Restar av steinbu innmed kanten av steinblokk. Her var driftelege (felæger) på 17-1800-talet og fram til 1908. Jaktbu frå nyare tid. Ogn tyder omn, men det er uklårt kva som er grunnlaget for samanlikninga.
Svært låg heller med livdemur under steinhelle, god plass til 1. Opninga kan liggja løynd av bregner. Driftehjuringar overnatta her på 17-1800-talet og fram til 1908.
Sjakting i hogstfelt. Lokaliteten består av ildsteder, stolpehull, sannsynlige kulturlag samt noen udefinerte nedgravninger. Trolig representerer de et mindre forhistorisk bosetnings-aktivitetsområde med datering bronsealder / før-romersk j-a (se datering). I overflaten i ett av anleggene ble det funnet to små keramikkskår, og mindre biter brent leire ble funnet i overflaten av fire anlegg. I ett av de fem ildstedene ble det funnet et flintavslag i kullaget.
Beskrivelse fra lokalitet:
F1:Kalkovn av bondetypen. F2: Kalkovn av bondetypen. F3:Funn av tidligere sefrak-registrert isvei, det vil si vei i forbindelse med den kjente is-produksjonen ved Bondivann. Denne veien ligger tett inntil kalkovnene F1 og F2, og kan dermed også settes i forbindelse med kalkproduksjonen. F4: Kalkbrudd
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kalkovn av bondetype. Rund form, 8 x 8 m. Høyde: omlag: 4 m i vest, ca 0,5 i øst. Ovnen ligger i vesthellende terreng, og har en naturlig brink i "ryggen" i øst. Ovnen har en forsenkning i toppen som munner ut mot vest, dette måler omlag 3 x 4m. Rester av oppbygget stor stein i nord -og søriden av haugen. Massene i haugen består av løs jord, kalkrester og store steiner.
Ringformet tunanlegg som består av 6 synlige hustufter i en halvbueformasjon, og utenfor disse 8 bålhauger. Senere jordmagnetiske undersøkelser med gradiometer viser at anlegget i alt kan bestå av 8 hustufter og 12-14 bålhauger. De tyder på at kjernen i tuftenes veggvoller består av stein, mens de tilsynelatende og i hovedsak er av sand og torv. Av målingene kan en også se antydning til ildsteder langs midtaksen i noen av tuftene. Midt inne på tunområdet kan man videre av målingene se en rundoval formasjon, muligens er dette spor av en bålplass eller felles samlingsplass. Anlegget har trolig opprinnelig utgjort en sluttet oval ringformasjon, der de manglende tuftene er fjernet i forbindelse med anleggelsen av Rv.17 som går rett V for de gjenværende tuftene. Ringtunet omfatter et område på ca 110 x 60 m, orientert N-S. Den evt opprinnelige rundovale ringstrukturen var orientert NNV-SSØ.
Tj¿remile i myr, helt igjengrodd bortsett fra et ca 1,30 m stort myrvokst vannfullt hull i sentrum. Mulig avtapping mot SV, hvor der det er et rektangul¿rt søkk bakken. Diameter: ca 8 m. Dybde trepl: 0,90 m
Sirkul¿r reismile med tappekanal frolig for tj¿re i SN nedkant. Tydelige grøfter rundt reismila som har diameter ca 8 m, og mila reiser seg ca 0,50 m, men i sentrum, ei vannfyllt grop ca 2 m i diameter. Kombinert tj¿remile og kullmile.