EDØY [gamle], gnr. 13 Edøy (Edøy sogn). Eldste omtale av kirken er (indirekte) i 1533 (Edøin sogn, OE 41). Steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet står på bnr. 4 av (gnr. 13) Edøy, på en markant knaus i det ellers temmelig flate terrenget. Selve Edøya, som består av én gård, har samme type sjøverts kommunikasjonsmessig sentral beliggenhet som bl.a. Nærøy i Vikna i Nord-Trøndelag eller Tautra i Trondheimsfjorden. Kirken har rektangulært skip (12,2x9,5 m) med smalere, rektangulært kor (5,5x5,9 m). Rundt 1690 ble skipet forlenget noe mot vest. Korets østvegg ligger noe mer mot nord enn skipets østvegg, slik at koret synes å ligge ”skjevt” på skipet. Skipet har portaler mot nord og sør og har trolig hatt en også i vest før påbyggingen. Koret har hatt portal mot sør. Deler av utvendige hjørner og veggåpningene er i hoggen sandstein, andre partier er i grågrønn kleber. Kirken brant i 1887 som følge av lynnedslag men ble gjenreist i 1945-50. I 1940-45 ble det bygd en bunker under koret og store løsmasser ble gravd ut uten tilsyn, og bunkerens tak er nå golv i koret (Berg 1981:79ff, Vaagland 1990). Med en landskyldinntekt i 1661 på ringe 1 spann 22 marklag (1-0-22) er det rimelig å se for seg Edøy som et gammelt gårdskapell. Edøy lå i 1329 til adelsmannen herra Petrs j Ædoey (DN II:172). I 1589 lå Edøy som anneks til hovedkirken på Aure og hadde kirkelige tjenester hver tredje helligdag (Thr.R. 70). I 1749 ble prestegjeldet utskilt fra Aure, og i 1885 ble kirken nedlagt samtidig som ny kirke ble etablert på Smøla og gravlegging på Edøy opphørte (NG 460). Rett nord for kirken og gårdstunet heter det Likhaugen, i nordøst nede i bukta heter det Klokkarstøa, og tunet på bnr. 1 heter Korsvollen. Øya (14) Kuli, med Kulisteinen med innskriften om kristningen av Norge, ligger tvers av sundet rett vest for Edøy. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
På en haug, i en svak skråning mot Edøyfjorden. Lagt på toppen, i SV hellende nedover i et søkk i fjellgrunnen. Ser rørt ut, 2 groper i røysa, grop i N (d 1,3 m, ca 0,4 m dyp), grop i S (d 2,7 m, 0,2 - 0.3 m dyp). Røysa dekket av gess og einer. Mål : L 9,7 m, br ca 5 m.
Rundrøys, overgrodd av fugletue, bestående av mose, gras og lyng. Noe stein synlig i kantene, utkastet i østlige ende, så røysa er blitt noe langdradd. Mål: 8 x 3,5 m, orientert Ø-V, h 1 m.
Rund oval røys, orientert N-S, meget godt synlig. 3 groper i røysen. Største grop i S, diam.2 m, 0,6 m djup. Nest største i V, diam.0,9 m, dybde 0,4 m. Minste i N, diam.0,7, dybde 0,4 m. Røysa er delvis mosegrodd. Mål 11,7 x 9,7 m. Røysa er påvist av K. Johansen. Kilde: Palmer Breivik, 6570 EDØY
På nesets NØ-lige del: Rest av røys, mulig rundrøys, overgrodd. Uklar markering i Ø, ellers klart markert. Tydelig. Ø-delen av røysa markeres av to store flyttblokker (den S-lige ca 1,5x0,7 m, h 0,3-0,4 m). Ellers er røysa svært mosegrodd, men under mosen lokalisert mindre stein. Overflaten noe ujevn og skråner mot ene flyttblokken i S. Vegetasjon som området for øvrig. Mål: Diam ca 4 m, h 0,4 - 0,6 m. Ca 3 m NNØ for røysa: Mulig separat røysrest, lagt på svaberget. Form og størrelse ubestemmelig. Mye stein i området generelt, derfor er ovennevnte røyser noe usikre som fornminner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Flintkniver, skraper, ildflint, flintavslag, skiferkniv, 6 trestokker m merker etter øksehogg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dette området er etter alt å dømme funnstedet for en del funn gjort av grunneierens bestefar Nick Nelvik : - T 12563 a) 9 flintkniver b) Oval skraper av flint c) Skiveformet stk. ildflint d) 3 stk. flintavslag e) Skiferkniv f) 6 trestokker med merker etter øksehogg Alle funn skriver seg fra en grusflate under en ca 2 m tykk myr. Funnene er fremkommet ved grøfting i forbindelse med nydyrkning (grøft ca 1,5 m bred og 2 m dyp). Samtlige saker lå nesten på bunnen av grøfta, og skal ha ligget omtrent i samme nivå, og innenfor et område på et par meter. Stokkene lå på samme sted, horisontalt og samlet. Funnene er tolket som et mulig votivfunn, fortrinnsvis ut fra forekomsten av de 9 flintknivene. I samme område, men 40 m fra dette funnet fant Nils Nelvik nok en gjenstand : - T 12564 Rester av en rund kurv av bjørkenever d 30 - 35 cm. Kurven var sydd sammen av plantefibre. Også dette funnet ble gjort ca 2 m dypt, under bunnen av myra.
Beskrivelse fra lokalitet:
På Fordal finnes 4-5 helleristningsfelter, nå kalt Fordal I, II og III. (NB! Det finnes 6 felt på Fordal-lokaliteten, felt IV-VI har IDnr. 122872) FORDAL I: Lokaliteten består nesten utelukkende av hestefigurer. Disse er vanskelige å datere, og kan være laget både i bronse- og jernalder. Lokaliteten ligger på en relativt slak bergflate, som heller 30 grader i de nedre deler, 35 i de øvre. Den består av 15 hestefigurer /rester av sådanne, og to samlinger av linjer. Den ene av disse består av flere linjer, og er vanskelig å tolke. Den strekker seg 4,3 meter Ø-V, 2,1 meter N-S. Nord/nordvest for lokaliteten ligger krattvegetasjon og et gjerde, i SV og NØ ligger tett gran- og bjørkeskog. sør/sørøst for lokaliteten ligger veien gjennom Forradalen. Bergflaten har noen mindre sprekker sentralt i nedre del N-S (2-3), samt et horisontalt sprekkeområde nedenfor de øvre figurene. Det finnes også et bomparti vest/nordvest for de østligste figurene, mens det vestligste området er preget av sprekk- og flakforvitring. Store deler av lokaliteten var dekt av mose, lyng og humus ved registreringen. Det eneggete sverdet er funnet ved gårdsbygningene på Fordal. Ifølge Stjørdalsboka skal det ha ligget en gravhaug her tidligere, og Th. Petersen har tolket funnet av sverdet som funn fra en ubrent grav fra merovingertid. Hjalten er funnet ca 150 meter vest for gården. Også her skal det i følge Stjørdalsboka ha ligget en grav tidligere. Verdt å nevne er også forskansningene på sørsiden av Forra som i følge sagnet ble bygget av Armfeldts armé under Karolinernes marsj mot Trondheim i 1718. FORDAL II: Delfelt II: Relativt slak bergflate med 30 graders hellning i nedre deler, 35 i de øvre. Bergflaten har to dype sprekkesystemer. Sprekkene deler feltet i tre, og den vestligste av sprekkene har forårsaket et bomparti som er bevokst med vegetasjon sentralt på lokaliteten. I tillegg finnes minst to mindre bomparti eller "boudin"er på lokaliteten. Skuringsstriper løper SV-NØ over feltet. Like sør for feltets østligste deler ligger to grantrær, ellers er det omgitt av tett blandingsskog i alle retninger. Delfelt III: Dette feltet ligger ca 10 meter øst for delfelt II, på en brattere bergflate (heller 55-60 grader). Også dette feltet ligger inne i granskog, som er litt mer spredt i sørøst. I denne retningen kan vi bedre se den terrassen lokalitet II og IV ligger. Figurene består av 116 hester, 11 forsåler, 3 skip og 3 skåøgroper. Av hestene er 6 såkalte hest-med-rytter motiv, som dateres til slutten bronsealderen/begynnelsen av jernalderen. To av båtene er tolinjete skip. Denne båtformen fremstiller trolig en båttype som ble laget i førromersk/romersk jernalder. Disse båtfigurene ligner båtfigurer funnet sammen med en runeinnskrift i Kårstad, Stryn, og dateres derfor til romertid eller yngre. Den tredje båten ser ut til å være en hest som har fått påsatt en linjesom binder hovene sammen. Ristningene ligger i Forradalen på terrasse ned mot elva Forra. Lokaliteten ligger høyt oppe og langt unna skogsbilveien. Bergflatens størrelse er; Delfelt II: 5,7 x 4,3. Delfelt III: 2 x 1,5 meter. Disse feltene ligger med en avstand på 10 meter mellom seg. FORDAL III: Lokaliteten er bratt, og heller mellom 25 og 30 grader på øvre deler, rundt 45 på de nedre. Det finnes flwere sprekkesystemer på lokaliteten. Ved båtfiguren helt nederst møtes to SV-NØ-gående sprekker i en NV-SØ gående. Den sistnevnte grenser opp mot et større bomparti (40-50 cm langt) Det finnes bomparti også andre steder på lokaliteten. Det ligger dessuten en større sprekk SV-NØ nedenfor den øvre figurgruppen. Skuringsstriper krysser feltet SV-NØ, som de fleste sprekkene. Nordvest for feltet ligger skogsbilveien, mens det ellers er granskog på alle kanter. Nedenfor lokaliteten ligger en glenne og nedenfor den bratte skråningen sørøst for lokaliteten renner elva forbi. Det finnes en hel del hestefigurer her (24), men ingen ryttere så det vanskelig å gi datere mer eksakt enn bronsealder/jernalder. Båtfiguren er imidlertid av en meget tidlig type, og er trolig fra eldre bronsealder. En figur uthogd, de øvrige strekfigurer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det S -ligste feltet del av Fordal I) ligger ca 5 m SØ for avlingsveg til dyrka elveslette på Fordal, på en bratt SØ -vendt flate. Den bare flaten er ca 3 x 4 m, og svært overgrodd av mose. ved å flekke av mosen kunne man i 1977 lett se 17 hester tett sammen. De er 18 cm høge, 18 cm lange, men en hest er ca 25 cm lang. Ved videre avflekking og nøyere undersøkelse vil en sikkert finne flere figurer. Th. Petersen 1923 - 24 omtaler forruten Fordal I også : Fordal II nede i lia nedenfor vegen på øvre siden av en gammel sti : Over 60 hester, skip, grop, spiral (må være ett av de ikke gjenfunne felter i 1977). Fordal III skal ikke ha blitt gjenfunnet, men har beskrivelsen; Fordal III : 10 m NNØ for II på bratt bergflate. Ca 30 hester, 1 spiral (trolig også ett av de ikke gjenfunne felter i 1977). Ertsås 1961 omtaler i alt 4 felter. påvist i terrenget av Jon Leirfall i 1977. 2002: I: Lokaliteten består nesten utelukkende av hestefigurer. Disse er vanskelige å datere, og kan være laget både i bronse- og jernalder. Lokaliteten ligger på en relativt slak bergflate, som heller 30 grader i de nedre deler, 35 i de øvre. Den består av 15 hestefigurer /rester av sådanne, og to samlinger av linjer. Den ene av disse består av flere linjer, og er vanskelig å tolke. Den strekker seg 4,3 meter Ø-V, 2,1 meter N-S. Nord/nordvest for lokaliteten ligger krattvegetasjon og et gjerde, i SV og NØ ligger tett gran- og bjørkeskog. sør/sørøst for lokaliteten ligger veien gjennom Forradalen. Bergflaten har noen mindre sprekker sentralt i nedre del N-S (2-3), samt et horisontalt sprekkeområde nedenfor de øvre figurene. Det finnes også et bomparti vest/nordvest for de østligste figurene, mens det vestligste området er preget av sprekk- og flakforvitring. Store deler av lokaliteten var dekt av mose, lyng og humus ved registreringen. Det eneggete sverdet er funnet ved gårdsbygningene på Fordal. Ifølge Stjørdalsboka skal det ha ligget en gravhaug her tidligere, og Th. Petersen har tolket funnet av sverdet som funn fra en ubrent grav fra merovingertid. Hjalten er funnet ca 150 meter vest for gården. Også her skal det i følge Stjørdalsboka ha ligget en grav tidligere. Verdt å nevne er også forskansningene på sørsiden av Forra som i følge sagnet ble bygget av Armfeldts armé under Karolinernes marsj mot Trondheim i 1718.