I granskogen ca 25m SSV for S-enden av midtre del av Stårrputten på 242/8, ca 10m V for delet mot 242/5. 1. Rektangelformet kullgrop, orientert NNØ-SSV. Klart markert med en ca 2m br, ca 0,3m h voll. Har tydelige hjørner, langveggene litt innbuet. Noe stein ibunn og veggen. Urørt. Bevokst med lyng og mose. I bunnen 2 graner. I SVhjørnet stor gran, Mål: 4 x 2,4 x 0,6m. På 242/5, i hugstfelt, 17m Ø for 1: 2. Rektangelformet kullgrop, utforming, mål som 1. Fylt med kvist. På 242/5, kloss i delet mot 242/8, ca 13m SØ for 1: 3. Rektangelformet kullgrop, utforming, mål som 1. Fylt med kvist. På 242/5, ca 20m S for kanten av foran nevnte myr. Kullgrop. Noe tvilsom. På 242/8. Ca 10m V for delet 238/8 : 242/8, ca 50m SV for delet 242/5 : 242/8 og ca 70m SSV for 1. i skogen, i Ø-kanten av en liten helling. 4. Rektangelformet kullgrop, gjenrast og gjengrodd. Mål: Ca 4 x 2,5m. I samme lende, ca 10m S for 4: Kullgrop. Noe tvilsom. Midt i delet 242/5 : 242/8, ca 10m S for 3 og på hugstfelt: 5. Kullgrop. Helt fylt med kvist. Likeledes midt i delet, ca 50m SV for 5 og på en liten, NØ-SV-gående rygg. 6. Kullgrop, dekket av vindfall. På 242/5, ca 60m SØ for 6 på en liten rygg i hugstfeltet: 7. Rektangelformet kullgrop, orientert NØ-SV. Dekket av litt kvist. Mål 4 x 2,5 x 0,6m. Det er ikke umulig at flere kullgroper finnes i området. Påvist av Haakon Bjørnstad, 2093 Fering, som opplyste at den gamle seterveien fra bygda til Bamrudseter går gjennom området. den følger V-siden av Storrpyttmyra og Storrmyrputt/-pytt.
2022: I forbindelse med hogst på gbnr. 238/8 ble området befart og alle enkelminnene ble kartfestet og kontrollregistrert, slagghaugens kartfesting ble noe større enn opprinnelig da en jernvinneovn med stor sannsynlighet ligger nær slagghaugen.
På kronen av knausen: 1. Rundrøys. Klart markert og ganske tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor bruddstein og noe rundkamp. Urørt. Bevokst med 2 store bartrær i N-kant ellers lav og mose. D 11m, h 0,7m. 0,5m S for 1: 2. Rundrøys. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Byggemateriale som 1. Sentrumspartiet delvis fjernet. Flere forsenkninger i overflaten. Bevokst med lyng, lav og mose, bartrær. D 11m, h 0,4-0,5m.
På en VNV-ØSØ-gående, markert grusrygg med meget bratt fall mot Trilterudbekken - på kart fra 1700-årene kalt Storbekken - 12m NV for kryss mellom S-gående og V-gående traktorvei, sistnevnte kalt Trilterudveien. 1. Rektangulær kullgrop, orientert NNØ-SSV, klart markert med en inntil 3m br, 0,7m h voll. Veggen skråner slakt mot bunnen. Nok noe gjenrast, men ellers urørt. Bevokst med lyng, mose og noen få smågraner på kanten. På NØ-kanten et par høye graner. Mål: Selve gropen: 3,8 x 3,4 x 1m. 1,5m NV for 1 og høyere på ryggen enn denne: 2. Kullgrop, tilnærmet rund, klart markert med en 2,9m br, 0,8m h voll, unntatt i NV, der den går i ett med hellingen. Nokså gjengrodd. Bevoksning som 1. I SV-kanten høy gran. Mål: Selve gropen: 3,3 x 3,2 x inntil 0,8m. 5m V for 2 og høyest på ryggen: 3. Kullgrop, klart markert uten voll. Opprinnelig form ikke mulig å angi, da den er svært gjengrodd. 1 rundkamp idagen i NØ-kanten. bevokst med mose. 6 graner i kanten. Mål: NNØ-SSV: 3,6m, NV-SØ anslagsvis 1,5m, dybde 0,5m. Påvist av Agaton Lium, 2093 Feiring.
Feltet består av: 6 rundhauger. Alle er klart markerte. Bygd av sandjord. Den NV-ligste haugen ligger NV for og kant i kant med anleggsvei til dammen under Funnifossen. I toppen grunt, vidt søkk d 2m, dybde 0,3m. I NØ-Ø-SØ- og S-kant endel store steinblokker etter veianlegget. Haugen er bevokst med 3 store, vakre bjørker i NNØ, V og SØ, et par gran i N-NV, lauvkratt og gras. D 9m, h 0,8m. Agnar Henni opplyste at det ca 1930 sto et vedskjul på haugen. Resten av feltet ligger Ø for anleggsveien. Den største haugen ligger lengst SV av disse, er toppet og har krater med sjakt i SSV. Kraterets d 3m, dybde 1,4m. Sjaktens l 5m, br 1m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med en stor furu i VSV, høye bjørker, lauvkratt og gras. Denne haugen ligger SV for og kant i kant med liten vei som går NØ-SV fra bygdevei mellom Husmo og Sandåker, og munner ut midt i feltet. De 4 siste haugene i feltet ligger i S-kant av storvokst granskog og ca 2m N for den lille veien. Den V-ligste haugen er avflatet på toppen, den SSV-ligste har grunt, vidt søkk, d 1m, dybde 0,2m. En haug 2,5m SØ for denne synes urørt. De 3 sistnevnte haugene ligger SV for liten ØSØ-VNV-gående sti, de har alle antydning til fotgrøft. Den minste haugen ligger lengst SØ i feltet og Ø for stien slik at SØ-S-SV-siden er noe utjevnet av denne. Denne delen av feltet er bevokst med høye grantrær, mose og litt lyng. Haugenes d 3,5-5m, h 0,3-0,65m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det gjort flere inngrep i gravfeltet R70610. På haug 1 står det nå kun to bjørker igjen. Det har blitt gravd en rektangulær grop, ca. 80 cm dyp, midt i søkket. Jordmassene som er spadd opp ligger ved siden av. Veien som lå kant i kant med haug 2 er nå borte. Haug 5 som i 1974 virket urørt har nå en 1,5 meter lang sjakt, 30 cm bred, i SØ-NV-retning. Den minste haugen var vanskelig å finne pga. felte trær og vegetasjon. Innmålt og gitt ny geometri. Større endring i lokalitetsgeometrien, og det ble lagt inn enkeltminnegeometri.
Rundhaug. Klart markert unntatt i NNV og NØ hvor den faller av i ett med terrenget. Bygd av jord. Godt synlig i landskapet. Toppen og NV-sida noe utjevnet. Dette ble foretatt av tyskerne under 2. verdenskrig. Bevokst med et par graner i V og N, en del større og mindre rogn og bjørk unntatt i SV hvor siden er bevokst med spireabusker. Litt einer og lyng. Ellers gras. D 18m, h i SØ 1,6m, i NV 2,1m.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var det var bygget et hus ved haugens N-lige kant, godt innenfor sikringssonen. Haugen er kuttet og huset ligger kant i kant med haugen, ca. 70-80 cm fra kuttet. Flaten på toppen av haugen måler D 6 m. Kun en gran står igjen i V del av haugen.
I NV-hellingen i kanten av veien: 1. Langhaug. Klart markert i N og S, antydning til fotgrøft i S. Lite tydelig i terrenget. Består av jord og stein.Enkelte bruddstein stikker opp av torva. Et par små forsenkninger i midten. Bevokst med gress, mose og busker, enkelte bartrær. L 14m, br 9m, h 0,7m. På en liten NNV-SSØ-gående, oval, flat bergrabbe og 10m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert og ganske tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Trekantet steinblokk med spissen opp, h 1m, st br 0,9m, tykkelse 0,65m, i sentrum av haugen. Liten forsenkning N for sentrum. Frogig vegetasjon. D 9m, h 0,7m. I kanten av 2 og på samme bergrabbe: 3. Rundhaug. Flat. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Bevokst med enkelte bartrær, lyng og mose. D 7m, h 0,4-0,5m. Tydelige spor etter rektangulær grop i delet mellom de to haugene. Kan være restene etter en sammenrast dyregrav. Spor etter dyregraver flere steder i Løstvetskogen NØ og SØ for gården.
Området der steinlegningene ligger, var fast grunn frem til tidlig på 1600tallet da sjøen ble demt opp 4m i forbindelse med opprettelsen av Eidsvold Værk. På vårparten før snøsmeltingen tar til for alvor, dva i slutten av aprilbegynnelsen av mai, ligger området ikke under vann. I de første dagene av mai 1984 gikk Garsjømoen over området, bl.a. fordi det året før var funnet del av en steinøks noe lenger N. Ved den anledning fant han minst 2 steinlegninger, som etter fotografiene å dømme er firkantede av form, markert med flate stein i bakkehøyde unntatt på en side, som synes å være steinfri. Området skulle ha vært registrert våren 1986; men brå snesmelting og derav følgende store vannføring forhindret dette. Beskrivelse og flyfotoavmerkning er gjort etter Garsjømoens anvisning. På grunn av snefattig vinter 1988/89 og derav liten vannføring ble området tilgjengelig for registrering 1989. Steinlegningene ligger i 4 grupper. Mellom gruppene finnes bare en og annen stein. Nærmest vannkanten: Gruppe 1. Lengst i SØ. 1.1 uregelmessig firkantet steinlegning, orientert NV-SØ. Består av bruddstein med st tvm 0,2-0,5m i ett lag. Steinlegningens mål: 5 x 2 x 0,05m. 2m NV for 1: 1.2 rundaktig steinlegning. Består av rundkamp og noen bruddstein i ett lag, st tvm 0,2-0,4m. Tvm 2,5m. 12m N-NV for gruppe 1: Gruppe 2. 2.1 spredte rundkamp og bruddkamp og bruddstein med mål som foregående. Her finnes også 2 ovale steinkonsentrasjoner i ett lag, den ene orientert N-S, mål 3 x 2m, den andre orientert NV-SØ, mål 4 x 1m. 65m N for gruppe 2: Gruppe 3. Omfatter spredte stein samt rundaktig og avlang konsentrasjon med stein, mål som i de øvrige. Av konsentrasjonene er 5 forholdsvis tydelige, tvm 3m. Den største, lengst NV, har inntil 0,7m store stein og måler NØ-SV 6m, NV-SØ 5m. Innimellom steinen finnes endel knuste tak- og murstein. Nyere tid. Noe nærmere land i N-lig retning finnes en 4. gruppe. Karakter som de foregående. Steinlegningene og konsentrasjonene består av ett lag stein med sand mellom steinene. Området påvist av Arvid Garsjømoen. Det er vanskelig å ha noen formening om hva disse objektene representerer. Etter registrators mening er de sannsynligvis menneskeverk, og det kan tenkes at de er spor etter rydning fra før Hurdalssjøen ble oppdemt.
10-15m V for rødmerket sti/løype som går i S-SØ-lig retning over åsen, ca 30m SØ for en gammel hugstflate, naturlig gjenvokst med bjerk og gran i et lite N-S gående drog. Kvadratformet kullgrop, klart markert med en 1m br, inntil 0,4m h voll. Bunnen flat. Godt bevart. Bevokst med gress, en og annen einstape. Mål:1,5-2 x 1,5-2 x 0,8m. Elgtråkk går tvers over gropen i retning NNØ-SSV. Påvist av gravens finner Einar Solbakken, Strand, 2080 Eidsvoll Ved kontrollen deltok foruten Solbakken, Eirik Sundli, Tynsåkerv 18, 2080 Eidsvoll og Ola Breen, Mathiesen-Eidsvold Værk, 2037 Bøn. Gropen var tidligere antatt å være en dyregrav. Ved prøvestikk 27.10.1989 konstaterte Ola Breen trekull.
Lengst i N: 1. Rundrøys, uklart markert, toppartiet sterkt rasert med store steinblokker sprengt ut, rundt kanten store steinblokker og mellomstor stein. Bevokst med mose og bringebærbusker, i N-kant, mye kvist fra hugstfeltet. D 13m, st h 1m. 10m S for 1:2. Rundrøys, uklart markert, toppen er sterkt rasert med uregelmessige forsenkninger og en stor steinblokk. Bevokst med mose og bringebærbusker rundt kanten.Forsenkning med d 0,3-0,8m delvis dekker av kvist fra hugstfeltet. D 15m, st h 1m. I Ø går den gamle Trondheimsveien som man kan ha tatt byggmateriale til fra fjernete gravrøyser på samme nes. 2007: Gravfeltet ligger på en flat og stor odde som strekker seg ut i Mjøsa. Vegetasjonen domineres av furuskog. Terrenget er forøvrig modifisert på grunn friarealet med tilhørende rasteplass, parkering og diverse. Prøvestikk som ble satt i området viser at enkelte arealer også er påfylt. Det er rimelig å anta at den søndre gravrøysen er blitt jevnet ut og benyttet som fundament for rasteplassen på odden.