Beskrivelse fra lokalitet:
tiln. trekantet, flat røys ("steinlegning") av kompakt bruddstein, rundkamp
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lagt direkte på berget: Tilnærmet trekantet, flat røys ("steinlegning") av kompakt lag bruddstein, enkelte større rundkamp. Lengste spiss mot Ø. Dårlig synlig. Urørt. Sparsomt mosedekke. Mål: L (2 langsider) 2,25 m, Br (tverrende= kortside) 1,25 m, H 0,20-0,25 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
låg røys, restene av rund, flat røys av kompakt
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Restene av rund, flat røys ("steinlegning"), av kompakt lag bruddstein. Lagt direkte på berget. Dårlig synlig. Deler av midtpartiet bevart, ellers alt fjernet. en del løsstein på berget mot SV - N. Spredt mosedekke. Mål : (Antatt tidligere mål) d 2 - 2,5 m. Mål : (Ved befaring) d 1 m, h 0,10m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Boplass, registrert med 9 positive prøvestikk (1985), samt rester av ildsteder i ulike nivåer, påvist ved testundersøkelse i 1987. Hoh. ca. 10-15 m, sannsynligvis yngre steinalder / bronsealder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fornminne avm. på flybilde, men data om hva dette er mangler.
Bautastein. Har opprinnelig vært 2,3 m høy og stått på toppen av gravhaug. Er nå ca 0,5 m høy og alle synlige spor etter denne og eventuelt andre gravhauger i nærheten er fjernet. Slik den står nå ble bautasteinen satt opp av en nabo på 1990-tallet i nærheten av der den sto tidligere. Bautasteinen og den aktuelle gravhaugen ble påvist av Vitenskapsmuseet under en registrering i 1971. I følge opplysningene fra den gang lå haugen i kanten av terassen lengst mot S på Valabakken, ca 250 m NØ for Ø-hjørne av Namdal Yrkesskole, og ca 200 m VNV for V-hjørnet av låven på Høknes gård. Haugen ble beskrevet som en rundhaug av grusblandet humus, som var ganske tydelig i omgivelsene. Den ble lokalt kalt «Stortua», og i følge Jorun Høknes skal det "for lenge siden" ha vært flere hauger sør og vest for denne. Haugen var overpløyd og tilsynelatende veldig rasert. Dette skyldes trolig at den var utgravd for lang tid tilbake (se nedenfor). Haugen ble beskrevet som 11 meter i diameter og 1,5 meter høy. Bautasteinen var 2,3 meter høy og lå veltet ved haugen. Representantene for Vitenskapsmuseet gjenreiste bautasteinen ved haugen, der den og haugen ser ut til å ha fått stå i fred til 1994. Da ble området frigitt ved en glipp og bebygd. En nabo fant en rest av bautasteinen i massene etter at stedet var jevnet ut med bulldozer, og satte den opp like ved der den hadde stått før. Bautasteinen ble innmålt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med en arkeologisk utgravning på Høkneslia i 2013. I 1881 fikk Vitenskapsmuseet for øvrig inn noen gjenstander i gave fra forstkandidat Anders Juel (1852 – 1926). De var funnet i en stor gravhaug på Høknes, og oppe i haugen lå også en over to meter lang bautastein. Det dreier seg altså med stor sannsynlighet om samme haug og samme bautastein. Haugen var på den tiden beskrevet som bestående av jord og store kuppelsteiner, og var 12,5 meter i diameter. Funnene var en spydspiss (T2668), en samling klinknagler (T2669-1), rester av et sverd eller et økseblad (T2669-2), en flintbit (T2669-3), og noen fragmenter av brente bein (T2669-4). Funnene viser at det dreier seg om en mannsgrav fra yngre jernalder, og klinknaglene kan kanskje tyde på at mannen ble begravd i en båt. Og i tillegg fikk han altså en monumental bautastein på haugen. Samtidig med at denne haugen ble gravd ut ble det også gravd i en annen stor haug «med en mængde store stene», hvor det bare ble funnet brente bein og kull. Det ble også opplyst om at det var flere runde hauger på Høknes, og en meget stor langhaug, «som dog maaske er en naturlig dannelse».
Bautastein. Har opprinnelig vært 2,3 m høy og stått på toppen av gravhaug. Er nå ca 0,5 m høy og alle synlige spor etter denne og eventuelt andre gravhauger i nærheten er fjernet. Slik den står nå ble bautasteinen satt opp av en nabo på 1990-tallet i nærheten av der den sto tidligere. Bautasteinen og den aktuelle gravhaugen ble påvist av Vitenskapsmuseet under en registrering i 1971. I følge opplysningene fra den gang lå haugen i kanten av terassen lengst mot S på Valabakken, ca 250 m NØ for Ø-hjørne av Namdal Yrkesskole, og ca 200 m VNV for V-hjørnet av låven på Høknes gård. Haugen ble beskrevet som en rundhaug av grusblandet humus, som var ganske tydelig i omgivelsene. Den ble lokalt kalt «Stortua», og i følge Jorun Høknes skal det "for lenge siden" ha vært flere hauger sør og vest for denne. Haugen var overpløyd og tilsynelatende veldig rasert. Dette skyldes trolig at den var utgravd for lang tid tilbake (se nedenfor). Haugen ble beskrevet som 11 meter i diameter og 1,5 meter høy. Bautasteinen var 2,3 meter høy og lå veltet ved haugen. Representantene for Vitenskapsmuseet gjenreiste bautasteinen ved haugen, der den og haugen ser ut til å ha fått stå i fred til 1994. Da ble området frigitt ved en glipp og bebygd. En nabo fant en rest av bautasteinen i massene etter at stedet var jevnet ut med bulldozer, og satte den opp like ved der den hadde stått før. Bautasteinen ble innmålt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med en arkeologisk utgravning på Høkneslia i 2013. I 1881 fikk Vitenskapsmuseet for øvrig inn noen gjenstander i gave fra forstkandidat Anders Juel (1852 – 1926). De var funnet i en stor gravhaug på Høknes, og oppe i haugen lå også en over to meter lang bautastein. Det dreier seg altså med stor sannsynlighet om samme haug og samme bautastein. Haugen var på den tiden beskrevet som bestående av jord og store kuppelsteiner, og var 12,5 meter i diameter. Funnene var en spydspiss (T2668), en samling klinknagler (T2669-1), rester av et sverd eller et økseblad (T2669-2), en flintbit (T2669-3), og noen fragmenter av brente bein (T2669-4). Funnene viser at det dreier seg om en mannsgrav fra yngre jernalder, og klinknaglene kan kanskje tyde på at mannen ble begravd i en båt. Og i tillegg fikk han altså en monumental bautastein på haugen. Samtidig med at denne haugen ble gravd ut ble det også gravd i en annen stor haug «med en mængde store stene», hvor det bare ble funnet brente bein og kull. Det ble også opplyst om at det var flere runde hauger på Høknes, og en meget stor langhaug, «som dog maaske er en naturlig dannelse».
Beskrivelse fra lokalitet:
rund steinlegning av middels bruddstein, enkelte r-kamp
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I kanten av bergplatået mot S: Rund steinlegning av middels bruddstein, enkelte rundkamp. Klart markert i N-V, går ellers i ett med terrenget. Dårlig synlig i omgivelsene. Nokså utglidd i S. Side og midtparti skråner svakt fra N-S. Liten fordypning i kanten mot N og toppen. Meget overgrodd av lyng, mose og småeiner. Mål: Diam 6 m, h i N 0,4 m, h i S 0,2 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
funn av en rekke gjenstander
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ved munningen av lite NNV-SSØ gående , S-hellende skar. Sandbakke, trolig gml. strandlinje. Utsikt såvel mot Ø over fjorden som mot lite tjern i V. Muligens boplass? Antatt utstrekning ca 65 m Ø-V 35 m N-S. Innenfor dette området funnet en rekke gjenstander i forskjellig dybde. Skjellblandet sandjord med leire i bunnen. Tidl. myr, nå forlengst oppdyrket. Stedfestete funn fra lok.: T - 1550 Skrafthulløks T 19002 Beltestein T 3638 2 bruddstykker av en liten perle av rav. Knusestein - tapt Øks av flint - tapt En del flintfragmenter - tapt Opplysn v/gbr Hans Bålfjord, Vallersund. Flinten representerer boplassmaterialet. De øvrige tilhører trolig kategorien enkeltfunn.
Samlinga som inneheld 2 gravhaugar måler 33 x 11-13 m, orientert NNO-SSV. Haugen fk. 4/1 som blir kalla Learhaugen, ligg lengst SSV. Han er kring 13 m i tverrmål og 1,5 m høg. Avdi haugen ligg på ein naturleg kul er avgrensinga heller usikker. Haugen er heilt grasvaksen og er ujamn på toppen. Inn frå kanten i SV er det eit 4 x 2,5 m vidt og 0,75 m djupt søkk, orientert NNV-SSO. Ved kanten av haugen i VSV ligg ei 1 x 0,8 x 0,5 m stor blokk. Haugen er godt synleg i lendet. Haugen fk. 4/2 ligg 10 m NNO for fk. 4/1. Han er 10 - 11 m i tverrmål og 1 m høg. Heile haugen er grasvaksen, og markeringa er noko uklår. Toppen av haugen er avflata. I midten er eit knapt 2 m vidt og 0,3 m djupt søkk. Nede i søkket kan ein kjenna steinar under grastorva. Haugen er godt synleg i lendet.
rundrøys av middels og enkelte store rundkamp På spissen av den svakt ØNØ-hellende ryggen, lengst mot ØNØ. Rundrøys av middels og enkelte store rundkamp. Pent oppmurte sider, svakt buet profil. Ganske klart markert, kantene enkelte steder en del overgrodd. Nokså godt synlig i terrenget. En del omrotet i midtpartiet som derfor er temmelig flatet. Svak helning mot ØSØ. Gress, mose og noe lyngtorv langs sidene, ellers stort sett uten vegetasjon. Mål: Diam 8 m, h 0,7 m br 8 m VSV for 1, langs ryggen:Rundaktig steinlegning av middels, noe mindre rundkamp. Kompakt steinpakning, flott midtparti. Klar kantmarkering av tettstilte stein i NØ-S, ellers overgrodd. Meget dårlig synlig i terrenget. Urørt. V-SV del overgrodd med tykt gress og mosetorvdekke. Mål: Diam 3 m, h 0,1-0,2 m, br 8 m VSV for 2, langs ryggen: Lignende steinlegning uten klar kantmarkering. Meget dårlig synlig i terrenget. Tilsynelatende urørt. Meget overgrodd av tykt gress og mosetorv. Trer fram som meget svak forhøyning i gressmatten.Mål: Diam 3 m, h 0,1-0,15 m.