Rundhaug. Klart markert. Toppen avflatet. Gressbevokst. I midten av haugen ble funnet en 1,5m lang stein, firkantet av tverrsnitt. Nå gravd ned i veien Ersdal-Sira. En annen, lignende stein ble satt ned som grindstolpe på 147/21, eier Benny Dyrdal. I tillegg til de ovenfornevnte steinene var det også en del rullestein i sentrumspartiet av haugen. Steinene er fjernet for ca 30 år siden av Torleiv Ersdal. Haugens mål: D 15m, h 0,5m.
1974: Rundhaug av steinblandet jord. Jevnt avrundet, flat form, nokså klar markering. Forsenkning i midtpartiet, d 2,5m, dybde 0,5m. Gjenfylt med ris og kvist. Bevokst med mose, gress, lyng og løvkratt; et par store grantrær. D 11m, h 1m.
2020: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrensing. Meget forstyrret av et større tre som har falt over haugen. Plyndringsgrop i senter. Preges av mye moderne avfall i området, bla. en haug med murstein innenfor sikringssone i SV. Bevokst med trær. Gravhaugen fikk ny geometri, da den tidligere var punktmarkert. Diameter: 11 m, Høyde: 1 m.
Gravfelt.
1974: Feltet består av minst 16 steinlegninger, hvorav 11 er sikre. Av de sikre synes 5 å være runde, 2 skipsformet, 1 trekantet og 1 rektangulær. De usikre synes alle runde eller tilnærmet runde. De ulike typene synes spredt over hele feltet uten synlig mønster. De runde steinlegningene består vesentlig av middels rundkamp, enkelte bygget om jordfaste blokker. Markeringen er gjennomgående klar. To er overskåret av åkerkanten, resten synes urørt, men dette er vanskelig å fastslå på grunn av overtorving.
De to skipsformede steinlegningene ligger omtrent midt i feltet, byggematerialet er som for de runde. Begge er orientert NNØ-SSV. Klart markert og med stein i stavnen; den N-ligste synes også å ha en stein på hver side omlag 0,5m ut fra siden. Dette kan skyldes tilfeldigheter da lokaliteten er svært steinrik. Urørte? Sterkt overtorvet. Den trekantede steinlegningen ligger N for de skipsformede; er tilnærmet likebent med grunnlinje orientert NV-SØ. Byggemateriale er som for de andre. Urørt? Sterkt overtorvet. Den rektangulære steinlegningen ligger lengst SØ i feltet, helt ute i åkerkanten. Urørt? Sterkt overtorvet. Byggemateriale, markering og vegetasjon som for resten av feltet.
I S-kant av denne steinlegningen er det en jordfast stein med skålgroper, se ID216978.
De usikre steinlegningene finnes vesentlig N i feltet. Byggematerialet er som for de sikre. Markeringen er gjennomgående uklar. Sterkt overtorvet.
I området ellers finnes endel jordfaste blokker og uregelmessige steinansamlinger, trolig naturlige. I N-kant av feltet er det en stor blokk, orientert NV-SØ: 1,5x1x2m; den synes å være flyttet dit nylig, trolig i forbindelse med nydyrking.
Mål sikre fornminner: Runde steinlegninger: Diameter 3-8m, høyde 0,15-0,3m. Skipsformede steinlegninger: Lengde 6 og 9m, bredde 3 og 3,5m, høyde 0,2m. Trekantet steinlegning: Grunnlinje 4m, høyde 5m, steinhøyde 0,2m. Rektangulær steinlegning: Lengde 5m, bredde 4m, høyde 0,2m. Mål usikre steinlegninger: Tverrmål 4m, høyde 0,1-0,3m. Feltet har vært større, men en del av det er dyrket opp de seneste årene.
April 2018: Ei synfaring av arkeologane Berge og Bertheussen i samband med ei impulsjordingsak hadde som mål å få kartlagt einskildminna på dette feltet. Dette måtte gjevast opp, i det var uråd å skilje ut dei einskilde formasjonane. Berre nokre stein som stikk opp hist og pist er synleg i det tette graset.
Rest av rundhaug, kalt "Øysteinshaugen", 90 graders sektor. Begrenses i Ø av fylkesveien Gyland stasjon - Urdal, som går ØNØ-VSV, i N av veien til Ingolf Åtland 200/24, retn Ø-V. På toppen er det reist en stein, rektangulært tverrsnitt, h 1,5m. Denne ble satt opp da veien Gyland stasjon - Urdal ble utvidet og har intet med gravhaugen å gjøre. En god del stein i dagen i N, i S er haugen jevnet og bevokst med plengress. Ellers er den i N bevokst med syriner, og i Ø mot fylkesveien står en hekk. Lengde ØNØ-SSV 8m, Ø-V 7m, høyde 1m. 200m NV for haugresten og på 200/7 ligger en ås kalt Krigsåsen. Nils J. Gyland forteller at man i hans guttedager kalte Øysteinshaugen for "Storehaugen". Ca 100m lenger S, på Ø-sida av vegen, skal det ha vært en annen haug, kalt "Litlehaugen". Nils J. Gyland (80 år i 1978) har ikke selv sett den, bare hørt tale om den. Da han var liten, rente barna på kjelke fra "Storehaugen". Nuland: "Det er gamalt sagn på Gyland at det stod eit slag i Krigåsen mellom to kongar som heitte Omar og Øystein. Begge fall i slaget og blei hauglagt. Omarshaugen ligg like under Kjydnhamaren, men det blei bygt hus der i 1865. Haugen er ikkje undersøkt. Øystein blei hauglagd i Øysteinshaugen."
På V-kanten av furumo rett opp for og 30m N for gardsvegen. 1. Rundhaug, klart markert. Krater i midten, d 1m og dybde 0,3m. Bevokst med lyng. D 7m, h 1m. Ca 12m Ø for 1: 2. Rundhaug, klart markert. Sterkt ødelagt ved et stort, vidt krater i midten og ved en sjakt fra N og inn til krateret. D på krateret 7m, dybde inntil 1m. Bevokst med lyng, gras og lauvkratt. D 12m, h inntil 1,3m. 1m Ø for 2: 3. Rundhaug, klart markert. Sterkt ødelagt ved at det er gravd en sjakt fra N mot midten av haugen der det er et krater. D 5m, dybde inntil 1m. Bevokst med lyng, små furutrær og lauvbusker. D 14m, h inntil 1m. Ca 4m Ø for 3: 4. Rundhaug, klart markert. Sjakt fra N mot midten der det er et krater, d 4m, dybde 1,3m. Bevokst med lyng, furutrær og litt brisk. D 10m, h 1,5m. Ca 9m Ø for 4: 5. Rundhaug, klart markert. Sjakt fra Ø til midten av haugen der det er krater, d 1,5m, dybde 0,7m. Bevokst med lyng, gras og furutrær. D 8m, h 1,8m. Ca 20m Ø for 5: 6. Rundhaug, fjernet. Haugen har ligget i et grustak. i N og Ø kanten av grustaket kan det synes som det er rester av haugen, men det er vanskelig å avgjøre. Ca 15m Ø for 6: 7. Her ligger en redskapsbod som skal være bygget på tomten av en utplanert haug. Ca 30m Ø for 7: 8. Rundhaug, nesten helt fjernet. Tomten av haugen kan anes som en forhøyning i terrenget med en svak forsenkning i midten. Her ligger en 3-4 store steiner som nok er lagt her i senere tid. bevokst med gras. D 6m, h 0,3m. Ca 5m NØ for 8: 9. Forhøyning som muligens kan være rester etter en rundhaug. Men dette er vanskelig å avgjøre, særlig pga vegetasjonen som består av høyt gras og et tett tornekratt. D 7m, h 0,2-0,4m. Ca 4m NNV for 9: 10. Gravhaug, fjernet. Tomten kan sees som en rund, svak forhøyning i terrenget. Denne er markert av en smal fotgrøft, br 0,3m, dybde 0,2m. Bevokst med gras. D 8m, h 0,3m. Ca 50m NNV for redsakapsboden 7 og Ø for og kant i kant med en N-S-gående gammel kjerreveg: 11. Åkerreine, klart markert. Åkerreina er markert som en NØ-SV-gående jordvoll som har en bratt side mot NV, og som går mer i ett med terrenget mot SØ. Vollens l 45m, br 4-5m og h inntil 0,3m. Ca 20m SØ for åkerreinen og på V-siden av kjerrevegen: 12. Rektangulær hustuft, orientert NV-SØ. Tufta er klart markert ved en jordvoll mot Ø og S. I vollen som markerer kortveggen mot S er det også synlig 4 store steiner som så vidt stikker opp av vollen. Vollene har br 1,5m, h ca 0,2m. V-siden er også markert av restene etter en voll. L NV-SØ 7,5m, br 5,5m (utvendige mål). For omlag 20 år siden ble det funnet en spydspiss av jern i grustaket der haugene har ligget. Spissens l 0,5m. Den er siden kommet bort.
Feltet består av en N-del med tomten etter Gåra kirke, 2 bautasteiner, samt den eiendommelige "Steinmerra". I den S-del finnes foruten 5 til dels imponerende gravhauger, restene av en steinsetning og to steinblokker, den ene med skålgroper. Aller lengst i S er spor av gammel jernvinne. (Se skisse). Lengst i NØ på en liten høyde, adskilt fra resten av høydedraget ved en SØ-NV-gående forsenkning i terrenget: 1. Tomt etter Gåra Stavkirke. Det er ikke lenger direkte synlige spor etter kirken (som ble revet i 1850-årene), men den har ligget på denne lille høyden. Flaten oppå denne høyden l SØ-NV ca 22m, SV-NØ ca 15m. Den er bevokst med gras og ett grantre. I V-kanten av denne høyden: 2. Bautastein. Steinen som er oppreist, er høy og smal og blir litt spissere mot toppen med tresidig tverrsnitt og flate, glatte sider. Bautasteinen, h 2,5m, br 0,25-0,5m. Den er breiest på midten og største br finner man på S-siden. 1m Sv for 2: 3. En kjempestor smal steinhelle som er reist på kant. Hellen har svært glatte og rette sider, særlig er V-siden usedvanlig slett. Den øverste kanten av hellen har 5 store fordypninger, liksom 5 sadler. Hellens mål: l N-S 6,55m, h inntil 2m, og t ca 0,3m. Den største og dypeste "sadelen" er lengst N på skissen, den er ca 1m lang på toppen og ca 0,3m dyp. Så blir "sadlene" stadig mindre S-over. Steinen skal ha vært en offerstein, og det sies at offerdyrene ble hengt over steinen i disse "sadlene". Steinen blir kalt "Steinmerra". Mellom bautasteinen og "Steinmerra", ligger ca 8-10 store jordfaste steiner. 1m Ø for 1: En grøft, l 6m, br 0,5m og dybde 0,4m. Det fortelles at her skal ha stått en "steinmerr" til, men at denne er fjerna og siden brukt til trappeheller fra gården i nærheten. Ca 5m S for 3: 4. Lang, smal og litt spiss stein. Samme form som 2. Det blir sagt at dette er trappesteiner til stavkirken, men det er trolig en nedfalt bautastein. L ca 3m, br 0,45m og t ca 0,2m. Ca 50m S for kirketomta 1 på en liten høyde S for før omtalte forsenkning i terrenget: 5. Steinsetning. Vår kjentmann, Egil Vestgarden, forteller at en nå avdød mann fra Bø, Helge Morhelt, på dette sted påviste 12 steiner som lå i ring. Nå er bare 3 av disse steinene tilbake. 2 av steinene ligger i V-kanten av høyden med 3 m's mellomrom. Den 3. steinen ligger på Ø-kanten av høyden. Det går således an å danne seg et bilde av "ringen". Den må ha hatt d ca 7-8m. Ca 10m NNV for 5: 6. Uklart markert flat, vid rundhaug. Urørt. Grasbevokst. D ca 11m, h ca 0,7m. Ca 30m SV for 6: 7. Klart markert, meget stor rundhaug. Haugen er avflatet på toppen og her er en svak forsenkning. Bevokst med gras og rundt foten av haugen vokser en del store bjørketrær og noen grantrær. D 18m, h ca 2-2,5m. Haugen skal være gravd av Nicolaysen. Nr 1-7 ligger alle på 3/1. Ca 5m SV for 7: 8. To svære steinblokker, den ene med skålgroper, reist på skrå mot hverandre. Avstanden mellom dem, målt fra foten av blokkene 4,9m. Målt fra toppen av blokkene er avstanden 3,8m. Den ene blokken peker mot S, den andre mot N. Steinblokken lengst i N har minst 7 skålgroper, reist på overflaten. Gropene er plassert i en halvsirkel fra midten av blokka og opp mot toppen. Gropene har d fra 3-6 cm og dybde på inntil 2 cm. Steinblokken, l ca 3,7m, br inntil 2,5m og t inntil 1m. Den smalner og spisser av mot toppen, slik at br her er ca 0,8m og t ca 0,4m. Den S-ligste steinblokken, som synes å være av en annen bergart, har ikke spor etter skålgroper. Denne blokken har l 2,3m, br 3m og t 0,6m. Mellom blokkene er rester av en liten utgravd rundhaug. D ca 5m. Haugen skal være gravd av Nicolaysen. V for og kant i kant med steinblokken: 9. Rundhaug, meget stor og klart markert. Haugen er sterkt ødelagt ved at det er gravd en dyp, brei sjakt inn mot midten av haugen fra Ø. Dessuten er det et dypt krater litt V og N for midten av haugen, d 5m, dybde 1,5m. Haugen må derfor sies å være nesten totalt utgravd, slik at bare vollene står igjen mot S, V og N. Haugen er bevokst med gras og med flere store bjerketrær. D 19m, h 2,3m, høyest i Ø. V for og kant i kant med 9: 10. Meget stor rundhaug. Spor av fotkjede langs Ø-halvdel. Sjakt fra Ø mot midten av haugen. Her krater d 7m, dybde 1m. Haugen er således bedre bevart enn den foregående. Bevokst med gras og med flere bjørketrær. D 20m, br 2-3m. Haug 9 og 10 skal også være gravd av Nicolaysen. Ca 65m Sv for 10: 11. Rundhaug, steinblandet og gressbevokst. Klart markert i Ø. Ellers går den mer i ett med terrenget. Krater i midten, d 2m, dybde 0,5m. I krateret en del bruddstein i dagen. D 7m, st h 0,6m. Ca 50m SV for 10 i Ø-hellingen av høydedraget: 12. Jernvinneplass. Klart markert grop, d 5m, dybde 0,6m. Bevokst med lauvkratt. I bunnen av gropa ligger mye mindre stein og der er svart kullblandet jord. 5m SØ for gropa og lavere i terrenget: NV-SØ-gående sjakt, ca 3-4m lavere og 0,7m dyp og inntil 1m br. I bunnen av sjakta, svart kullblandet jord og slaggklumper. Vestgarden forteller at det på sletta litt NV for haug 10 har ligget en kolabånn. Nr 8-11 ligger på 5/1.
Sterkt utkastet rundrøys av rundkamp. Steinene ligger som en ring rundt kollens høyeste del og er sterkt mosegrodd. En veltet stein i retning Ø-V ligger på toppen, l 0,7m, br 0,6 x 0,3m. I toppen av røysen også en forsenkning, l 2,5m, br 1,5m. D 10m, h 1m.
Ved kontroll i 2014 lignet også konstruksjonen på en sammenrast tuft. Ut fra plassering virker dog gravrøys fortsatt mest sannsynlig
Lengst i N: Del av rundhaug (enkeltminne 3). Klart markert. Steinblandet. Overskåret av vei, slik at kun N-delen står igjen. Dekket med gress og løvkratt. D ca 8m, h 0,8m. N-lige halvdel av haugen ligger på 76/3; resten ligger på 77/16. Ca 8m SSV for denne, på toppen av knausen (enkeltminne 2): Rundhaug, klart markert og med fotkjede. Jevnt avrundet. Steinblandet. Forsenkninger i N og S, d 3,5 og 4m, dybde ca 0,4m. Bevokst med gress og 2 eiketrær. D 12m, h 1,5m. Kant i kant sør for denne (enkeltminne 4): Rundhaug, nokså klart markert. Jevnt avrundet. Steinblandet. Grop i midtpartiet, 7x4x0,4m. Bevokst med gress og eiketrær. D 10m, h i S 0,9m, i N 0,3m. Ca 5m SV for denne (enkeltminne 1): Skipsformet steinlegning, orientert N-S. Spisse stevner. Markert med rundkamp av middels størrelse. I den N-lige delener det en forhøyning, h 0,2m som vesentlig består av rundkamp. Gresstorvdekke. L 13m, br 5m. Ca 2m N (enkeltminne 5 - ikke gjenfunnet under kontrollregistrering i 2019): Rundhaug. Påfylt jordmasse i N, ellers nokså klart markert. Flat. Urørt? Gresskledd. D 5m, h 0,2m. I SV-del av området er det en ringformet samling rundkamp. Temmelig usikker som fornminne. N og S for 2 og 3 finnes et par runde forhøyninger. D 5-6m, h 0,25m. Noe usikre som fredede kulturminner.
Kontrollert, Csisar, ØFK aug 2019: Beskrivelse rimelig ok. Innmålt med GPS cpos rtk fix, kun mindre justeringer av geometri inne. Kommentarer: Uklart om enkeltminne 3 ved veien "del av rundhaug" er den forhøyning som nå er målt inn. Trolig riktig, men er en del søppel/jord på haugen, og vanskelig å si klart at dette er den opprinnelige haugen. På enkeltminne 2. vokser det i dag én eik, ikke to. Enkeltminne 5 som skal ligge "2 m nord for skipsformet steinlegning" må da være nær hushjørnet eller under huset - Det ble ikke gjenfunnet rester av denne haugen. Nytt enkeltminne lagt til; liten samling 5-6 jordfaste steiner i sirkel, mellom huset og gravhaugen på toppen. Noe usikker som gravminne.
1. Rundrøys, klart markert, jordblandet. Trer godt frem i terrenget. I kanten mot SØ enkelte rundkamp synlige. I NV en oppmuring i ca 1 m bredde. S-delen av røysa nokså utflatet. Her ligger to jordfaste stein, tvm ca 1x0,7 m. Ø-delen synes å være glidd litt ut i en bredde av 2 m. Noen mellomstore rundkamp og bruddstein synlige her. Utkastet grop, tvm N-S 3 m, Ø-V 2,2 m, dybde 0,6 m. Bevokst med gress og spredt småkratt, mest på V-siden. Omgitt av furutrær. Røysas mål: Diam 7 m, h 1 m. 14 m NV for 1, 2. Lav rundrøys bestående av mindre rundkamp og jord. Flater ut i S. Synlige stein i N-enden. Ikke lett synlig i terrenget. Ingen synlige skader. Løvtrær på og ved røysen, som også er dekket av mose. Mål: Diam. 5,7 m, høyde ca 0,5 m. Ca 27 m SSV røys nr 1, 3. Rundoval gravrøys, relativt lett synlig, bygd av større og mindre rundkamp, skrår jevnt ut i sydkant. Noe større kampestein ved enden i S og i NV. I Ø-siden et krater, 1,2 x 1,3 m i omkrets og 0,4 m dypt. Stor furu vokser i Ø-siden, røysa er ellers bevokst med tett rogn og annen løvskog. Mose- og liljevokst skogbunn. Mål: 6,4 x 6,7 m orientert N-S, høyde 0,6 m.
Lengst NØ: 1. Rundhaug av steinblandet jord. Klart markert, jevnt avrundet. Grunn forsenkning i midtpartiet, d 1,5m, dybde 0,2m. Berørt av åkerkanten i N. Her går også et Ø-V-orientert gjerde. Gresstorvdekke. I S-kant av haugen er det tre jordfaste blokker, i midtpartiet en og i Ø-kant en. De er inntil 1m lange, 0,7m brede og 0,4m høye. D 10m, h 0,7m. Kant i kant og V for 1: 2. Rundhaug, klart markert unntatt i N hvor den er overskåret av åkerkanten. Flat form. Gresstorvdekke. I V-kant er det en større blokk, trolig fraaktet dit fra åkeren i senere tid. D 5m, h 0,25m. 3m SV for 2: 3. Ditto rundhaug, ujevn overflate. Stor steinblokk i midtpartiet, l 1,4m, br 1m, h 0,3m. Et par mindre blokker i NØ-kant. D 10m, h 0,3m. 3m SV for 1: 4. Langhaug, NNØ-SSV-orientert. Klart markert og med avrundede ender og rygg. Overflaten er noe ujevn, spor etter graving? Noe stein er synlig; i S-enden en større jordfast blokk, l 1m, br 0,7m, h 0,5m. I N stikker tre andre blokker fram. Gresstorvdekke, noe bregner. L 15m, br 6m, h 0,6m. Fra haug 1 og retning SSV går det et noe merkelig steingjerde. Det er markert med stor rundkamp, bredden varierer fra 3 til 5m. Nærmest haugen er mellomrommet mellom steinrekkene påfylt stor stein, kanskje i nyere tid. Ca 4m SSV for haugen er det en åpning, br ca 2m, så fortsetter gjerdet 15m i samme retning.Her er mellomrommet mellom steinrekkene "brolagt" med mindre stein. Gjerdet er smalest lengst borte fra haugen. Største høyde, ca 0,3m. De fredede kulturminnene ble påvist av Kåre Navestad, gårdens eier 1974.