8 rundrøyser.4 er klart markerte, en med et 1m br "brett". Bygget av bruddstein og rundkamp. I en av de N-ligste røysene ses en hellekiste, bygd av kantstilte heller. Mål i ØSØ 0,4m, i VNV 0,25m, dybde 0,3m. På høykant i kistens kant, dekkhelle 0,75x0,8m. Denne røysen har vært åpnet etter 1956. Dekkhellen lagt på plass 14.07.1964. 4 av røysene i feltets S-ligste del ligger i en naturlig rullesteinavleiring. I midten av den N-ligste, bruddstein med rektangulært tverrsnitt. L NNØ-SSV 2m, br 0,35m, h 0,5m. Støttende til denne i NNØ, ditto bruddstein, l 1m, br 0,6m, h 0,35m. Disse steinene som tydelig er brutt ut av fjellet 9m lenger NNØ, må ha utgjort et gravkammer.Alle røysene er noe utkastet med krater på 2-4m i d, og 0,50,75m i dybde. Røysenes d 6-13m, h 0,5-1,5m. Den S-ligste røys ligger på 1100/2, resten på 1100/1. Påvist av Johannes Thorstensen, Hasli, Skjeberg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft etter ein støl. Men der var for myrlendt. Han blei tidleg nedlagd som støl og omgjord til løeslåtte.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft etter tidleg nedlagd støl, nedlagd i mellomkrigsåra, deretter var han løeslåtte til 1940-åra. Der var særleg myrlendt på denne stølen.
Stølsbygningar på berg rundt diger steinblokk. Stølen blei flytt frå Ormebakkjen ned hit i 1840-åra. Stølen var felles for bnr. 4 Ytregarden (som åtte halvparten) og for bnr. 7 Sogje (som åtte den andre halvparten). I 1904 blei bnr. 7 kløyvd i to bruk, bnr. 7 og bnr. 9 (med ein fjerdepart på kvar). Eigaren av bnr. 9 bygde i 1904 ei reisverkbygd hytte, og eigaren av resten av bnr. 7 fekk då det laftebygde eldhuset, og dessutan skulle det laftebygde mjålkhuset og den laftebygde floren med løe vera felles for bnr. 7 og 9. Men i 1948 bygde eigaren av bnr. 9 i staden ei sinke-laftebygd hytte og i 2010 ei laftebygd hytte til. Eigaren av bnr. 7 slutta med stølsdrift i 1948, og eigaren av bnr. 9 dreiv stølen aleine fram til 1952, dessutan låg gamlefolket på bnr. 9 på ferie med kyr her fram til 1980. Bnr. 4 hadde laftebygd eldhus, laftebygd flor, laftebygd løe og laftebygd mjålkhus. Men i 1979 bygde eigaren av bnr. 4 i staden ei reisverkbygd hytte. Eigaren av bnr. 4 dreiv stølen fram til rundt 1950. I nyare tid blei bnr. 4 sin part seld ifrå som bnr. 28. Bnr. 7 har ingen bygningar på Lykkje lenger, men eigaren har i staden bygd hytte med Åmundstjødnèn. Konklusjon: Dei tre stølsbruka blei nedlagde i 1948, 1950 og 1952. Dei nåverande hyttene blei bygde i 1948, 1979 og 2010. Ingen av dei gamle stølsbygningane står der lenger..
To gravrøyser. Furuskog hindrer utsikten mot Snåsavatnet. Den ville ellers vært omfattende. Inntil feltets vestkant er det en tredje forhøyning som trolig er en naturdannelse.
Sirkul¿r tj¿remile i myr. Diameter: ca 8 m. Dybde trepl: 0,95 m, milen er helt gjengrodd med den karakteristiske guloransje mosen som finnes i slike miler. Svakt synlige voller rundt mila.
I utmark på en bergknaus ut mot sjøen: 1. Rundrøys. En del stein utkastet. Lyngbevokst. Mål: Diam 8 m, h. 0,4 m. 17 m NNØ for 1, og noe lavere ned: 2. Rundrøys. Enkelte større stein i N-siden. Stort sett dekket av lyng og mose. Mål: Diam 7 m, h 0,5 m. 12 m N for 2, på nesets høyeste bergknaus: 3. Rundrøys. Ganske godt utgravd i midtpartiet og i N-siden. Bevokst med lyng og noen furubusker. Mål: Diam 8 m, h 1 m. Ca 22 m NV for 1, på beitemark nærmere husene: 4. Rundrøys, markert med fire større stein i NNØ-, VSV-, SSØ- og NNV-siden. Liten forsenkning midt i røysa. Delvis gressbevokst. Mål: Diam 9 m, h 1 m. 5 m N for 4: 5. Rund steinring, bestående av 6 større stein som har en innbyrdes avstand på 1-3 m. Mellom de større steinene kan stedvis sees mindre stein. Området innenfor steinringen ser ut til å ha bare enkelte spredte stein og overflaten er jevn og gressbevokst. Mål: Diam 8 m. Ca 75 m NØ for 4: 6. Rundrøys, klart markert og lett synlig. Lagt på berg og oppbygd av til dels liten bruddstein, mange av disse av hvit kvartsitt. Røysa er en del utkastet og en del stein er fjernet fra den. Liten vegetasjon. Mål: Diam 25 - 30 m, h 1,6 m. Ca 30 m VNV for 6: 7. Noe uregelmessig rundrøys med en del rydningsstein påkastet i senere tid. Består av stein i varierende størrelse. Mål: Diam ca 5 m, h 0,5 m. Ca m SV for 7: 8. Mindre rundrøys bygd hovedsakelig av mindre bruddstein. Helt gressbevokst. Mål: Diam 3 m, h 0,5 m. Ca 11 m VNV for 4: 9. Stor rundrøys, en del ødelagt i V-siden. Helt gressbevokst, i S-siden et par rognetrær. Mål: Diam 16 m, h 0,6 m. Ca 7 m V for 9: 10. Rundrøys, uklart markert. Ikke så lett synlig, går i ett med terrenget i NV. Bygd til dels av grus, men også en del stein. Skadet i ØSØ-siden. Stor selje vokser på røysa. Gressbevokst. Mål: Diam 8 - 10 m, h opptil 0,5 m. Ca m fra SV for 4: 11. Rundhaug, lagt på berg. Noe uklart markert, men lett synlig i terrenget. En del omrotet. Bevokst med gress og noe rogn. Mål: Diam 16 m, h 1,2 m. Ca 5 m SV for våningshusets S-hjørne: 12. Rundrøys, utkastet. Uklart markert og ikke så lett synlig. Gressbevokst. Mål: Diam 8 m, h 0,5 m. 12 m SSV for 12 på en bergknaus: 13. Rundrøys, en del utkastet i midtpartiet. Lyngbevokst. Mål: Diam 9 m, h 0,5 m.