Lokaliteten ble i utgangspunktet registrert som to separate boplasser (lok 3 og
lok 4), men ble slått sammen til en lokalitet, lok.3. Lokaliteten har flest funn og
er størst i areal, 3947,5m². Det er også sannsynelig at denne lokaliteten hører
sammen med to tidligere registrerte boplasser lok 2 og lok 3, fra E-18
registreringene i 2005/2006 (Iversen 2007), dermed øker den samlede
størrelsen på lokaliteten til 5082m². Lokalitetene fra E-18 registreringene ble
ikke utgravd av kulturhistorisk museum fordi de lå utenfor planområdet for den
nye E-18 traseen.
Lokaliteten ligger i den østre delen av planområdet ca. 100m sør for lok 2, den
ligger langs en grusvei som går ned til bebyggelsen på Sky. Grusveien deler seg i
to der grusveien ”knekker” litt mot vest (se kart), den østlige delen blir brukt
som sykkelsti.
Lokaliteten ligger 110-120 moh, på en stor nord – sør orientert tørr flate som
strekker seg over 130m. Størsteparten av trærne i området består av plantet
gran, ellers er det de vanlige tresortene som dominerer, bøk, eik, bjørk og rogn.
Undergrunnen består av bregner, mose og lyng.
Flaten heller mot sør og er noe forstyrret av en oppbygd grusvei og en sykkelsti.
I tilegg har flaten sannsynligvis vært dyrket tidligere. Det virker som om dette
har forstyrret lokaliteten noe. Langs den mulige dyrkningsflaten er det gravd en grøft i den østre delen, og på øst siden av denne er det en til tider markert voll
med mye stein, som kan ha vært et steingjerde eller en rydningsrøys.
Flaten som ble registrert som lok. 4, men senere slått sammen med lok. 3 ligger
på den nordligste delen av flaten, det positive prøvestikket (PS16) ligger vest for
grusveien. Prøvestikket ligger på en tørr flate orientert mot et myrtjern som
ligger ca. 14m. nord for det positive stikket, dette tjernet kan ha vært
ferskvannskilde for menneskene som bodde på lokaliteten i mesolitikum.
Muligens kan tjernets bredder ha gått enda 2-3m lenger sør, hvor det nå er
bygget opp en traktorvei. Ca. 4m øst for det positive prøvestikket ligger den
tidligere nevnte grusveien, denne har grøfter på begge sider.
Om lokaliteten var tilknyttet strandlinjen i steinalderen vil dette gi en datering til
tidligmesolitikum. Materialet er ikke entydig tidligmesolitisk men de fleste
funnene er fra denne perioden. Ett funn er fra senneolitikum/tidlig bronsealder
PS 14 (S). Funnet ligger over det tidligmesolitiske materialet i stikket, noe som
tyder på at massene i dette området på flaten er lite omrotet. Prøvestikket ligger
lengst SØ av stikkene på lok 3, ca. 2m. vest for grøften (se plantegning).
Det ble til sammen gravd 19 stikk på flaten som ble definert som lok 3, av disse
var 12 positive. På flaten som ble definert som lok 4 under registreringen ble det
bare funnet et positivt prøvestikk. Det totale antall prøvestikk på flaten (lok 3 og
4) er 25 PS. Noen av disse stikkene bærer preg av at steinalderlokaliteten har
blitt forstyrret av senere tids aktivitet, fordi yngre gjenstandene ble funnet under
typologisk eldre flint funn. Dette gjelder PS 8 (G), PS 10 (K) og PS 11 (O), som
ligger nær den moderne grøften (se funn).
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like vest for Ukustad og er registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 689-691, 851-858, og 937-940). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, skjørbrent stein, slagg, og flint. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like nordøst for Ukustad vestre registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 676-679).Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, skjørbrent stein og slagg. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like nord for 37/1 Lyshaug registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 681-686, 688 og 722-723). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet slagg og flint. Det ble blant annet funnet en flateretusjert pilspiss av flint. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder, muligens også yngre steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Rundrøys på ca 9 m i diameter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 9 m. Høyde: 0,5 m. Type: Rundrøys. Klart markert. Bygget av hodestore steiner. Lyng og gress.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig samisk offerplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinmuring som kan være en sjiele-sijjie - offerplass. Objektet består av en steinmuring på en stor steinblokk og en annen stor kløyvd stein som ligger på en bargknaus. Muringen er ca. 1 m i tverrmål og 3 - 4 m høy. Den er lagt opp av flate avlange steinheller i 3 - 4 lag. Arkeolog Lars Stenvik deltok på befaring av registreringen. Han mener det er vanskelig å avgjøre hvilken funskjon oppmuringen har hatt. Steinene er i dag så overgrodd av mose at en må regne med at den er nokså gammel. En av forklaringene, mener han, er det det dreier seg om et samisk offersted. De ytre kjennetegn ved objektet kan minne svært mye om beskrivelser i litteraturen om samiske offersteder. Ved befaringen ble det foretatt mindre utgravninger tett inntil den kløyvde steinen. Det ble ikke funnet noe som kunne avsløre hva slags funksjon oppmuringen har hatt. Oppmuringen har vært ukjent til helt nylig.
Buvrie (samisk bur) av laftet tømmer, mest sannsynlig topptømmer. Mest sannsynlig bygd på slutten av 1800-tallet og flyttet fra gården Arvasslia på 1930-tallet. Buret er 2,9 m høyt, 2,85 m bredt og 3,4 m langt. Dør 1,7 x 0,73 m. Inngangspartiet er inntrukket. never og torvtak. Ett vindu med luke mot vest. Ovn med rør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - uten voll. Steiner etter reisverk 1,2 m fra ildstedet. Ildstedet ligger under torv. Kullrester. 1 m fra ildstedet står ei stor bjørk. Informanten Paulus Arvassli fant boplassen en gang da han laget bål her. Tidligere registrert i forbindelse med vern av vassdrag.
Boerne - melkegrop - på en spiss bakketopp. Gropa er 3 x 1,2 m og 0,4 m dyp. Melkegropa er uvanlig lang og er muligens blitt gravd ut senere. Ut fra plasseringen og målene ellers ser det ut som en tradisjonell melkegrop. På den ene siden ligger enkelte steiner under torv.