på Lista, Langelandsfjellet på Hidra, Frøytlandsveden i Feda (vete), Voreknuden i Lund (vete), Haueheia i Kvinesdal, Gråhei i Bakke, Lakssvelafjedlet i Bjerkreim, Skykulo i Helleland/Bjerkreim, Hovsknuden i Tonstad, Hilleknuden i Øvre Sirdal og Grunnevassknuden i Fjotland.
Gravfelt med 6 røyser.
Lengst i N: 1. Rundrøys. Uklart markert, bygget vesentlig av rundkamp. Sterkt utkastet, stein fjernet særlig i Ø. Her helle, l 1,5m, br 1m, tykkelse 0,3m. D 10-13m, h 1m. 10m SØ for 1: 2. Rester av røys. Tett bevokst med bar- og løvtrær. Dimensjoner umulig å angi. 35m SSØ for 1, Ø for N-S-gående sti: 3. Ditto røys. Klart markert i N-NØ. I SV er mesteparten av steinen fjernet. D 10m, h 1,25m. Røys 2 og 3 ligger i en naturlig rullesteinavleiring. 20m S for 3: 4. Ditto avlang røys. Klart markert. Flere søkk i V-siden og et i N. En del stein ser ut til å ha rullet ut på SSV-siden, hvor det er en svak skråning. Noe stein fjernet. Dekket av mose og bevokst med en furu og 2 rognetrær. L N-S 17m, Ø-V 12m, h 1,5m. Skogsvei, Steinhuggeriet - Hornes skole går kant i kant og Ø for røysene. 30m S for 4, Ø for sti og V for N-S-gående bergrygg: 5. Ditto rundrøys. Tydelig i terrenget. Utflytende i S-SØ. 3 krater. Noe mosegrodd. D 10-12m, h 2-2,5m. 25m N for 5: 6. Ditto rund røys. Tydelig i terrenget uten å være klart markert. Bygget av større rundkamp. En mengde stein fjernet i SV. Resten av steinene står igjen nærmest som en voll. D 9-10m, h 1,5-2m. 2004: Boligområde.2 av røysene er skadet. Des.2008: Vanskelig å kontrollere de enkelte røysene i felt opp mot beskrivelsen, siden gravfeltet ligger inneklemt i et nyetablert boligområde. Den sørligste røysa (nr 6) ble innmålt, ellers ble hele feltets avgrensning digitalisert på nytt. Synes som om i alle fall 5 røyser er godt synlige, men de ligger alle svært utsatt til ved boligene. Den sørligste ligger delvis inne i hagen til et bolighus, og flere hager, stier og veier ligger inntil de fleste av røysene.
Kniv av bronse er funnet i røys nr.1. Kniven er datert til per.III i eldre BA. Se under enkeltminnet for beskrivelse.
Terrengets art. Utsikt: Lav ØNØ-SSV-gående åsrygg mellom Nergangstøen og sjøen. Bevokst med løvtrær i kanten, ellers lyng og gress. Utsikt over sjøen i NØ-Ø og S, over Nergangstøen i NV. Beskrivelse: Rundrøys, ikke klart avgrenset i kanten, ingen synlig kantmarkering. Lite synlig i terrenget. Rasert i midten, bare kanten rundt er noenlunde intakt. Kantrullet stein (L inntil ca 0,5 m), slynlig i kantene og til dels i midten ellers sterkt overvokst. Mål: Diam ca 11 m, h ca 0,5 m. Stedsangivelse ved Ragnhild Nilsen.
2025: Ny digital innmåling. Lengde N - S er 14,2 meter, Lengde Ø -V er 17 meter, En god del stein er tatt fra sentrum av røysa. Trolig brukt i grunnmur på bolig og fjøs på 17/75 (gårdsbruk rett vest av gravrøysa). Relativ stor størrelse på steinene som er brukt. Dybde i senter ned til berget er ca 60 cm. Tydelig lagdeling/oppbygging synlig i SV del av røysa. Lett overgrodd av kratt + mose/lyng + enkelte Oretrær i selve røysa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell like i vegkanten, 15 m brei, 2 m djup og rundt 1,5 m høg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell, like i vegkanten, 15 m brei, 2 m djup og rundt 1,5 m høg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk, ligg ute i eit dyrkingsfelt. Då her blei dyrka, blei her funne bladet av ei steinøks, ein pilespiss av flint, små kvasse flintsteinar og dessutan sinders. Ein fattig familie budde under helleren i 1790-åra; då var han utbygd med ein vegg av stein, torv og bord. Sjå kjeldene. 19.03.2012; funnene er katalogisert under C58199/1-6.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under ei einsleg steinblokk som ligg ute i eit dyrkingsfelt. Då dei dyrka, fann dei bladet av ei steinøks, ein pilespiss av flint, små kvasse flintsteinar og dessutan sinders under helleren. Ein fattig familie budde under helleren i 1790-åra; då var han utbygd med ein mur av stein, torv og bord. Sjå kjeldene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under framspring av fast fjell. Skal liggja beint opp for ei hytte. "Gløvrepakkjet" og "Kartefantan" røva folk på veg over Kvinesheia og løynde tjuvegodset under denne helleren. Han er unøyaktig lagd av på kartet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under framspring av fast fjell. Han skal liggja opp for ei hytte. Han er unøyaktig lagd av på kartet. "Gløvrepakkjet" og "Kartefantan" røva folk som var på veg over Kvinesheia, og løynde tjuvegodset under denne helleren. Dei blei fakka i 1816.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk som stør seg mot ein knatte, plass til 3. Det står eit grensemerke oppå steinblokka (kommunegrensa).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under steinblokk som stør seg mot ein knatte, plass til 3. Oppå steinblokka står eit grensemerke i kommunegrensa.
Kokegroplokalitet. 2 kokegroper. kokegrop1 - midre kokegrop, oval 80 cm i diameter 15 cm dyp. Kokegorop2 200x 80 cm, 40 cm dyp. Mye skjørbrent stein (100kg+). Kullprøve tatt ut.
De Besche´s hage, Ole Bulls Plass / de Besche´s have, Ole Bulls plass
opphav
Vestland fylkeskommune
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Område N-NV for Lille Lungegårdsvann med kontinuerlig hagedrift siden 1500-tallet, rester av området nå Ole Bulls Plass og deler av Byparken.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ingen detaljer kjente om de tidligere hagene på området, bortsett fra at det var apotekerhager. 1768 lover Linné å sende hagefrø til de Besche og i 1770-årene finnes et utsagn om at hagen måtte være en av de største og betydeligste i Norge, fylt av lege- og kjøkkenvekster og velholdte hekker av Spirea salicifolia. Hagen som ble nyanlagt i 1781-87 hadde en størrelse på ca 132 x 41-47 m. Langsidene avgrenset av rette alléer som førte ned til Lungegårdsvannet, i N-enden endte begge sidegangenei bueganger. Midtperspektivet understreket av hellelagt sentralgang,og rettvinklede kvarterer, taxuspyramider. Inget av dette er igen. I 1892 ble restene omformet i landskapsstil og utlagt til Ole Bulls plass, statue av S. Sinding avduket i 1901. Verneverdi: Reg. - 2. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 3.