Eldste omtale av en kirke på (gnr. 12) Vestabø er i 1425 (Sanda kirkiu, DN IV:826), men prest ved kirken nevnes allerede i 1311 (sira Þorgæir a Sandom, DN IV:90), og fra kirken er bevart et krusifiks fra rundt 1200 (Lærdal 1979:16).
Registrering a972: Kyrkjegard. Trapesforma og orientert NV-SØ med smal- esteenden mot NV. Omgitt av steinmur på alle kantar, unntatt mot NØ der den er avrensa av svære kantsstilte heller. Den gamle stavkykja som sto her vart riven og ny kyrkje bygd 1814. Denne kyrkja vart riven i 1904. Den nye kyrkja vart bygd på høgda ca 300 m lenger mot NV. Ein fallosstein står ca 11 m NV for SØ-kyrkjegardsmur. Den er av gråleg kvartsitt ogstår med basis opp. Her er avslått eit stykke, slik at den vanskeleg kan stå i rett stilling. D. ved basis 0,38 m, største d. ca 0,52 m, h. ca 0,45 m. Ca 11 m V for fallossteinen og 1,5 m frå SV-kyrkjegardsmur står eit kors uthogd av ei helle. Det skrår ca 15 mot VNV. H. 0,75 m, br. ved marka 0,30 m, br. i toppen 0,32 m, br. over armane 0,47 m,tjukkleik ca 0,07 m. Korset er nokså klosset utført. På NØ-sida av kyrkjegarden står eit 1,2 m høgt kors, danna av skiferhelle, ca 0,03 m tj. Det bærer tydeleg preg av å vera ein etterligning av dei mange jernkorsa frå 1800 talet. Ved kontroll 18.9.1991 var kirkegarden planert. Fallossteinen og stein-korsa var flytta. Seinere er de midlertidig oppbevart på det gamle meieriet i Sandeid.
Rest av rundhaug. Uklart markert og lite synlig. Gresskledd uten synlig stein. Avflatet på toppen. En bjørk står i NØdel. Utgravet i 1924 ved J. Petersen. Ingen funn. D. ca 11 m, h. 0,4 m.
Lengst i SØ:1) Heller, dannet under utoverhengende berg. S-vendt og åpen i i lengderetningen. Godt synlig fra S og SV. Terrenget utenfor helleren skrår bratt nedover mot SV. Her vokser einer og hassel. Golvet i helleren er flatt og skrår noe oppover mot V. Det beboelige området er ca. 8 x 5 m, orientert Ø-V. L. ca 20 m, største br. 9 m, h. i dråpefallet 5 m.Like NV for 1 og rundt hjørnet: 2) Heller. V-vendt og godt synlig fra V og SV. Åpen i lengderetningen. Terrenget utenfor helleren skrår bratt nedover. Her vokser frukttrær like inntil åpningen. Golvet er dekket med flere store steinblokker og bevokset med gras og bregner. I N avgrenses helleren av en stor steinblokk. L. 8 m, br. 4m, h. i dråpefallet 4-5 m.
Anlegget består av 2 hustufter, 4 gravhauger, gardfar og åker-reiner. Tuftene ligger i skogen. Den ene er orientert VSV-ØNØ. Den er uklart markert og lite synlig. Mosekledd og bevokst med grantrær. Tufta heller mot VSV. Veggene virker svært omrotet, særlig VNV langvegg. Her ligger steiner, til dels store, i dagen. I VSV-enden ligger tre heller. Her skal det ha vært engrop som en slags kjeller. Tufta har åpen gavl mot VSV. ØNØ-ende synes ned- senket i bakken. Veggenes br. ca 1,5 m, h. innvendig 0,2-0,7 m. L. 18 m, br. 6 m. Kant i kant med ØNØ-del av denne ligger den andre tufta, orientert N-S. Den ligger ca 1 m høyere opp i terrenget og på tvers av bakkehellingen.Uklart markert og lite synlig. Mosekledd og bevokst med grantrær. Veggene er også her svært uryddige og deler av dem er muligens fjernet. Murenes br. 1-2 m, h. 0,1-0,5 m. L. ca 11 m, br. ca 6 m. På høyden NØ for tuftene ligger 4 rundhauger. De er uklart markert og lite synlige. Få synlige steiner. Bevokst med lyng og mose, bjørk og furu. Virkerurørte. D. 6-8 m, h. 0,4-0,5 m. V for og nedenfor tuftene ligger åkerreinene i terrasser helt ned til Birkelandsvatnet. De går i bue på tvers av skråningen i retn. N-S. L. inntil 110 m. H. varierer fra 0,5 til 2,5 m.
Ved befaring med AM og Rfk februar 2014 ble deler av gårdsanlegget målt inn. Beskrivelsen til Hafver passer ikke helt til det som da ble observert/innmålt. Trolig noen feil i Hafners himmelretninger. Ved befaring mai 2015 ble vestlige deler, øst for vegen gjennom områddet, målt inn. Det finnes mindre dyrkningsflater og - reiner i hele skråningen. Områdene sør og i nord i gårdsanlegget er ikke befart for innmåling. Det ble klart på befaringen at gårdsanlegget strekker seg inn på naboeiendommen mot øst (gnr. 84, bnr. 1). Her ble det observert flere grav- og rydningsrøyser i den østvendte skråningen.
Ved befaring av Rfk januar 2016 ble ytterligere 11 kulturminner registrert og kartfestet (fra nr-37-48)
Rund kolmile. Klart markert, men lite synlig. Heilt graskledd. Ligg som ei grop i bakken. D. ca 1,5 m, dybde 0,4 m. Utenfor mot SV ligg ei halvsirkelforma voll, br. 1,5 m, h. 0,5 m.
32 skålgroper på en flat helle. Hellen er orientert NØ-SV. L. 2,6 m, br. 2,2 m. Gropene er klart markerte og godt synlige. En av gropene er oval, de andre runde. Den ovale er omtrent midt på hellen, 1. 9 cm, br. 3 cm og dybde 1,5 cm. To av de runde er svært dype, 4 og 5 cm. Ellers har skålgropene d. 2,5-8 cm, dybde 0,5-5 cm.
Rundrøys. Uklart markert og lite synlig. Delvis gress- ogmosekledd med mye synlig stein. Bjørk og pil i V. Svært omrotet, særlig V-halvdel der mye stein er tatt til bygging av to små hus. Et i SV og et i N. D. ca 9 m, h. 0,5 m.
Røysa ble målt inn med CPOS i september 2018. Innmålingen er noe usikker da det var tett skog og kratt som påvirket satellittmottakene.
Rundrøys. Uklart markert og mindre godt synleg. Graskledd med nokre få og små busker av raun. Utgravd i midten der nokre steinar syner. D. ca 10 m, h. ca 1 m.
Bautastein. Orientert ØNØ-VSV. Godt synleg. Steinen er naturdanna,men nedre 2/3 av Ø-kant er tydeleg tilhogd. Avsmalnande mot toppen. H. 2,25 m, størte br. ca 0,57 m, tykkelse ca 0,25 m. Steinen står på ein 0,5 m h. sokkel av betong som er støypt direkte på fjell. Steinen vart attreist av Åmfolket ca 1966. Den hadde då lege nede sidan ca 1830. I lengre tid låg den i ei naustmur ved Åmsosen. Før den tid låg steinennede ca 13 m VNV for staden der den er gjennreist. På staden er nå ei grop etter sandtak. Andreas Ohm fann ein heil del trekol her. Det var bestefar hans som hadde nytta steinen i naustmuren.
Rundhaug. Delvis klart markert og godt synlig. Gresskledd med enkelte synlige stein. Jordfaste stein i S, SSØ og Ø. Det er brent bål påtoppen av haugen, hvor der er en liten forsenkning. En furu i Ø og en i S. D. ca 7 m, h. ca 0,7 m.