4. Ca. 15 m nord av gjerde 5 røysar tett i einannan. a) 7 m i diam. 1,70 m høg til kanten av minekrater i midten. b) Lita røys, 5 m i diam., vest for a). Ca 3 m langt gravkammer utgraven til boten ( Skytestilling)c) Tre liknandene røysar tett nordanfor.
Mila er 2 m i tverrmål og 0,4 m djup. Mila vantar ein markert voll. Kolmila er grasdekt og noko uryddig i forma då torva er noko tuete. Mila er difor uklårt markert, men syner godt i lendet.
3. Eit par hundre meter aust for husa på bnr.3, i marka ved regjemynnet, ligg ein skadd gravhaug ca. 15 m i diam. 1,5 m høg. I midten merke etter gamal graving.
9. Ut for Toppaland ligg 15-20 små steinhopar av ugrei form, kanskje er det gravhaugar. Dei er å kalla jamne med overflata. Mellom Toppaland og skiftet i N mot Grødaland er ingen røyser å skilja i strandsteinane.8. Lokaliteten på brotet et par hundre meter NV for husa på bnr.6 blir kalla Toppaland. Der det nå mest alt er oppdyrka. I ein udyrka teig på Nøre Toppaland ligg rest av ein haug, 10-12 m i diam. og 50-60 cm høg. Kongsvegen er innskoren i vestre kant.
På brotet mot Åno og dei nordre nausta mot N. Varhaug like i nord av vegen til nausta (Sjoarvegen) ligg ein stor grushaug som some kaller Sjoarhaugen, andre Skyarhaugen. Han ruvar stekt i landskapet. Kanskje, men tvilsamt, gravhaug på toppen.
I Engjo SV for den gamle åkeren Flodo er det et merkje etter eit gamalt tilgrod gardfar SV for husa på bnr.2. I heller storsteinet lende sør for (X4:1) og nord for (X4:2) opptak krøkjer det seg frå stein til stein oppover bakken.
Tundhaug, litt utflytende mot Ø, forøvrig klart markert og tydelig i terrenget. Flatt avrundet profil, bygd av jordmasser. Det er tatt endel grastorv av toppen, forøvrig virker den urørt. Bevokst med grass. D. 8 m, h.0,5 m
Anlegget består av 2 hustufter, geil, gardfar, 3 sikre gravhauger, minst 4 åkerreiner, 1 mogleg brunn og minst 40 rydningsrøyser.Tuftene ligg på lag midt i området, 9 m frå kvarandre. Den nord-legaste er orientert VNV, er ca 26 m l. og 6-8 m br. Ho er delt i tre rom med 6, 6-7 og 8 ms innvendig lengde. Veggvollene er jamnt over ca 2 m br. V-enden ligg høgare enn A-enden som endar i ein bratt reinkant. Tufta er der noko tvilsam. Det er kanskje spor etter to døropningar i S-veggen.Den sørlegaste tufta er ca 9,5 m l. og 5,5 m br. med 1,5-2 m breie veggvoller og ein mogleg døropning i A-enden av N-veggen.Midt mellom dei to tuftene ligg ei 0,5 m vid pøyla med nokre steinar i N-kanten som kanskje har vore brunn.Frå V-hjørnet av den minste tufta går det ut ein 75 m l. geil mot VSV som i ca 3 ms br. har flata ut det elles skrånande terrenget.Geilen går i ein heller rett vinkel over i eit N-leg og eit S-leg gardfar, ca 1,5 m br. og 0,2-0,3 m h. Det S-lege gardfaret let seg fulgja ca 75 m SSA-over til eit myret område og det N-lege ca 200 m NNA-over til eit stykkje nede i den bratte N-skråningen av morenen.VNV frå tuftene, inntil det N-lege gardfaret ligg ein 8 m br. og 0,5 m h. gravhaug. Mellom dei to tuftene, ca 4 m SV for den minste, ligg to gravhauger, 5 m br. og 0,3 m h. vel 1 m frå kvarandre.Både ovenfor og nedenfor (mot S) tuftene er det fleire tydelege åker-reiner, eit par opp til 2 m h.Elles ligg det spreidd minst 40 rydningsrøyser over heile morenen, like ned til myra ved Flassabekken. Ved fylkeskommunens befaring i 2005, ble det i nedre kant av åkerrein registrert flere nye kulturminner. Minst 13 store rydningsrøyser, 2,5-6 m i diam., runde el. ovale, synlig stein, delvis overgrodde. Flesteparten ligger umiddelbart innenfor avgrensningen av innmarken til gårdsanlegget. I tillegg rydningsrøyser spredt rundt på markene. To gardfar, opptil 2 m br., synlig stein, delvis overgrodd, utkasta stein, forsvinner i sør mot vei.
Lokaliteten ble kontrollregistrert av Rogaland fylkeskommune høsten 2016, hvor samtlige enkeltminner ble innmålt.
Ny befaring april 2019: Der finnes flere røyser innenfor lokalitetens nordøstlige del, sør og vest for landbruksvegen. Flere av disse er synlig på LIDAR-data. Der finnes også flere åkerreiner innenfor feltet som ikke er målt inn. Røysene og åkerreinene vil bli målt inn ved anledning.
Den nordre funngrupperinga omfattar ei innhegning og ei tuft som til saman dekkjer eit 37 x 26 m vidt område som er orientert NNV-SSO. Steinstrengene som markerer innhegninga inneheld i dag stort sett berre eitt lag med steinar, men her og der ligg det framleis eit par omfar. Den søre strengen i innhegninga går over jamn grasbakke, den vestre ligg på ein låg bergrygg og den austre går langsetter kanten på ein avsats, som ligg noko høgare i lendet. Det er i dag ikkje mogeleg å påvisa den nordre strengen i innhegninga. Her ligg det derimot ei tuft. Tufta er 16 x 5 m vid, orientert VSV-ONO, og ho er bygd slik at austre veggen går i flukt med austre strengen i innhegninga. Mellom den vestlegaste delen av tufta og vestre strengen i innhegninga vert det følgjeleg ei opning i innhegninga i ei lengd av 10 m. Av veggene i tufta står framleis austveggen med fem fint oppmura omfar, nordveggen er like eins klårt markert, medan sørveggen berre har fundamentsteinane i austre del og vestveggen er heilt borte. Om lag 1 m innfor austveggen går ei mogeleg dreneringsgrøft, dekt av heller, tvers over tufta. På begge sider av den austre strengen i innhegninga ligg det fleire steinpakningar. Ein eller fleire av desse kan mogeleg vera spor etter tufter.Knapt 30 m SSO for denne grupperinga går restane av ein steingard på tvers av terrassen. Steingarden strekkjer seg vidare oppetter fjellsida gjennom ei klyngje med høge grantre.