På toppen av en N-S-gående svak rygg: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrundetprofil. Bygd av rundkamp og skarpkantet forvitringsstein. Moderat jordblanding. Et par mindre massetak i Ø-kant - er forøvrig fullstendig urørt. Bevokst med nypetorn, gress og urter samt et par bjørker og hyllebusker. D 20m, h 2,5m.
På en Ø-vendt terrasse med bergskjær i dagen flere steder, ble det i 1989 funnet 1 avslag og 1 fragment av flint. I 1994 i prøvestikk med fin sandjord funnet 1 fragment av flint.
Beskrivelse fra 1986;" Helt nede ved stranda, bare 3-4m fra tangens ytterste punkt ved høy vannstand: Langrøys, orientert NNØ-SSV. Klart markert og tydelig i terrenget. Profilen er nå rotet og uregelmessig, har opprinnelig vært jevntavrundet. Bygd hovedsakelig av kantet forvitringsstein, st d 0,50,6m. 7m N for S-enden av røysa et krater, nærmest kvadratisk med sider 2x2m, dybde 0,75m, med en "inngang" fra Ø-kant av røysa. Over krateret har vært lagt et dekke av rajer og grener som nå er morknet opp og falt ned i krateret. 2m N for dette krateret,nok et krater - sirkelrundt, d 4m, dybde 1m. Dette er sannsynligvis plyndringskrateret som er nevnt i O J Hvindens Haugs rapport. Stein fra krateret er kastet ut mot stranda i NV, her er lagtopp to parallelle steingjerder ned mot stranda. Røysa er bevokst med reinlav og mose. Et par furubusker i S-enden, og en større furu i V-kant. L 18m, br 9m. Trass i de to kratrene er røysa svært godt bevart. Det ville vært av interesse å få fylt igjen skadene og fjerne ungskogen langs stranda. Den stjeler svært mye av utsikten, især mot S."
I 1939 beskrives dette som to røyser av Ole Fr. Hvinden-Haug; "19/7-1939. På Nedre Nes`grunn ligger ennå det fortidsminne som etter et gammelt, ofte opptegnet sagns kalles Prestrøisen. Det er to stenrøiser som ligger nord-syd langs etter en bergrabbe som stikker ut i fjorden. Røisene ligger like ved vannet, den sørste innenfor den mindre. Den største er nå 1,8 m fra bunn til topp, og har en lengde av 10 m, den mindre er 7,5 m lang. Den største ble utgravdet av Nils Hvinden, Nedre Nes, i 1890 årene og etter hva hans bror må forteller ble det i bunnen ab røisen funnet et ben, et par deismeter langt. Benet er kommet bort og røisen står fremdeles som den gjorde etter undersøkelsen. Den mindre søis er urørt. Røisene minnet i utseende og beliggenhet som bronsealderrøiser Lignende stenhauger fins ikke ellers på de kanter av Hadeland."
I knausområdets Ø-lige del: Rundhaug. Ingen markering da sidene går i ett med hellende terreng. Lett synlig. Bygd av jord og stein. Brattsidet. Gressdekke, noe kratt og en einerbusk. D 9m, h 0,6-1m. Grensen mellom tomtene går over haugen i retning Ø-V. N-lige halvdel ligger på 93/84. I følge notat av Pål Gihle fra 1990 kalles eiendommen 93/78 Skeidshaugen, mens den andre kalles Taxvolden (93/84).
På høydedragets høyeste punkt: Mulig langhaug. Dårlig markert og lite tydelig i terrenget. Dettekan komme av at draget har vært overflatedyrket og således utvisket de karakteristiske gravhaugtrekkene. Jevn, flatt avrundet profil. Bygd av jordmasser. Ingen påvisbare skader. Bevokst med gress og urter, furu og lerk i N-kant. L 20m, br 11m, h 1m. Haugen er tatt med som fornminne under sterk tvil. Bare en prøvegravning vil kunne gi entydig og endelig svar på spørsmålet.
Beskrivelse fra lokalitet:
På NNV-SSØ-gående forhyning, mellom trærne i villahage: Rundhaug, ganske klart markert, steinblandet. Det er fjernet endel jord i haugens V- og Ø-sider, særlig i Ø hvor nesten 1/3 av haugen er fjernet. En forsenkning i toppen, l 2,5m, br 1,5m, dybde 0,3m. Bevokst med gress, endel løvtrær og noen bartrær. D 12m, h 1,7m. Ifølge Bjerkvåg skal det ligge en rundhaug 1m N for haugen. Her finns en forhøyning i terrenget, men dette er kun fjell.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12 Høyde: 1,7 Type: Rundhaug Attributter: Plyndringsgrop ; Skåret I øst og vest (gamle skader) Skjemmet av fisketeiner og hundehus og hundegård I øst og nord.
På en svakt markert Ø-V-gående rygg ovenfor stranda: Rundhaug. Klart markert i V, ellers er haugfoten fjernet. Tydelig i terrenget, men skjules en del av vegetasjon. Bygd av jordmasser med moderat steinblanding. Jevnt avrundet profil. De sentrale delene av haugen er ødelagt av potetkjeller, det er her lagt inn en bred sjakt inn fra N-kant, br 4m, l 10m, tildels sprengt ned i berget under haugen. Kjelleren er fremdeles intakt og under tak. Langs haugfoten i S går en gammel kjerrevei mellom haugen og stranda, veiskjæringen har her berørt haugfoten. Forøvrig er det dyrket helt inntil haugen i N og Ø, og haugfoten er fjernet ogsåher. Bevokst med gammel løvskog, kratt, gress og urter i undervegetasjon. D 30m, h 1,75m. Se også kommentar til haug 2105 F02 R22.
I det S-vendte terrebget N for Hasle Østre går små og store bergrygger im retning S-N. Rydningsstein er lagt inntil disse. I "lommene" mellom bergryggene er det okså dypt lag med jord. Røysene ev av forskjellig art. Noen er delvis overgrodde og lokaliseres best med jordbor. I andre ligger stein i jordoverflaten, ofte med store trær midt i røysa. En annen type steinsamling avgrenser dette rydningsfeltet i V. Denne avgrensningen samsvarer med grensa mellom gnr/bnr 21/1, 21/76. Seingjerdet starter det grensa mellom de to tomtene dreier 90grader fra N-S-retning til Ø-V-retning. I S-del av dette steingjerdet står 3 rundkamp på rekke. S for disse ligger det enkelte stein mer spredt. 2m N for de 3 steinene ligger det flere store rundkamp på rekke, og på V-siden av disse ligger det også stein iblandet jord som danner et platå på ca 1m bredde inntil skråninen som går oppover. Lenger N-over er steinene mer eller mindre synlige, men der danner hele veien et platå til det forsvinner i N-enden, antagelig der gjerdet har svingt mot Ø. Dette beskrevne partiet er ca 60m langt og gressbevokst. Dette saue gjerdet grenser i V til Stubberud skogspark og utgjør et sammenhengende kulturlandskap, avgrenset av veier og bebyggelse på alle. sider. I hele dette området vil man kunne finne spor etter forhistorien og historisk ressursutnyttelse. Bla. har det her blitt tatt ut mye kalkstein, spesielt rundt år 1600. Tuft, N-S.orientert. 4x3m, finnes 25m Ø for feltets Ø-re del. Den består av bruddstein og "drenert" med pukkstein langs veggene. De store bruddsteinene ligger med 1-2, melloomrom. Noe bevokst med brennesle. Sansynligvis tuft fra nyere tid.
---------------------------
2008: Kabel ble gravd gjennom området. Tre gravhauger ble skadet (enkeltminne 1-3). Rapport ved Ingunn Beyer Hansen.
---------------------------
2016: Kontrollregistrering i forbindelse med kabling av høyspentkabler i området, som blant annet skal graves ned langs grusveien som går gjennom lokaliteten.
Gravhauger kommentert fra registreringen i 2008 ble beskrevet og målt inn med CPOS. resten av lolaiteten ble gått over. To gravhauger til ble registrert og noen rydningsrøyser likeledes registrert. To kalkuttak ble målt inn, og grensegjerdet ble målt inn. Sauene på beitet var nylig sluppet ut og hadde ikke rukket å beite ned vegitasjonen i området ennå, så det var vanskelig å se kulturminnene overgrodd med nesten en halv meter høyt og tett gress. Tuften beskrevet over ble ikke gjenfunnet.
På svakt N-S-gående høydedrygg:Rundrøys. Fullstendig overgrodd og påkastet rydningsstein så nøyaktig beskrivelse er umulig. D anslagsvis 6m, h 1m. 3m N for denne røysa ble i 1934 utgravd en tilsvarende røys. Gravfunn, folkevandringstid. Fra denne graven ble hentet steinene som står oppstilt i bjørkelunden N for tunet, jfr 2105 G04 X01.