Steinalderlokalitet. Da vi var der den 23.06.99, fant vi et par kvarts- og ett kvartsittavslag åpent i dagen rett ved stien. Den 16.07.99 fant vi 2 avslag i flint og en flintbit med knusespor på omtrent samme sted. Funnene ble samlet inn. Det lå også noe skjørbrent stein i stien.
Steinalderlokalitet. I den største åpen gruslomma, ca 20 x 20 m, fant vi 3 avslag i flint den 23.06.99, den 16.07.99 fant vi to kvartsittavslag og et avslag i kvarts på samme sted. Funnene ble samlet inn. Det lå også noe skjørbrent stein der. Det ble ikke tatt prøvestikk.
Steinalderlokalitet. Det ble funnet 7 avslag i en grå, tabulær kvartsitt. Funnene ble gjort innenfor et område på 1 x 1 m, i den vegetasjonsfrie stien. Funnene ble innsamlet. Det ble ikke tatt prøvestikk.
340 g og 53 m fra ID 031356 (K2): K3: Drevgrav, lengde NØ-SV 10 m, dybde 0,5 m. Grop med tvm. 1 m ved SV-enden. Ved kontrollen 13.10.2000 heter det: Tjæregrøft med orientering NØ-SV som er anlagt i helling. Renna er 10 m lang og omlag 1,0 m bred, indre mål. Dybde 0,5 m. Grøft og voller som ligger på begge sider av selve renna er tydelige. Ved å stikke med jordbor ble det påvist rikelig med fettholdig trekull. Klart markert tilnærmet sirkulær grop som måler om lag 1,0 m ligger i nedkant av tjæregrøfta. Gropas funksjon må være oppsamling av tjære. En oval grop ligger ved tjæregrøftas midtparti, NV for denne. Denne gropa måler 1,0 m xx 1,5 m.
Sørheim: "Under grøfting i nytt industrifelt var man i 1980 kommet over en plankeveg i ei myr. Ca 20 cm ned i eit Ø-V gåande myrdrag i eit N-hellande terreng lå det halvkløvingar tett inntil kvarandre. Dei var kutta i endane med økslengde ca 1,4 m og breidde 15-20 cm. Enkelte hadde mindre innhugne hakk i siden. Det var tatt opp 12 halvkløvingar. Eg kunne ikkje finne fleire ved stikking med jordbor. Det ble heller ikkje påvist lunner. Halvkløvingane må ha lagt på tvers i ein NV-SØ gåande sti. Denne fant eg ikkje fleire spor etter". (Helge Sørheim, 17/II.1981). Kavelvegn ligg i ei myr som no er overfylt med masse av grunneigaren.
Ved registreringa vart det funne åkerreiner, rydningsrøyser, eit båtopptrekk, ei gravrøys, eit trappeanlegg og kolmiler. Ved seinare undersøkingar er det dessutan funne tre hustufter som ligg på ein nord-sør gåande bergrygg på Øyjorda. Vidare har pollenundersøkingar gjort det mogeleg å påvisa garden sine slåttemarker. Heile øydegarden sitt innmarksområde med tun, åkrar og slåtteland tykkjest etter dette å ha ei utstrekning på kring 650 x 200-250 m og omfattar i alle høve dei sørlegaste 2/3 av den austlege delen av Lurekalven. Åkerreinene som vart registrerte, ligg i solvende skråningar og oftast er dei avgrensa av myr og småknausar. Dei små rydningsrøysene ligg alle utanfor åkerarealet og i regelen inntil jordfaste steinar. Båtopptrekket ligg nede i Florsvika og markerer seg ved to parallelle steinrekker ovanfor fjøresteinane.
Registrering i forbindelse med Møreaksen april/mai 2015 kunne dokumentere 4 røyser innenfor et gravfelt. Oppdatering kommer.
Røys 3: Røysa er 12 m i VSV-ØNØ og 10 m i SSØ-NNV. Den er mykje overgrodd av lyng og det veks bjørketre på røysa. Noko stein er oppe i dagen som er på 25-60 cm. I SV-lige del er det eit utkast, søkket er på 1 m, søkket i SSØ-NNV er 3,5 m.
Steinalderlokaliteten har opprinnelig ligget på en tange omkranset av en lun vik i øst og en grunn fjordarm i vest. Lokalitetsarealet er i dag terrengmessig avgrenset av åsryggen i nord og åkermark i øst og vest. Kun 2 av 6 prøvestikk var positive.
Funn i skjæring ved åkerkant. Lokaliteten ligger på en slak flate, på moreneavsetningens høyeste punkt, i overgangen mellom åkermark og utmark, rett V for traktorveien mot Ramsåsen. Størrelse: usikker; lokaliteten faller muligens sammen med en annen registrert lokalitet CH 026-5-4/48.