Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegroplokalitet bestående av en rektangulær kokegrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær kokegrop. Lengde: 2,1 meter. Bredde: 1,4 meter. Tydelig markert og godt bevart kokegrop orientert nord-nordøst ¿ sør-sørvest. Strukturen inneholder sterkt varmepåvirkede steiner med en diameter opp til 20 cm, og tydelige kullforekomster i sør, vest og øst. Deler av en forkullet stokk med en diameter på opp til 10 cm kunne dokumenteres i vestre langside. En kullprøve ble tatt ut av denne og sendt inn til C14-datering. Strukturen har rette sider og tilnærmet rektangulær form, men har en noe uregelmessig utforming. Med dette menes at mens østre langside er 2,1 meter lang og sørlige kortside er 1,4 meter lang, er vestre langside kun 2 meter lang og nordre kortside kun 1,1 meter lang. Kokegropen var dekket av et tynt lag av gråbrun matjord, og det kan dermed ikke dokumenteres at den har blitt skadet under anleggelsen av gårdsveien. Kokegropen har imidlertid blitt skadet i vestre langside av pløyning, ved at noe fyllmasser har blitt trukket ut mot vest. Strukturen ble også forsiktig skadet i østre langside under fjerningen av gårdsveien, men dette har hatt minimal innvirkning på dens bevaringstilstand.
Kontrollregistrering 2017:
Lokaliteten ligger i dyrket mark, men kartfestingen tilsier at den ligger under en oppbygd turvei som fører til Tanum kirke.
Lokalitet 1 lå helt nord i planområdet, like øst for Hjellestadvegen, hovedsakelig på gnr 105, bnr 471, men går også litt over på gnr 105, bnr 3,9. GPS-punkt ca midt i lokaliteten er Ø 291 964 og N 6685 327. Selve lokaliteten ligger på 20 og 21 moh og er estimert til å være ca 100 m2. Det ble gravd ni prøvestikk i forbindelse med påvisning og avgrensning av lokaliteten. To av prøvestikkene var positive. De positive stikkene ligger sentralt på lokalitetsflaten. Lokaliteten er naturlig drenert med avrenning ned mot myrområder i vest og øst. Mot sør er lokalitetsflaten skjermet av en øst-vestgående fjellvegg som har en topp på ca 24 moh. I nordøstlig retning er det svak helling oppover med skog og buskvegetasjon, så faller terrenget ned mot et myrområde i nord. Vegetasjonen er preget av torv, lyng og einer. Lokaliteten har i forhistorisk tid ¿ ved et høyere havnivå ¿ utgjort en liten tange ut i bukten mot øst. Stratigrafi Stratigrafien i de positive prøvestikkene er relativt lik, men forskjellig i sedimenttykkelse. Begge stikkene har en torvhorisont på mellom 18 og 35 cm. Under dette kommer et sandblandet jordlag som varierer litt på farge. Det ble gjort funn i begge stikkene i dette laget. Deretter følger et lys brunt til gått finkornet sandlag. I HH2 ble det gjort funn her. I bunnen av TM4 var det et mørk brunt grovkornet sandlag. I dette laget ble makroavslaget funnet.
I åkerteigens N-lige del, i V-kant av lite bergskjær, er til forskjellig tid funnet flint. Området er fulldyrka og det brukes nå som engslått. Flint ble ikke funnet ved registreringen.
Lokalitet 2 lå langt vest i planområdet, like øst for Hjellestadvegen. Lokalitetsflaten ligger like ved en møteplass der Hjellestadvegen gjør en sving ned mot Holmevikane. Lokaliteten ligger på ca. 21 moh, og utgjør en relativt stor flate på ca. 28x10 m, og utgjør et estimert areal på oppunder 300m2. Det ble i alt gravd syv prøvestikk på lokalitetsflaten, et prøvestikk var positivt. Det positive stikket ligger sentralt på flaten. Lokaliteten er preget av lyng og dyp myr. Området er svært fuktig og det er flere små åpne myrhull. I nord er lokaliteten avgrenset av et lite skogområde med skrinnere og mindre myrpregede masser. Videre mot nord stiger terrenget oppover og har gitt ly herfra. Mot vest er området naturlig avgrenset av bergknauser, men i dag ligger også Hjellestadvegen som en kunstig avgrensing mot vest. I sørlig retning er det en markant bergvegg, med en topp på ca. 28 moh. Bergknausen kan fungere som et utsiktspunkt over området, og spesielt mot sjøen i sørvest. Mot øst åpner området seg mot myra og den såkalte ¿pallestien¿ som blir brukt som tursti og adkomstvei til hytter. Det går en strømtrase i spenn over lokaliteten, en av stolpene er merket på plantegningen. Med et havnivå 15 ¿ 20 meter høyere enn i dag, hadde lokaliteten ligget fint til i strandkanten, med sjøen inn som en liten bukt fra sørvest. Stratigrafi Torvflaten som lokaliteten ligger på gjorde at prøvestikkene raskt ble fylt med vann. I det positive stikket bestod massene av 45 cm torv på toppen etterfulgt av et ca 10 cm tykt overgangslag med noe grus og noe torv. Under dette igjen kom et ca 25 cm tykt grått gruslag hvor alle funnene ble gjort. I bunn kom man ned på et silt/leirelag. Det ble gravd ca 10 cm ned i dette før man stoppet.
Lokaliteten ligger midt i det sørvestlige trasevalget, på den såkalte ¿pallestien¿, like nordøst for hytten på gnr. 105 bnr. 183. Lokaliteten ligger ca. 22 moh, og utgjør en flate på ca. 25x12 meter og utgjør i underkant av 800m2. Lokaliteten ligger hovedsakelig på gnr/bnr 105/3 og 105/9, men tangerer 105/183 og 105/330. Det ble i alt gravd ti prøvestikk på lokaliteten. Åtte av de var positive. Mot nord og nordvest er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. Årsaken til at lokaliteten ikke er avgrenset med negative prøvestikk mot øst, kommer av naturlig avgrensing i form av berg. Lokaliteten strekker seg trolig lengre mot sør og vest, men dette området strakk seg bla inn i private hager utenfor planområdet. Lokalitetsflaten ligger i en slak skråning med helning mot nordvest. Helningsgraden er størst lengst sørøst. Der ender området i en bergnabb som leder opp til et høyereliggende platå på 26 moh. På den flaten ble for øvrig lokalitet 5/6 funnet. Mot nordvest er lokaliteten unaturlig avgrenset av moderne inngrep i form av hageanlegget til den nærmestliggende hytten. Mot nord er området avgrenset av en bekk og berg i dagen. Det går en strømlinje over lokaliteten. En av stolpene er avmerket på plantegningen. Det er også flere stier i området. Hovedstien utgjør en del av ¿pallestien¿, som går fra Hjellestadveien og ut til Oksahammarviken. På selve lokaliteten deler stien seg i to, i tillegg går det en tverrsti mellom de. Således er det tydelige spor etter tråkk i området, det er grus og stein i dagen på grunn av ferdsel og mye vann i stien. I svært våte perioder renner det en bekk på hovedstien gjennom lokaliteten. Det ble funnet store mengder løsfunn på stien. Lokaliteten er svært sårbar for økt ferdsel i området. Mellom hovedstien og bergveggen i øst er det tett krattskog, lengst sør langs bergveggen er det en liten steinur. Lengst nordvest i området er det bjørkeskog og dyp myr. Området er svært fuktig på grunn av tilsig fra bekken som renner ned fra øst. Sentralområdet av lokaliteten er delvis dekt av gress, lyng og einebusker. I vestlig del av området er det gressvegetasjon og en hekk i forbindelse med hyttetomten. Området har i forhistorisk tid ligget godt til rette med ly fra nord, sør og øst. Det har vært utsikt mot NV, V, SV og S. Det har også vært god utsikt mot sjøsiden fra høydene rundt lokaliteten. Et annet sentralt moment ved lokaliteten er tilgangen til ferskvann fra bekken. Stratigrafi Den generelle stratigrafien viste at under et torvlag som varierte fra 10 og 23 cm var det et funnførende sandlag i varierende fargevalører og sammensetning. I tre av stikkene, ØS10, TM13 og TM16, var det et sandblandet jordlag under torven. Dette er trolig delvis omrotete eller påfylte masser. Det samme gjelder HH12, men dette er tatt midt på en sidegren av hovedstien. Lag 3 i HH12 består av brun humusholdig grus og sand. Det er kun funn i de tre øverste bøttelagene.
Lokaliteten ligger lengst sør i planområdet, rett sør for hytten på gnr. 105 bnr. 285, mens selve lokaliteten ligger på gnr 105, bnr 335. Området utgjør en stor sørvendt terrasse ca 17 moh.. Selve lokaliteten ligger lengst øst på terrassen. Avgrensningen er ca. 10x8 meter og estimert utstrekning er rundt 100m2. Det ble gravd seks prøvestikk på lokaliteten. Fem negative og et funnførende, TM22, som lå midt på lokalitetsflaten. Mot nord og øst er området avgrenset av en markant bergvegg. Det går et drag slakt oppover mot nordøst. Mot sør er det en forholdsvis bratt skrent ned til dagens strandlinje. I østlig retning er lokaliteten naturlig avgrenset av bergnabber/svaberg. Flaten er fuktig og prøvestikkene ble raskt fylt med vann. Lokaliteten ligger åpent, men med furuskog rundt. På flata er det myrvegetasjon og lyng. Med et havnivå 15 meter høyere enn i dag ville lokaliteten ligget strandbundet til. Lokaliteten har trolig ligget innerst på en nes som har strukket seg ut mellom to viker. Torvlagene på lokaliten var svært tykke. Det funnførende stikket, TM22, var et av dem med minst torv. Dette gjorde det vanskelig å undersøke lokaliteten skikkelig, da man ikke kom dypt nok i de stikkene som ble gravd. Bruk av gravemaskin under undersøkelsen ville trolig gitt bedre resultater. Det ble ikke benyttet maskin fordi det ikke var mulig å få den inn i denne delen av planområdet. Stratigrafi I det positive prøvestikket var det et ca 33 cm tykt torvlag øverst, etterfulgt av et ca 37 cm tykt lyst grått finkornet gruslag med noen større stein. Under dette kom et lyst gråblått finkornet sand/siltlag. Funnene ble gjort i gruslaget
Lokaliteten ligger i sørlige trasealternativ, like øst for hytten på gnr. 105 bnr. 182, sør for hytten på gnr. 105 bnr. 265. Selve lokaliteten ligger hovedsakelig på gnr 105, bnr 3, men tangerer gnr 105, bnr 251, 265 og 197. Området ligger ca 26 moh.. og utgjør en flate på ca. 25x8 m, som utgjør ca 450m2. Det ble i alt gravd 10 prøvestikk hvorav fire var positive. De positive stikkene fordelte seg med tre stikk lengst nordvest , og det siste lengst sør på flaten. Begge konsentrasjonene ble avgrenset av negative stikk, dette er også grunnen til at det ble definert to lokaliteter. Det er dermed et definisjonsspørsmål om man skal vurdere det som en eller to lokaliteter. Lokalitetene er slått sammen ettersom det er vurdert som sannsynlig at de tilhører samme boplassflate. På tidligmesolittiske lokalitetsflater er det vanlig med funntomme områder. Lokalitetsflaten utgjør en smal nordvest-sørøstgående terrasse med god utsikt mot sjøen i sør. Mot nord er det en skogkledd helling med berg i dagen og ur. Flaten er stedvis skrinn med berg i dagen mellom lokalitetene. Vegetasjonen er preget av torv og lyng. Flaten er fuktig, så prøvestikkene ble raskt fylt med vann. Det er trolig stort potensial for funn i hagen til hytten mot sør ¿ utenfor planområdet. ¿Pallestien¿ går gjennom lokaliteten. Området har i forhistorisk tid ligget sjønært og har trolig hatt en god utsikt mot sør og vest. Stratigrafi Stratigrafien i de positive prøvestikkene var relativt lik, kun TM27 skilte seg noe ut. I alle stikkene bestod de øverste 15 til 20 cm av torv. Under kom et grått gruslag som varierte mellom 30 og 40 cm som i alle, utenom TM27, inneholdt mye stein. Dette var også det funnførende laget. I HH23 og 24, og til en viss grad TM27, var det silt i bunnen av prøvestikket og det ble ikke gravd videre ned i dette. TM27 skiller seg ut ved at det funnførende gruslaget ikke inneholdt stein som de andre. Under gruslaget i dette stikket var det imidlertid et lag med tettpakket stein og under dette igjen et mørkt brunt sand og siltlag.
Lokalitet 7 ligger på grensen til den sørvestlige delen av planområdet, like øst for Søre Holmevika på gnr 105, bnr 9. Den tangerer også innom bnr 471. Lokalitetsflaten ligger ca 17 moh. og utgjør ca 30x13 meter og er estimert til 1000m2. Det ble gravd 10 prøvestikk hvorav fire var positive. De positive stikkene ligger samlet sentralt på sørvestlig del av flaten. Stikkene ligger rundt en fordypning på flaten som er ca. 3x2,5 meter og 40 cm dyp. Mot vest ender flaten i et bratt drag ned mot sjøen, i skråningen er det høye grantrær. Både mot sørvest og nordøst er flaten avgrenset av bergknauser. Mot øst og sørøst blir flaten mer og mer preget av myr, lyng og einebusker. På selve lokalitetsflaten er det lyng og gress, og bjørketrær lengst nordøst. Mot sørøst utgjør også en sti avgrensing av lokaliteten. Med 15 meter høyere havnivå enn i dag, har lokaliteten vært strandbundet og ligget fint til like øst for Holmevika. Det meste av lokalitetsflaten ligger utenfor planområdet, men den automatiske sikringssonen går inn i planområdet. Lokalitet fra flere perioder I felt ble det antatt at denne lokaliteten hadde mesolittisk datering. Funnmaterialet og høyden over havet indikerte dette. En fordypning på lokalitetsflaten ble tolket som en mulig groptuft fra denne perioden, noe de to borspissene som ble funnet like i nærheten kunne indikere. Nedgravingen var ovalformet og lå i lengderetning N-S. I terrenget var gropen svært markant og lett synlig da vegetasjonen på registreringstidspunktet var vissen. Det var mye stein i fordypningen, både rett under torven og i massene. Strukturen var ca 40 cm dyp og hadde tydelige voller i ytterkant. Det ble tatt et prøvstikk, TMY6, midt i fordypningen. Stikket var negativt, men ca 50 cm dybt var det et kraftig, svart, kullholdig lag. Det ble tatt ut en prøve for 14C-datering av dette laget. Dateringen ble 970±70 BP (Beta-238879), kalibrert ca 1030 e.Kr, dvs vikingtid og ikke steinalder. Omtrent to meter vest for nedgravingen ble det tatt et nytt prøvestikk, TMY9. Dette var funnførende og hadde også et kullholdig lag i ca 55 centimeters dybde som inneholdt brente beinfragmenter. Det ble tatt ut en dateringsprøve fra det kullholdige laget som resulterte i 1919±40 BP (Beta-238880), kalibrert ca 80 e.Kr, noe som tilsvarer romertid i eldre jernalder. I prøvestikk TMY1 som ligger sentralt på lokalitetsflaten ble gjort fem funn, bla. en borspiss i bl. 2. I dette laget ble det også funnet ett brent hasselnøttskall under solding av massene. Nøtteskallet ble sendt til AMS-datering, og resultatet ble 5550±40 BP, kalibrert ca 4360 f.Kr, altså seinmesolitikum. Denne dateringen, samt deler av funnmaterialet, deriblant to borspisser, viser at dette er en lokalitet fra seinmesolitikum. De to andre dateringene viser at det også har vært aktivitet her i eldre og yngre jernalder. Det er derimot usikkert om disse sporene representerer en jernalderbosetning i form av et eller flere gårdsanlegg, eller om det er rester etter aktivitet i forbindelse med utnytting av utmarksressurser. Siden store deler av lokaliteten lå utenfor selve planområdet er jernalderaktiviteten i området begrenset registrert. På nåværende tidspunkt er det også tilnærmet umulig å få inn en gravemaskin med tanke på prøvesjakting. Det er gjort et forsøk på å estimere aktivitetsområdet fra jernalder ut fra topografi og generell kjennskap til jernalderbosetning. Dette er et område som må undersøkes nærmere ved eventuelle nye inngrep i nærheten. Stratigrafi Den stratigrafiske situasjonen på lokaliten er relativt lik i de øvre lagene. Torvdekket er tynt i alle stikkene, fra fire til 8-9 cm. Deretter følger det i alle stikkene et lys brunt humusholdig jordlag. Lite av dette laget ble soldet, men det er påvist funn i det (bla. TMY7). Under jordlaget er det større forskjeller mellom prøvestikkene. I TMY1 kommer det en tynn kullspettet stripe på ca to cm, før en kommer ned på lys brun sand, etterfulgt av et lyst grått sand- og gruslag. Både TMY6 og TMY9 hadde et kraftig kullholdig lag på ca 7-8 cm tykkelse. I TMY6, som ble gravd i nedskjæringen i terrenget, kom et mørkere jordlag like under det lysebrune jordlaget. Dette mørkere laget inneholdt en steinpakning med bla flere steinheller. En slik helle kan sees på bilde av profilen. Under det mørke jordlaget med steinpakningen kom et svart, svært kullholdig lag som ble datert til vikingtid (1030 e.Kr.). Dette representerer trolig en struktur (ildsted, kulturlag el.) fra perioden. Under kullaget kom et lys grått sandlag. I TMY9 som lå utenfor nedskjæringen i terrenget kom et lyserer brungrått jordlag under det lysebrune jordlaget. Under dette kom et svart, svært kullholdig lag. Det var klart mest kull i øvre del av laget. Tett i underkant av det kullholdige laget kom en tynn grå sandlinse. Under dette kom det brunoransje sand. Det kullholdige laget ble datert til romertisd (80 e.Kr.), og representerer trolig en struktur fra denne perioden. I HHX6 var det et brunt sanholdig jordlag under den lysebrune jorden, mens i bunnen av TMY7 var det forvitret berg.
Lokaliteten ligger like sørvest for hytten på gnr. 105 bnr. 174, på en liten sørvestvendt terrasse innerst i Røytepollen. Selve lokaliteten ligger på gnr 105, bnr 471, men går også innom bnr 163. Området ligger ca. 13 moh.. og flaten er på omtrent 15x8 meter og tilsvarer ca 200m2. Det ble gravd seks prøvestikk, fire var positive. Flaten er avgrenset av overgrodd steinur og en bratt bergvegg mot nord. Høyden i nordlig retning ligger 24 moh.. Derfra er det god oversikt over lokaliteten og svært god utsikt i alle retninger. Mot øst og sørøst faller terrenget bratt ned mot stien som fører ned til Røytepollen. Kloss i lokaliteten ¿ østlig retning ¿ ligger det en tørrmurt platting e.l. i forbindelse med et hytteanlegg. I sør stiger terrenget svakt opp til et skrint område med berggrunn, for så å falle ca. 10 meter ned til en hytte som ligger 4 moh.. Mot vest er det et lite drag som ender ut mot Søre Holmevika. Lokaliteten er preget av myr og prøvestikkene ble raskt fylt av vann. På flaten vokser det gress og einerbusker. Rundt lokaliteten er det grantrær og noe løvtrevegetasjon. Med havnivå høyere enn i dag blir lokaliteten liggende innerst på en tange ut Røytepollen. Stratigrafi I alle de positive stikkene var det øverst et torvlag som varierte fra 15 til 30 cm i tykkelse. Under dette kom et grått til gråbrunt sand- og gruslag som var det funnførende laget. I tre av prøvestikkene, HHX5, TMY3 og TMY5, var det under dette et mer finkornet sandlag.