Lagt på delvis rund liten bergknoll. Rund steinlegning muligens rester av rasert rundrøys av middels og små bruddstein. Svakt avrundet profil, går i ett med terrenget. Uklart markert. Dårlig synlig i omgivelsene. Flat med midtparti av liten forsenkning. Noen bruddstein og en flat, N-S orientert helle. L. 0,75 m, br. 0,40 m, tykkelse 0,10 m- Endel stein nær kanten mot NØ, synlig i midten. Tykt lyng og mosedekke med antydning til einerbuskas i SØ-siden. Noe bjørkekjerr V for midten. Mål: d. 3 m, h. i S 0,45 m, h. i N 0,15 m. Usikkert fornminne, kan være sammenrast sjømerke.
Røysa er bygd av mindre rullestein med ein del større steinar innimellom. Ho er øydelagd i midten av ein 3 x 4 m sementplatting, som er delvis oppmurd av stein frå sjølve røysa. Ein sti frå hytta skjer gjennom røysa i S. Ho har truleg opphaveleg vore rund med eit tverrmål på 16-17 m. Det vart ikkje funne restar etter ein steinring som har lege i nærleiken.
Rien I: Steinalderboplass på et lavt markert nes opp fra NØ-orientert strand av Rien, på vannets V-side mot Riosen, ca 70 m fra spissen av neset i NV-retning. Høyde over sjøen ca 1 m. Funn av slått kvarts fordelt på 4 av totalt 11 prøvestikk uten noen tydelig konsentrasjon (T 19292). Lokaliteten er tilsynelatende urørt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sønnervika II
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnene fra denne lokaliteten er en konsentrasjon funnet i et kullblandet sandlag like under reinlaven. Alt av kvartsitt. T 19697 : Boplassfunn av kvartsitt.
Grunnmurene gjenfunnet 1985 ca 0,1-0,2m under markplan, bygget av heller uten bindemiddel. Murens bredde varierte mellom 0,5-0,7m. Ikke spor etter treverk på steinene. Tufta måler 7,6m Ø-V-lengde, og 6,8m N-S-bredde. Stemmer meget godt overens med opplysninger fra Tydalsboka, B1-s.168. Intet tydet på kor mot Ø. Tufta er i dag markert med steiner i hvert hjørne lagt av grunneieren. Prøvegraving av grunneier samt Ragnar Kyllo 10-11 august 1985 førte til gjenfinning av kirketufta. På kirketufta har det tidligere stått et stabbur.
Funn av skjelettdeler og kister gjennom årene viser at kirken har hatt kirkegård på alle sider. Gravleggingsområdet ser ut til å ha hatt en utstrekning på omlag 20x30 m med største lengde nord-sør. Utstrekning av kirkegården: Mot Ø: 7,5 m fra korskillet. Mot S: 16,5m fra S-dre grunnmur. Mot V: 9m fra V-stre grunnmur. Mot N: Hele området mellom N-dre grunnmur og fjøset, dvs. 7,5m. Det er ikke påtruffet skjelettrester i områdene utenfor det markerte kirkegårdsområdet.
Røysa er bygd av større rullestein. Ho har i midten eit søkk som er omlag 1 m i diameter og 1/2 m djupt. Røysa er knapt synleg i terrenget, då ho ligg i eit søkk mellom to N-S gåande knausar som stikk opp over høgaste punkt i røysa. Forma er avlang, og største lengde er omlag 8 m i N-S retning. Breidden er målt til 5 m. No tilgrodd med mose,lyng og buskfuru.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tradisjonelt hovsete og offerplass. Funn av hestebein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F. Gaustad, 1960 : Tradisjonen forteller at en lav knaus SØ for eneboligen Haugtussa (79/30), har vært sete for hov. Knausen skal også ha vært offerhaug. Opplysningene ovenfor bekreftes av gbr. Axel Hoff, men antyder samtidig at hovet kunne ha ligget på en liknende knaus 100 m lenger N. Ingen spor etter tufter e.l. ved reg.tjenestens arbeide 1971. Bergknausen måler : L=90m, Br=40m, H=3-4m. På jordet S for knausen, tidl. myr, er det funnet mye dyrebein, særlig av hest.