Helleren ligger inn under en bergblokk. Taket er vannrett. Indre (SSV-lige) rekke er loddrett, litt avrundet i profil. Ø-vegg buer skrått ut. I V fortsetter veggen, men taket slutter. Helleren går langs berget, lengderetning ØSØ-VNV åpning mot NNØ. Berget er bløtt og kalkholdig. En del avskalling sees, den største (og nyeste) på va 0,5 x 0,3 m. Jord i bunnen. Mål: Dybde fra dråpefall ca 1,6 m, h ca 1,3 m, l 4-5 m. På innerste vegg kan tydelig sees en fletting, risset inn med metallspiss. Loddrett, smalner noe av mot høyden. Øverste topp buer noe mot høyre. Mål: h 14 cm, br ved bunnen 2 cm. Minner om ringfletting. På bergflaten sees ellers flere streker. Det er ikke mulig å få system i dem, med mindre de trekkes opp med tusj. Berget er for bløtt til at en kan børste av groing etc. uten å skade strekene. Muligheten for runeinnskrifter kan ikke utelukkes. Påvist i marka av Anders og Nils Yngve Berg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Uregelmessig rund gravrøys, noe uklart markert og utydelig i terrenget pga. tykt mosedekke. Avrundet profil med noe ujevn overflate. I toppen en grunn grop. Dekket av tykk mose, einer og en liten furu. Mål: Diam ca 3,5 m, h ca 0,4 m. Noe usikkert fornminne.
Samlingen har en utstrekning på 28 x 5-6 m, orientert SV-NØ.Lengst NØ ligger røys 1, som er den sikreste gravrøysa. Torvkledd, jordblandet røys. Den SV-lige halvdelen er sterkt rasert og stein er utkastet. D. ca. 4,5 m, høyde i SØ ca. 0,6-0,7 m. Ca. 10 m V for 1 ligger røys 2. Lyng-og mosekledd røys -trolig helst rydningsrøys - oval i formen. D. ca. 3 m, høyde ca. 0,5 m i Ø-del. Ca. 6 m V for 2, ligger røys 3. Lyng-og mosekledd røys - helst rydningsrøys - form som nr. 2. D. ca. 4 m, høyde i Ø ca. 0,8 m
Hustufter funnet ved at det under pløying framkom et kullag med en utstrekning på 19 x 5,5 m og med tykkelse 5-6 tommer. Tidligere grunneier, Kåre Kvål, fortalte at tuftene kunne være 3-4 x 6 m, orientert N-S. De lå hjørne mot hjørne, den nordligste lengst mot V. Mellom hjørnene var en smal passasje. Kvål fortalte at det var mye brent stein på stedet. Konservator Sverre Marstrander var og så på tuftene. Kvål ble bedt om ikke å planere videre noe som de etterfulgte. Området er imidlertid pløyd mark. Kvål opplyste også at tuftene var C14-datert til 3000 år gamle. Ertsaas omtaler i 1963 en gravhaug og et par groper i leira, ca 200 m N for husene på gården. Gravhaugen beskrevet slik (1963): Her har trolig en gravhaug ligget. En pilespiss skal være funnet her. Der haugen har ligger er nu dyrket mark. Lå ved en gammel vei. Her et sted skal også T 14185 (tilvekst 1930) øksehode og jernstykke fra en skjelettgrav fra merovingertiden være funnet. Funnet 1930 i oppløyd jord ca 200 m NØ for husene. Ca 50 m Ø for den antagelige haugen er det, iflg. Ertsaas, under pløying framkommet et par groper i leiren. Gropene var fylt av sand. Hverken kull eller brent stein kunne vises. Området for gravhaugen og gropene kalles Gjeilhaugan.
Rund haug. Godt markert. Haugen ville ha vært godt synlig om man fjernet den tette løvskogen omkring haugen i alle kanter. Flott topparti, med bratte sider i alle kanter. Gress. Større løvtrær ved foten av haugen. Haugen ble gravd i 1957. Funnet flere gjenstander som kunne stamme fra eldre jernalder. Leirkar, spillebrikke, nagler, bronsefragmenter, fragmenter av glass-perle, brente bein. Utgravning v/O.Ertsaas. Mål: Diam ca 22 m, h ca 2,3-3,0 m.
På dragets SV-lige brem, som danner dens V-lige avslutning der terrenget faller av mot SV: Rundhaug av morenejord og stein. Klar, men delvis forstyrret markering. Meget lett synlig. Steile sider. Haugen er sterkt beskadiget ved at den til forskjellig tid har dannet fundament til låvebrufot. Avskåret mot N i forbindelse med tidligere låvebru. Utplanert mot S slik at denne danner en tange ut over haugens opprinnelige utstrekning. I SV-kant fjernet masse og brukt til innkjørsel som går fra haugens V-kant og inn mot midten. Nåværende låvebru har fundament i haugens N-side, her fylt inntil jord og stein. NV-sida virker ganske intakt. Stor jordfast kampestein sees i NV-sida i skjæringen i SV. Bevokst med balsam, gresskledd. Mål: Diam 27 m, h 2-2,5 m fra Ø.
Beskrivelse fra lokalitet:
På en liten åkerholme i dyrkamarka, på et SØ-skrånende svaberg, som strekker seg helt ned til åkerkanten sees 2 tydelige skålgroper. Mål: Diam 5-7 cm, dybde 2-3 cm. I bergets S-ligste del sees en gruppe av små skålgroper, ialt 36. Disse har en maks diam på 2-3 cm og dybde ca 1 cm. Disse gropene er ikke så forseggjort som de 2 førstenevnte. Kan kanskje være laget i nyere tid? (se skisse). Iflg. litteraturen skal det her være ca 10 skålgroper (H. E. Lund 1937). Noe av berget er bortsprengt og groper kan være ødelagt i den forbindelse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Groper tilhørende jordbruksristningstradisjonen. Koordinater: Y: 5475 X: 613525, Høyde over havet: 60 m
ARNSTAD 1: Åkerholmens SØ-side dannes av et jevnt, svakt SØ-hellende svaberg. På et område med utstrekning 5 x 3 m med lengste side langs åkerkanten, et helleristningsfelt bestående av minst 4 tydelige skipsfigurer, 3 sirkulære figurer, 1 geometrisk figur, 6 ubestemmelige figurer og ca 72 skålgroper - derav 2 rekker med 16 og 11 groper i hver. Skålgropene er hovedsaklig konsentrert i feltets V-lige del. Alle figurene er forholdsvis tydelige med bred knakket fure. 2 av skipene er framstilt opp ned i forhold til bergsida. Det V-ligste skip er 85 cm langt, består av enkel kjøl og avrunda stevner. Under dette er skissert båt bred, bud stevn og rettlinja kjøk og 7 tverrgående streker, l 23 cm. Ø for dette et skip med kjøl (brutt linje) og ripe hvorfra 9 tverrgående streker står, l 64 cm. Mellom disse skipene en geometrisk figur bestående av 4 sirkler med skålgrop midt i forbundet med en strek, figuren er tilnærmet kvadratisk 25 x 25 cm. I feltets V-ligste del en sirkulær figur med 3 ufullstendige sirkler. 18 cm. Like Ø for skipsfiguren midt i feltet en oval sirkel med 2 ringer l 25 cm, br 20 m. Lengst Ø en trekantforma figur med 3 skålgroper inni og en omsluttet linje som forsvinner under torva, l 50 cm, br 50 cm. Like opp for denne en lyspærelignende figur l 30 cm, br 24 cm. I feltets øverste, Ø-lige hjørne, en 55 cm lang båtfigur med heltrukken ripe, men oppbrutt kjøllinje, l 55 cm. Like under og Ø for denne, 2 omlag parallelle linjer som bøyer av mot V, l ca 37 cm. Feltet er dominert av groper, og det er bare noen få egentlige figurer. De største gropene er ca 10 cm brede, de minste 1 cm. Fire av de større gropene er omgitt av ringer. Rundt to av disse ringene er det kranser med groper...I høyre del av feltet er det et nett av sammebnhengende linjer som berører enkelte av gropene...Til venstre en fotsålelignende figur (Ser man denne opp-ned, ligner den et menneske med nebbformet hode.) (Sognnes 24.02.88). Hvit åre krysser feltet Ø-V og flere grunne sprekker på feltet (Eva Lindgaard 2002). ARNSTAD 2: 4,5 meter bredt og 3 meter høyt felt, tilnærmet flatt og gjennomskåret av sprekker N-S og Ø-V. På den vestlige delen, som er avgrenset ved et større sprekkesystem, N-S, finner vi flere rader med skålgroper, (enkelte skålgroper er framstilt med konsentriske ringer eller "prikker" (sol?) samt en løkkebåt (opp-ned) og en liten båt av tidlig bronseladertype (kvadratisk i formen, og med mannskapsstreker). I sentrum av feltet (og på en egen blokk av feltet) ligger en firkant med grop-med-ring figurer i hjørnene, på blokken rett sør for denne har det ligget en båt av hjortspringtype, denne ble ikke funnet ved reg i 2002. Den østlige delen av feltet består av båter, 4 av disse står opp-ned, 1 seiler oppover feltet, mens 2 seiler bortover. Alle båtene ser ut til å være ulike fremstillinger av hjortspringbåter. Ellers finnes en rekke spredte groper på denne delen av feltet, noen av disse har en eller flere konsentriske ringer. Det finnes dessuten en liten fotsåle på denne delen av feltet. ca 80 cm øst for firkanten og den tapte blokken med båten (fig 25) mangler ytterligere en blokk, som ligger ca 1 meter lenger ned. Også helt nord på feltet har blokker (3 stk) løsnet fra øvre del båt figur nr 29. Eva Lindgaard 2006: Feltet ligger på toppen av samme bergknaus som felt 1 og 4. Berget er omgitt av gress og torv på alle kanter. Flaten er sterkt oppsprukket, og sprekkene deler flaten i flere mindre deler. Det vokser mose og gress i alle sprekkene. Få sprekker er i konflikt med figurer, det ser ut til at figurene er stort sett plassert i forhold til sprekkene. Figurene er svake, og ses best i skrålys. Planterøtter i sprekkene kan føre til rotsprenging. Nederst på berget er det en stor avskalling av eldre dato. Frostsprenging er en trussel for feltet. På øvre del av berget er avskalling en aktiv prosess. To større biter av berget har løsnet i nedre kant, den ene ligger like nedenfor kanten av berget, men den andre biten er borte. Dette har skjedd i tiden etter 1987, da feltet ble kalkert. Øverst på feltet er det en stor bom og løse biter i tilknytning til denne, i konflikt med figurer. Blant annet er en relativt stor bit av overflaten der figur 29 ligger helt løs. Ved tilstandsvurdering i 2002 lå disse bitene i gresset ved siden av feltet, og er trolig flyttet med hensikt. Bitene bør festes og avskallingskanter sikres med mørtel og lim. Feltet bør derfor dekkes til med tanke på konservering. Berget ligger i bakkenivå og er sterkt utsatt for slitasje. Ettersom konserveringsmetoder fortsatt er under utprøvning, kan langsiktig tildekking være et alternativ for feltet, for å unngå flere skader og trakk. Feltet er ikke egnet for tilrettelegging, men har interessante motiver og har stor vitenskapelig verdi. (M. Wrigglesworth, 2004). ARNSTAD 3: Ikke gjenfunnet. Består ifølge Eva Lindgaard enten av en falsk ristning eller en usikker mulig jordbruksristning (personling meddelelse 02.01.2007). ARNSTAD 4: Felt 4 ligger på et en relativt glatt og avrundet bergflate, og er omgitt av vegetasjon på alle kanter. ca 13 båter finnes på feltet, mens ca 24 større og en rekke mindre skålgroper finnes. Enkelte figurer ser litt "rufsete" ut i kanten, spesielt båtene øverst på feltet, og flere skålgroper er ujevne i kanten, og ikke sirkulære. De fleste båtene ser ut til å seile øst-vest, samme retning som 4 sprekkesystemer på feltet også løper. De to nordligste båtene ligger oppå hverandre, en er opp-ned, og seiler i en litt annen retning enn de øvrige. ved disse to båtene har to store skålgroper dessuten konsentriske sirkler. Sprekker krysser berget på skrå, men er i liten grad i konflikt med figurene. Det vokser vegetasjon i enkelte sprekker. Flaten er dekket av mose og i kantene vokser torv innover feltet. Som for de andre feltene er det største problemet at vegetasjon vokser innover feltet og dekker det. Figurene er ganske dype og tydelige, men er vanskelig å se på grunn av mose, som imidlertid er relativt løs og lett å fjerne.
Rundhaug, ganske godt synlig. Dårlig markert. Går nesten i ett med den naturlige forhøyningen den ligger på. Toppet, litt avflatet profil i SØ. Gressdekke, omkranset av større og mindre løvtrær. Relativt tett vegetasjon. I toppen er haugen litt nedgravd med en firkantet fordypning (ca 1 x 1,5 m og 0,30 m dyp), gjort i nyere tid. En del raskmaterialer ligger slengt på haugen. Mål: Diam ca 8 m, h 0,8-1,0 m.