Røysa er uregelrett i forma, 29 m lang, vel 9 m brei, endane er tverre. Stadvis er røysa over 1 m høg. Røysa er noko utkasta i sør, men formleg er den i hovudsak inntakt. Ein del nyare tids forstyrringar er gjort i samband med leik, som til dømes oppmuring inne i røysa. Rett nord for røysa er det og laga til eit leikehus/mur truleg med stein frå røysa.
Røysa er 11 - 12 m i tverrmål og vel 0,5 m høg. Ho ligg delvis i skrånande terreng og noko stein er tatt frå den, men den framstår likevel som rimeleg intakt.
Frå Per Fett: Bautastein i trekantrøys (Skonvig nr. b, Christie nr. p, Stuwitz nr. 2), 4,25 m høg, 80 cm brei, 20 cm tjukk, flatsidene mot NO og SV. Trekantrøysa er borte, ho hadde sider på 23 skr. (14 m) og oddane synest ha peika mot O, NV og SV. Bilete: Christie 1824 b.
Røysa er kring 20 m i tverrmål, opp til 4 m høg og bygd av 0,1-0,6 m store steinar/blokker som er sterkt tilgrodde av mose og lav. Røysa er noko utkasta i O g SO. Det veks lauvtre langs kantane av røysa og også litt lauvtrekratt innover mot sentrum av henne.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haugen som vert kalla "Smalhaugen", er kring 8 m NO-SV og 6 m NV-SO og opptil 1,5 m høg. Det er berre søre og austre del av haugen som står att. Haugresten er heilt tilvaksne av gras- og mosetorv og et veks ein del lauvtre på han. I nordlege del av haugresten er det kasta innpå rydningsstein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Muligens er det dette gravfunnet som kjem frå Smalehaugen: "Gravfund fra folkevandringstiden fra Skeie, Kvinherred sogn og pgd. Søndre Bergenhus amt. Skaar av et spandformet lerkar av temmelig tykt gods; lermassen er blandet med glimmer. Form og ornering er nærmest lik Rygh fig. 370, kun med den forskjel at der mellem de lodrette staver, her tegnet med et firedobbelt linjebaand, er trukket sammenhængende bølgelinjer (ikke siksakmønstre som paa nævnte figur) utført med samme firtandete stempel hvormed stavene er tegnet. Størrelsen kan ikke maales. Fundet ved rydning av en liten haug, hvorfra der tidligere var tat en del sten til gjerde. Lerskaarene fandtes under nogen sten med litt kul og aske. Gave til museet av hr. lærer Arne Stuland, Rosendal". (B6136). Fett viser også til tapte funn, eit sverd, ei øks, eit bissel og ei mengd kvit flint, visseleg skulle komma frå denne haugen.
Røysa er kring 8 m i tverrmål VSV-ONO og kring 5 m i tverrmål NV-SO. Ho er svært utkasta og omrota. På berget VSV for røysa ligg det spreidde steinar/blokker som no delvis er tilgrodde av mose, lav og kratt. Langs kantane ar røysa veks ein del furutre og einer.
Røysa som blir kalla "Langerrøyso", er kring 45 m lang NNV-SSO, 6-8 m brei og opp til 1 m høg. Ho er bygd av 0,1-1,0 m store steinar/blokker som for ein stor del er tilgrodde med mose. 6 m frå nordre kant av røysa ligg ei ca. 1 m lang helle i eit grunt søkk. Breidda på hella er vanskeleg å avgjera avdi ho står på skrå ned i røysa. 11 m frå nordre kant av røysa er det eit kring 8 m. langt, 2 m vidt og opp til 0,75 m djupt søkke. I søkket står det ei ca. 2 m lang, 0,8 m brei og 0,1 m tjukk helle på kant. Hella kan ha utgjort austre langveg i ei kiste. 2 m frå søre enden av røysa er der eit søkk som er kring 1,6 m langt, 0,5 m breitt og opp til 0,7 m djupt. Ved nordre kant av søkket ligg det to heller. Røysa har elles fleire sår og ser ut til å vera noko omrota. Det veks lauvtre og einer på røysa. Frå Aksdal, 2004: Grunneigar rydda i 1996 skog og kvist i området og fornminnet var svært godt synleg. Nokre år seinare er situasjonen slik at oppskotet har vokse tett og røysa ikkje er til å sjå lenger.
Fornminne: Tuft, den er ei rektangulær nedgraving, ca 4 x 5-6 m, orientert øst-vest. Har utydelige veggvoller. Antydningene til voll er sterkest i øst. I vest-nordvest går det en sti/dyretråkk som kan ha forstyrret en eventuell voll.
Røysa er kring 15 m i tverrmål og kring 1 m høg. Ho er klårt markert, bygd av kanta, nakne steinar/blokker, 20-50 cm store. I vestre kant står ei eik. I midten er det eit grunt søkk, der det i austre kant ligg ei helle på skrå. Elles er røysa noko omrota.