På toppen av Vehammaren, mellom ryggen på hammaren og fjellfoten, flater terrenget ut og danner en kupert slette med flere lave, langstrakte knauser som veksler med gressmark og store blokker. Lengst vest, på sørsida av ryggen på Vehammaren, er et søkk i terrenget, som skråner bratt ned mot sjøen. Her er tre uregelmessige rygger som løper omtrent parallelt med den nordvendte ristningsflaten på Vehammaren 1, og i ulik høyde, som «trappetrinn» fra ryggen av Vehammaren og ned i søkket mot sjøen. Det er ristninger dels på de sørvendte framspringene (=rückseite (Bøe 1932)) lengst vest, dels på knausene på flaten på baksiden/toppen av Vehammaren, dels på jordfaste steiner lengst øst. Området hører til bnr. 3.
Det er registrert 32 ristningsfelt – Bak Vehammaren 1–32 – med til sammen 197 figurer. Feltene 1, 2, 4–7, 15, 21, 23, 26 og 29 er dokumentert av Bøe, de fleste under betegnelsen «Rückseite des Hammaren» Baksida av Hammaren (1932:50–51; Taf. 8–9). Hallström har dokumentert feltene 1, 2, 4–7, 17, 21 og 23 (1938). De fleste feltene på knausene på toppen av Vehammaren ble avdekket i samband med Bakkas undersøkelser i 1963, og er dokumentert av ham i 1976. I perioden 1993–97 er det funnet seks nye felt (8, 25, 27–30), og nye figurer på felt 4, 5, 7 og 10 (tils. 21 nye figurer). Pr. 1999 er alle figurene som Bakka har registrert, gjenfunnet, mens to figurer registrert av Bøe (Bøe 183–184 = felt 31) og en figur registrert av Hallström (VI:103 =felt 32), ikke er gjenfunnet (tils. tre figurer). Pr. 2010 mangler det kalkering av felt 2 A, 8 og 25, og i tillegg bør deler av felt 2 E (gruppen Bøe 150–153) og felt 6 nykalkeres.
Alle feltene som står i sørvendte flater er i svært dårlig forfatning, noe som også bemerkes av Bøe (1932:50–51). Flere steder er det store avskallinger (eksfoliasjon), og partier av vitringshuden er løsnet fra det friske fjellet under. Bergflatene er også svært overgrodd med lav, og i sprekker mellom ristningsflatene vokser mye gress og lyng. Feltene i nordvendte flater på knausene på flaten på toppen av Vehammaren er i bedre stand, selv om de også er tilgrodd med lav, og gress og lyng vokser i sprekker og rundt kantene av ristningsflatene. (Lødøen & Mandt 2012)
Kontrollregistrert etter SWECOs miljøovervåkingsprogram, januar 2019. Tydelig, klart markert. Delvis avkuttet av erosjon/veg i NV, påkjørte masser ved siden av mot Ø/ØNØ.
I skråningen: Gravhaug. D ca 10m, h 0,5m.
Helleristningsfelt.
1998-2011: Spesielt helleristningsfelt beliggende høyt og fritt i landskapet som består av ca. 29 enkeltfigurer. 15 skipsfigurer, 8-9 menneskefigurer hvorav en kan tolkes som bueskyter. En tohjulet vogn, trukket av to hester, er tydelig. Flere uforklarlige figurer er hugget i forbindelse med vognen og bueskyteren. 2 skålgroper.
Ristningene er forholdsvis grunne og utydelige.
2016: Lokaliteten består av minst 32 figurer grunt hugget på en Ø-vendt bergflate mellom to boligblokker, med fin utsikt ut over Glomma. Bergflaten er generelt forvitret med flere skjøre områder, men har også enkelte partier med bevart isslipt overflate. Berget er skadet av to moderne borehull, ett omgitt av markant, rustfarget misfarging. Det er også andre flekker av nyere dato på flata, en form for lys grå malinggssøl nede i NØ og enkelte spredte, brunsvarte flekker av et tjæreaktiv stoff. Fargen på berget tyder på at det tidligere har gått et vannsig over deler av flata. I nyere tid er det bygd opp en tørrmur av naturstein i overkant av ristningsberget. Figurene er inndelt i en øvre og en nedre konsentrasjon, atskilt av naturlige bølgeformasjoner i berget.
Øvre del består av 2 menneskefigurer og 4 skip, hvorav 2 uferdige/defekte. Alle skipene er orientert N-S. De fullstendige skipene har største lengde 42 og 82 cm. Det største skipet har både kjøl- og relingsstripe og 6 mannskapsstreker, men er skadet av flere mindre eksfoliasjoner. Det mindre skipet har enkelt kjøllinje og 5 mannskapsstreker. De 2 ufullstendige skipene har begge bevart lengde 33 cm, med 1-5 mannskapsstreker. Et av skipene har både kjøl- og relingslinje markert, det andre har bare en enkelt kjøllinje.
Menneskefigurene har største høyde 31 og 24 cm. Begge har armene hevet, den ene har kun et synlig bein.
Den nedre delen av feltet består av ca. 13 skip, 4-5 menneskefigurer, 1 vogn og 2 hester, 1-2 skålgroper og flere linjer og udefinerte figurer. 8 av skipsfigurene er hele eller har begge stavner bevart, de 5 andre er uferdige, defekte eller usikre. To av skipene er hugget skrått i forhold til de andre, som er orientert N-S. Totalt 8 av skipsfigurene har både kjøl- og relingslinje markert, 2-3 også med rester av spanter. Største lengde på de hele skipene er 41-64 cm, mens de defekte skipene har bevart lengde 15-40 cm. 9 av skipsfigurene har markert mannskap, med 1-9 bevarte streker.
Menneskefigurene har største høyde 18-42 cm. 2 av figurene har kun 1 bevart arm. Den minste figuren ser ut til å klatre i en stang el., og har 3 fingre på den synlige hånda. Ingen av figurene har tydelige attributter, men i nærheten av den lengste figuren er det flere udefinerte furer som omfatter en halvsirkel som minner om en bue. Ved en annen av menneskefigurene er noen utydelige furer tolket som en sverdlignende figur ved kalkeringen av feltet på begynnelsen av 2000-tallet. Den usikre menneskefiguren henger sammen med den mulige bueskytteren og har avlangt hode og svært korte bein.
Vognfiguren har to hjul og dras av 2 dyrefigurer med største lengde 45 og 46 cm. Dyrene har en lang, slangeaktig hale, og den ene har 5-6 markerte bein, men de tolkes vanligvis som hester.
Det er 1 sikker og 1 usikker skålgrop på flata, diameter 2-4 cm.
Det er også flere linjer og udefinerte figurer spredt blant de andre ristningene.
Sannsynlig fangstgrop. Ytre mål: ca 7 m m i diam. Indre mål f.grop: vanskelig å anslå da ei stor gran vokser i sentrum, men ca 3,5 m, d. 0,8 m. Høyde voll: opp mot 0,70 m fra Ø. Fangstgrop med tydelig voll mot Ø. I tillegg en sekundær grop av ukjent funksjon rett NV. Den sekund¿re gropen er rektangul¿r, orientert NV-SØ, 1x1,5 m, dybde ca 0,6 m mot NV, 0,30 d. mot SØ.
Det funnførende området ligger på vestsiden av en bekk, på en terrasse. Terrassen er flat, svakt skrånende mot nord. Det funnførende området ligger på ca. 13-19 moh. Området er avgrenset av en bergknaus i vest, og i øst stiger berget noe, før det faller mot bekken. Det funnførende området er avgrenset av negative prøvestikk. De positive prøvestikkene viser at det funnførende områdenet er på ca. 1700 m2, og dekker store deler av terrassen. Majoriteten av funnene ble gjort i overgangen mellom myr/torv og sand/gruslag og øverste del av sand/gruslag under torven, men det ble også i enkelte prøvestikk gjort funn ned mot bunnen av prøvestikket.
Det funnførende området ligger på østsiden av en bekk, på en terrasse. Terrassen er smal, u-formet og ligger på mellom 11 og 17 moh. Området er naturlig skjermet i øst og vest av bergknauser. Området er også avgrenset i øst av en grusvei. Det kan ikke utelukkes at det funnførende området er noe skadet av anleggelsen av veien. Det funnførende området er avgrenset av negative prøvestikk. De positive prøvestikkene viser at det funnførende området er på ca. 890 m2, og dekker store deler av terrassene. Majoriteten av funnene ble gjort i overgangen mellom myr/torv og sand/gruslag og øverste del av sand/gruslag under torven, men det ble også i enkelte prøvestikk gjort funn ned mot bunnen av prøvestikket.