Ødegård. Området begrenses i V av et gjerde med plantet barskog bak, og i N av et gjerde mot en uryddig, stor barskog og myr. I Ø skrår terrenget bratt og danner en naturlig avgrensning. Hele området måler anslagsvis 200 m Ø-V og 200 m N-S. Det er registrert 9 tufter og plattinger innenfor lokaliteten. Fetts fk. 2 ligger like Ø for ødegården.
Fornminne: Kullgrop. Meget godt bevart med markerte voller. Gropa er rund. Tørr ener Ø på vollen. Ubetydelig vegetasjon, da skogen står meget tett. D. røys 5 m S i senkning i terrenget. Ytre diameter 9,10 m, indre diameter 6,00 m, dybde 0,70 m. Nermere Skomakerbakken er det funnet to store deformerte groper. Den første ved tv. veg, stor mørtuve. Den andre ved tv. veg i skogen mot overgangen til dyrka mark.
Hage i landskapsstil. 1830 oppførtes en paviljong i empirestil med søylegang på alle sider, samt vinkjeller med hemmelig nedgang. I 1880-årene ble det anlagt hage, plantet hekker og alleer. Hagen nå modernisert og forenklet, paviljong vedlikeholdt men ombygget. Ingen planteliste. Verneverdi: Reg. - 2. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 3.
Boplass fra eldre steinalder beliggende, delvis i utmark og delvis i en gammel frukthage like nedenfor ¿overlegeboligen¿ på Martina Hansens hospital. Boplassen ligger i sørvestvendt, svakt hellende terreng, ca 65-70 meter over havet. Mot nordøst avgrenses boplassområdet av en lav bergvegg. Like nedenfor for boplassen, mot sørvest faller terrenget bratt ned mot Sandvikselva. Mot sørdøst og nordvest avgrenses ikke det funnførende området topografisk, men av negative prøvestikk. Til sammen ble det tatt 10 positive prøvestikk i forbindelse med boplassområdet. I alt ble det funnet 19 gjenstander av flint og 7 gjenstander av bergart. Det funnførende området ser ut til å måle ca 35-40 m sørvest-nordøst og ca 20-25 m nordøst-sørvest.Vegetasjonen på stedet består av gamle frukttrær og lauvskog, undervegetasjonen av mose, bringebær- og lauvkratt. Hoveddelen av boplassområdet ligger inne i den gamle frukthagen, men det ble også gjort funn i utmarksområdene øst og sør for hagen. Det funnførende laget synes å være forholdsvis tykt, og det ble gjort funn i dybdene fra 5-40 cm under overflaten. I tilegg til flint og bergartsgjenstandene ble det også funnet noe skjørbrent stein, som muligens skal tolkes som kokstein.
Lokaliteten ble kontrollregistrert i 2022 forbindelse med ny kraftledning mellom Hamang i Bærum og Smedstad i Oslo. Lokaliteten samsvarer godt med opprinnelig lokalitetsbeskrivelse fra 2007. Kontrollregistreringen ble hovedsakelig gjort for å se om lokaliteten fortsatte utenfor den satte lokalitetsavgrensningen fra 2007, området som ligger under dagens høyspentledning. Det ble kun påvist ett positivt prøvestikk nord for den opprinnelige lokaliteten, i ytterkant av sikringssonen. Den opprinnelige lokalitetsavgresningen ble derfor utvidet nordover.
Hòmestøl var fyrst støl under begge Nerstøl-gardane, deretter var Hòmestøl gard med fast heilårs busetnad på 16-1700-talet, men fall tilbake til støl før 1801. Der låg enno stokkerestar nede ved tjørna etter Ytre Nerstøl sin støl i 1982. No ligg der skogsbilveg. Øvre Nerstøl hadda au støl på Hòmestøl, men det var på deira side av grensa, og der står det nå ei moderne hytte.