Fjernet gravfelt. På Storåsmyra, N for Storåsen, lå tidligere noen hauger (ca 4?) som ble rasert under oppdyrkingen. Under nydyrking ble et par mindre hauger utjevnet. Disse hører trolig til dette gravfeltet: T 12735: Funn fra skjelettgraver fra yngre jernalder: a) Økseblad av folkevandringstype, b) Økseblad, R 561, c) Stkr av sverd, d) Spydspiss, e) Ring av bisselmunnbitt, f) Skjebor av jern, R 418. De to øksebladene kan stamme fra forskjellige graver. (Tilvekst 1923). T 13830 g) Oval senkestein med dyp omgående fure. Dette hører til samme funn som T 12735. (Tilvekst 1928) 2016: Tre metalldetektorfunn fra tilstøtende område; 2 romerske mynter og sverdfragment med underhjalt. Lokaliteten utvides og får status automatisk fredet pga funn og mulighet for intakte gravanlegg under pløyelag.
Kullgrop, firkantet med flat bunn, klart markert. Bevokst med mose, lyng og lav. L NNØ-SSV 3,5m, b 3m, dybde 0,6m. Ved prøvestikk i bunnen av gropa ble det funnet trekull.
I bunnen av den ØNØ-lige steinete dalsiden: Tørrlendt, NNØ-SSV-gående forhøyning som stikker ut som en tange i myren og er omgitt av denne på alle kanter untatt i NNØ. Tangen er bevokst med lyng, einstape, dvergbjørk og spredte grantrær. Over tangen går flere stier, men hovedstien har retning NNØ-SSV og forsetter opp den ØNØ-lige dalsiden. I stien midt på tangen og mot dens V-kant, finnes: 1. I en lengde av ca 10m, små slagg- og jerklumper i dagen. 8,5m Ø for 1: 2. Klart markert rund grop, en stei synlig i bunnen og i V-kanten. I NNØ- og SSV-kant en 0,4-0,5m br. "renne". Den er bredest i NNØ og flukter nesten med bunnen av gropen. I SSV-enden av rennen, ca 0,8m fra gropens kant, stein med flat overside såvidt synlig. I gropens bunn sterk konsentrasjon av til dels store slaggklumper, bl a bunnen til blesteren. Kull ikke iakttatt. Gropen er bevokst med gress, lyng og dvergbjørk. D 2m, dybde 0,5m. 2m VSV for2: 3. Rund grop, noe uklart markert. I bunnen, mørk, kullholdig jord. Bevokst med mose, lyng,dvergbjørk. D 1m, dybde 0,2m. Den tidligere nevnte bekk er meget jernholdig. Påvist av Paul Teigen, 3536 Bromma. De store slaggklumpene kan være fra eldre jernalder
Kontrollregistrert Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug , Nes kommunedelplan for kulturminner juni 2019. Slagg påvist, av typen renneslagg av yngre type.
I bratt Ø-helling, 50m N for kraftledningen: Langhaug, orientert N-S. Består av jord og stein. L 4m, br 1m, h 0,7m. Kan være noe usikker som gravminne.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Noe uklart markert. Svært rasert og avflatet. Flere groper, den største i sentrum, l Ø-V 3m, br 1,5m, dybde 0,2m. Tallrike, mindre groper vanskeliggjør avgrensning mot S. Haugen er bevokst med gress, noe lyng og eiketrær/kratt. Endel furuer i kanten. D ca 8m, h ca 0,5m. Ca 10m Ø for 1., noe lavere i terrenget: 2. Langhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Svært rasert, masse fjernet i NV, N og S. Grop i midten, l Ø-V 2m, br 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med lyng, gress, eikekratt, noen eike- og furutrær. Mål vanskelig å anslå p.g.a. alle gropene. Antatte mål: L Ø-V ca 10m, br ca 6m, h ca 1,25m. Ca 15m SSØ for 2., og lavere i terrenget: 3. Rundhaug. Klart markert mot N, i S går den mere i ett med terrenget. Grop i toppen, l Ø-V 1,5m, N-S 1m. I S-kant av gropen, som har loddrette sider mot Ø og NØ, ligger en større, avlang stein, l Ø-V 0,75m, br 0,5m, h 0,3m. Haugen er bevokst med gress og lyng, en del eikekratt, ett furu- og ett eiketre. D ca 7m, h 0,5-1m. I hele området der haugene ligger er det groper i terrenget, og rett S for 3. har det vært tatt ut grus, dette grustaket er nå delvis gjenfylt av søppel.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lagt direkte på fjell på en N-S-gående furukolle: Rest av gravrøys. Består av 1 lag bruddstein, 0,3-0,5m i tvm. Noe stein er nylig fjernet fra røysa. D 6m, h 0,2m. Påvist av Arne Hostvedt. 04.11.2009: kontrollregistrering. Røysa er 5m i d. 3m fra røysa ligger en stor helle 1,5 x 1,5m. Denne er nok brukket i to deler og flyttet fra røysa. Det vokser to små furutrær ved hella, ellers ingen trær i røysa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av gravrøys. Lagt direkte på fjell på en N-S-gående furukolle. Består av 1 lag bruddstein, 0,3-0,5m i tvm. Noe stein er nylig fjernet fra røysa. D 6m, h 0,2m. 04.11.2009: kontrollregistrering. Røysa er 5m i d. 3m fra røysa ligger en stor helle 1,5 x 1,5m. Denne er nok brukket i to deler og flyttet fra røysa. Det vokser to små furutrær ved hella, ellers ingen trær i røysa
På en liten åskam: 1-3: 3 gravrøyser. Tett bevokst med grantrær. Består av små bruddstein. D 8-9m, h 0,8-1,5m. 20m SV for den S-ligste røysa: 4. Rundrøys. D 6m, h 0,7m. 65 m S for den S-ligste i gruppen og ved stien: 5. Rundrøys. D 3m, h 0,5m. 28m S for 5 og S på åsen: 6. Rundrøys. Flat. D 18m, h 1,2m. På Ø-siden av traktorveien og 45m N for 1 ligger ytterligere 2 graver: 7-8: Oppkastede jordhauger. En er urørt og en er sterkt skadet ved masseuttak. Begge er eller har vært markert med fotgrøft. D på den bevarte: 8m, h 1m. 3m NV for 3: 10. Langrøys. Orientert N-S. Mål: 10x5,5m. 15m SSV for 5: 11-12: Langrøyser, orienterte N-S. Uklart markerte og 1 er noe tvilsom som gravminne. Mål: 7x5,5m. Påvist av Alfred Danielsen. Nummerne refererer til kartutsnitt fra fylkeskommunen.
Registrering vår 2005: Gravfeltene på Kaupang nordre ligger i dag under dyrket mark, bygninger og veier med unntak av et ubestemt antall flatmarksgraver på og ved Bikjholberget. Ingen hauger er i dag synlige over bakken, men spor etter overpløyde graver kan observeres på flyfoto som finnes i Riksantikvarens arkiv. Bildene viser at det trolig har ligget flere gravhauger nord for det området som Nicolaysens kart fra 1867 viser som feltets utstrekning. Vegetasjonsmerke viser mulige fotgrøfter minst 180 m nord for den østligste delen av Nicolaysens gravfelt. Følgende vegetasjonsmerke kan ses på flyfoto: På jordet rett nord for drivhusene på Kaupang nordre, 1029/4, observeres 3 sirkler som kan være fotgrøfter, hvorav den ene må være av om lag samme størrelse som de største på Nicolaysens kart. På jordet NV for drivhuset og på vestsiden av traktorveien til Guri, om lag 50 m mot NV, kan minst 5 sirkler, som trolig er fotgrøfter, ses på flyfoto. Nicolaysens hauger nr. 90, 91, 92 og 93 kan trolig kobles til disse observasjonene (Nicolaysen 1867:77). Haug som er gjenkjent på flyfoto som nr. 91 kan synes å ha en båtformet nedgravning i midten. Den er orientert Ø-V. Litt syd for denne strukturen synes ytterligere en nedgravning. På jordet nord for Guribekken, 200 m N for drivhuset på gnr. 1029/4, kan ytterligere 2 sirkler/fotgrøfter observeres. De ligger på flaten mot jernbanen, mellom åkerholmen og traktorveien. I knekken på jordet, mellom flaten og bakken sydover mot Guribekken, kan et annet vegetasjonsmerke observeres. Det er båtformet og er orientert Ø-V. Dette kan være rester etter en båtgrav. Det observeres ingen sirkel/fotgrøft i tilknytning til denne strukturen. Ved sjaktingen 250 NV for NV-hjørnet på drivhuset på gnr. 1029/4, ble det oppdaget en struktur som trolig er rester etter en fotgrøft (se maskinsjakting, struktur A414). Det kan være en sammenheng mellom denne fotgrøften og gravfeltet i SØ (ID19107, ID70956). Gravfeltet på Kaupang nordre har derfor trolig vært betydelig større enn tidligere antatt, og sannsynligvis også større enn det Nicolaysens kart fra 1867 viste. Hans notat i Norske Fornlevninger om at det i 1859 lå hundrevis av hauger nord for gården (Nicolaysen 1862:199) synes dermed sannsynlig. Registreringene så langt har, sammen med analyse av synlige vegetasjonsmerke på flyfoto, gitt en indikasjon på feltets utstrekning. Gravfeltet kan trolig ha strukket seg minst 200 m lenger nord enn det som går fram av Nicolaysens kart.