Fornminne: Gravhaug. Avrundet forhøyning med toppen i SSØ, uklart markert. Noe masse synes fjernet i NV-del. Diameter 7 m, høyde 0,6 - 0,7 m. Ligger ca 30 m NV for funnstedet for T 15401 (X1, DM 179-5-3, idnr 47877). Derfor høyst sannsynlig et gravminne.
K1: Arran på høstplass i skogen, tilnærmet sirkulær og av rundstein, tre steiner synlige og ytterligere tre kunne kjennes under lyngen. Boassugiergge så ut til å mangle i SSØ, for her var en åpen plass i steinsirkel. En stein tydelig varmesprengt. Diameter ca 1 m, ytre mål. En bjørk inne i arran, i NØ. 16 m S for K1: K2: Mulig matgjemme, i et lite Ø-V gående søkk i terrenget, ca 1 x 1 m, inntil 0,6 m dyp. Noen mindre, flate steiner i bunnen, under delvis omdannet lag med gammelt løv. 2 cm med feit mørk brun jord under humuslaget, deretter utfellingssjikt. Tydelig, men lite markert. Reg. 73 fra 1989/1990 (tre arran og en gieddi) skal ligge like i nærheten. Innenfor det aktuelle området ligger en relativt ung arran, med en stein synlig i VSV. Ingen flere steiner kunne påvises. Arran ligger 15 m V av S-enden på et lite tjern (nr 3 fra Skjettvatnet), på en tørr bakke med store flyttblokker 28 m mot NV. Lite synlig, lite markert. Vårplass.
2 teltboplasser med arran. Lengst i N: K1: Arran, 1,0 x 0,8 m, ytre mål, orientert NØ-SV. Minimum 6 relativt store steiner, hvorav 5 er synlige. Flat stein kjennes under mosen i SØ. NV-siden i arran består av en 0,7 x 0,35 m stor, trekantet stein Arran delvis overgrodd med mose, og en del dvergbjørk i SØ. Godt synlig og bra markert. En teltstein 1,4 m S for arran. 5 m SSV for K1 (ikke 5 m SØ for, som oppgitt i registreringen av 1990): K2: Rund arran, 0,9 m i diameter, bestående av 7 steiner, hvorav 6 er synlige. V-siden utgjøres av én stor kantstein, ellers runde steiner. 1 teltstein ca 2,5 m NV for arran, 2 teltsteiner ca 2 m VNV for arran. Godt synlig, bra markert.
1 m N for sæterveien i ny hogsta skogsterreng ca 500 m fra Roli. Kulturminne 1: Gropa er ca 3 m i diameter og rund. Fra midten er den ca 1 m dyp med en liten voll i N. Vollbredde er 1 1/2 m på det bredeste. Gropa er gressbevokst med enkelte storkenebb. Det står også en stor stubbe på vollen i N. Ca 338 m N for kulturminne 1, 2 m Ø for sæterveien i kanten av hogstfeltet på nersia av veien ligger: Kulturminne 2: Gropa er 4 m i diameter og rund. Fra midten er den 1,50 m dyp med en 2 m bred voll. Hele gropa er 6 m i diameter. Gropa er bevokst med bjørk, storkenebb og kjerringrokk. Ca 230 m NNØ for kulturminne 2, 3 m SØ for sæterveien og ca 300 m fra Roli ligger: Kulturminne 3: Gropa ligger på en flat liten terrasse i skråninga. Gropa er 5 m i diameter, rund og traktformet, ca 1,50 m dyp fra midten med en 2 m bred markert voll, tilsammen 7 m i diameter. En stor stein fra sæterveien ligger i NNV-sia av gropas voll. Rundt gropa vokser det mange større bjørketrær. Ca 11 m N for kulturminne 3 og 3 m Ø for sæterveien ligger: Kulturminne 4: Gropa er 6 m i diameter, traktformet og oval. Fra midten er den ca 1,5 m dyp med en 2,5 m bred voll i gropas Ø-lige side. Gropa er fylt med store steiner og bevokst med småbjørk, storkenebb og bregner. Historie og vurdering: Erling Øverli fortalte oss om at hans bestefar brukte disse gropene, det skulle være minst 8 silogroper langs sæterveien, vi fant fire, slik at resten kan ha blitt borte da de utvidet sæterveien for skogsdrift. Gropene er traktformet for at vannet skulle renne ned og de foret gropene med never slik at graset ikke skulle råtne. Graset ble lagt i gropa samme vei slik at vannet skulle renne av. På toppen la de torva med graset ned og tetta den helt sånn at det ikke skulle gå varmegang i graset. Silograset lukta sterkt og fargen var gul da den blei henta om vinteren med hest og slede. Disse gropene er et lokalt fenomen for Sagelvvatnområdet i Blåtindområdet, dissse blei ikkje brukt nedover Takelvdalen ifølge informanter. Gropene langs sæterveien kan også ha blitt brukt av Peder og Ane Nutti som bodde på Roli, en samisk bofast sæter. Folkene på Hilbertsætra var også kjent med bruken av dissse gropene. Alle gropene vil bli direkte berørt av forsvarets planer, gropene inngår i kulturlandskapets historie og driftsformer som er knytta til samisk/norsk bofasthet rundt 1900-tallet.
Kulturminne 1: Arran, ligger 10 m S for liten bekk og 40 m V for to bergknauser. Tett bjørkeskog mot NV-N og liten ur 15 m mot SØ. Rund arran, ca 0,70 m i diameter, 7 steiner, noen er synlig, (2). Det står to små fine bjørketrær inni arranringen. 8,5 m Ø for kulturminne 1 ligger: Kulturminne 2: To sammenhengende steinringer/teltringer. 8 m N for den minste teltringen renner en liten bekk, utsikt mot myr i NNV, samt fjell på andre sia av skaret. 2 sammenhengende kvadratiske teltringer, godt synlig. Mindre steiner lagt tett etter hverandre. Den største teltringen er orientert 4 m N-S og ca 3 m Ø-V, den minste steinringen er bundet sammen i det NV hjørnet med den store. Den lille steinringen er 2,0 x 1,50 m. Teltringene er bevokst med gress, mesteparten av de små steinene som avgrenser ringen er synlig. Det er ingen forsenkning eller spor etter voll. Referanser: Kot og Walkeapaa hadde registrert disse ved utallige vandringer i Nergårdskaret. Vi har samlet masse informasjon fra disse to, se forøvrig intervju fra rapportene. Vurdering: Steinringene er et merkelig tilfelle, det er ikke funnet lignende, det kan også være teltring etter militærets ekstensive øvelser på midten av 1950-tallet. Nergårdskaret skulle vist ha vært et område som var mye brukt i etableringsfasen til forsvarets skytefeltsområder.
Hulveg. Gamlevegen mellom Bøgset - Skjerpmoen. Det er delvis fleire hulveger i bredda inne i plantefeltet. Over skjermomyra skal det vere ein del kavellegging.