Lengst i N: 1) Bautastein av skifer. Den er sekundært plassert og ligger på torven. L: 4 m, br: 1 m i foten og 0,4 m i toppen, tykkelse: 0,2 m. Kant i kant:2) Bautastein av skifer. Den er sekundært plassert, men er i dag tildels overtorvet. L: minst 3 m, br: 0,5 m i toppen, tykkelse: 0,2 m. 3 m SSV for bautasteinene ligger en potetkjeller felt inn isandvollen. Den er bygd opp av tørrmurte skiferheller.
Gravrøys, rund. Delvis bevokst med lyng, einer, furu, gran og mose. Endel stein syner i dagen, D: inntil 1/2 m. Klartmarkert og tydelig i terrenget. Avflatet på toppen og utkastet mot SØ. D: 9 m, H: 1 1/4 m. I følge B.Myhre er det ca. 30 m NØ for røysa, en liten røys som minner om en rydningsrøys. I dette området ligger det i dag flere store ansamlinger med stein som ifølge grunneier er ryddet i nyere tid.
Gravrøys, rest. Uklart markert, tydelig i terrenget. Gresskledd. Avskjæres av traktorvei i S, hvor hele haugen er fjernet. Kun N og NV del er tilbake. Avflatet og utkastet, og med flere store nedgravninger. Påført kvist og avfall. S-del brukes som lagringsplassfor landbruksredskaper. I følge Helliesen skal haugen i 1898 ha vært 19,5 m. i diameter og 0,7 m. høy. De samme målene hadde haugen ved ØK- reg i 1958. Gjenværende del: VSV-ØNØ: 16 m. SSØ-NNV: 8 m. H: inntil 1/2 m.
Steinalderboplass. Plassen ligger i en liten SØ-vendt helling og inntil en bergknaus i SV. I flg. P. Haavaldsen er boplassområdet ca. 10 x 15 m. Ved prøvestikk ble det under et 30 mm. tykt humuslag funnet et 5-10 cm. tykt kulturlag. I et av prøvestikkene ble det funnet et flintavslag i kulturlaget. Aksj.nr. 1983/55 III.= S10730
Lengst ØNØ: 1: Gravrøys, rund. Uklart markert og tydelig i terrenget.Gressbevokst. Mye stein syner i dagen. Utkastet mot NV og SØ, og avflatet på toppen. D: 8 m, H: 1 m. Kant i kant od VSV for 1: 2: Gravrøys, rund. Uklart markert og tydelig i terrenget. Gressbevokst. Mye stein syner. Fjell stikker frem i SØ. Uklaravgrensning untatt mot SØ. Avflatet på toppen. D: 9 m, H: fra 0,2 m til 1/2 m.
Bautasteiner. Lengst S: 1: Reist stein. Inskripsjon 0,5 m fra toppen: 1900. H: 3,5 m, B: 0,4-1 m, Tykkelse: 0,2 m.1 m V for 1: 2: Reist stein. H: 2 m, B: 0,4-0,8 m, Tykkelse: 0,2 m. 1 m Ø for 1: 3: Reist stein. H: 1,7 m, B: 0,3-0,8 m, Tykkelse: 0,4 m. I følge Helliesen skal det ha vært to bautasteiner i et steingjerde. Ifølge Myhre skal det også ha vært enda en bautastein i et steingjerde i samme område. I dag er alle tre blitt reist i en liten hageflekk mellom en garasje i S, og et steingjerde og Goaveien i N.
Røysa, som er kalla Dronninghaugen (knapt noko gamalt namn ifølgje Per Fett), er om lag 10 m i tverrmål og om lag 0,5 m høg, men er vanskeleg å avgrensa frå knausen ho ligg på. Røysa er heilt tilgrodd av grastorv. På toppen av røysa er det no innreidd sitjeplassar i eit gamalt krater som gjekk til berget. Veggene i krateret er avgrensa av tørr mur samanfuga med støyp. Muren er jamnt over 60 cm høg. "Rommet" er 3,5 x 2,5 m vidt orientert NO-SV.
På toppen av berget: 1) Gravrøys, rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Overtorvet, men enkelte stein syner. Svært avflatet og omrotet i hele midtpartiet. D: 23 m og h: 1 m.15 m V for 1): 2) Bautastein, bredsiden orientert NNV-SSØ. Avtar noe i lengde retningen. L: 2,5 m, br: 60 cm og tykkelse: 25 cm. Bautasteinen er plassert i en lav gravrøys:3) Gravrøys, rund. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Overtorvet, men enkelte stein syner. D: 5,5 m og h: 1/4 m. I flg. Helliesen sto der 2 bautasteiner med ca. 30 m avstand. Den ene av disse er fjernet:4) Bautastein, fjernet. I flg. Helliesen:L: 3 m og br. 0,8 m. Denne ble i flg. B.Myhre fjernet i ca. 1908, og skulle da blitt anvendt i en brønn. I flg. Helliesen lå der tidligere en liten gravhaug i SV kant av gravrøys 1):5) Gravhaug, fjernet. I flg. Helliesen ble den fjernet i ca. 1855. Det ble funnet et gravkammer, som inneholdt urner, et spyd og et økseblad av jern samt noget mask, alt ble ødelagt og er tapt.