Berget går bratt opp på alle sider, unntatt på nokre kortare parti i VSV, og SV, desse stadane er befesta med murar. Adkomsten må ha vore fra VSV og her ligg hovedmuren. Den er orientert VSV-ANA og stengjer eit lite skard. Godt synlig men mykje utrasa, bygd av tildels store steiner, midt i muren ser det ut til å ha vore ein opning. L. 10 m, br.ca 1 m, h. opptil 1 m.På kanten av ein 1-3 m h. skrent ca 15 m S for hovedmuren ligg ein annan mur, orientert NV-SA. Den er godt synlig og er noko utrasa. Bygd av forholdsvis små steiner. L. 9 m, br. ca 1 m, h. 0,5 m.På ein ca 2 m h. skrent i N kant av borgfjellet ligg ein tredje mur, orientert VNV-ASA. Den består av forholdsvis små steiner i berre eit lag. L. 6 m, br. ca 1 m, h. 0,5 m.Fjellet danner fleire små basseng som samler regnvatn. Det største av disse ligg litt SA for midten av platået ca 9 m SSV for varden, det er 10 x 7 m i utstrekning.
I Ø kant av samling, i NØ kant av skogfelt:1. Hustuft, orientert VNV-ØSØ. Fast fjell i begge endene av selve tuften. Lyngkledd, med en del lerketrær og einer spredd rundt. En selje midt i tuften. Stein kastet ut til siden, br. 1-1,5 m, h. opp- til 0,7 m. Delt i to rom begge med inngang fra S, utstrekning 3 x 3, 5 og 12 x 4 m. Utvendig L. ca 18 m, br. 6-6,5 m.Ca 45 m S for 1:2. Usikker hustuft, uklart markert og nesten usynlig i terrenget, fullstendig overvokset av bjørk, furu og lyng. Den ligger inntil og parallelt med ein bratt ca 10 m høg bergskråning, orientert VSV-ANA.S langvegg tegnar seg som en utydelig opptil 0,5 m h. voll der noen få steiner stikker opp. N langvegg ligger trolig like inntil berget. L. anslagsvis ca 23 m, br. ca 7 m.
Rundhaug, klart markert og godt synlig. Heilt torv- og graskledd. Nokre få steinar syner. Litt av haugfyllen er fjerna frå midten der fjellet går opp i dagen, her er nedsett trigonometrisk punkt. Ellers urørt. D. 10 m, h. 2 m.
Lengst i N:1. Rundrøys, klart markert og godt synlig. Delvis torv- og lyngkledd. I midten krater, langs kanten av det ligger mykje stein oppkasta. D. 10 m, h. 1 m.Ca 14 m S for 1: 2. Rundrøys, klart markert, men lite synlig. Heilt torv- og lyngkledd, nokre få steinar er synlige. Synes urørt. D. ca 5 m, h. 0,5 m.Ca 15 m A for 2:3. Rydningsrøys, klart markert men lite synlig. Delvis torv- og lyngkledd. Ein del stein synlig. Ligg på N sida av en jordfast stein D. ca 2,5 m, h. 0,3 m.6 m A for 1: 4. Do. rydningsrøys, ligg mellom to jordfaste steinar. Ori. N-S. L. ca 3 m, br. ca 1,25 m, h. 0,4 m.
Rundrøys, uklart markert, lite synlig i terrenget. Gress- og lyngkledd, men enkelte små bjørketrær. Materialet består vesentlig av hodestore stein. Et par søkk i midten tyder på at røysen er en del omrotet. I dens NØ del ligger en trekantet stein, l. 1 m, tykkelse ca 0,3 m som muligens kan stå i forbindelse med et evt. gravkammer. D. ca 9 m, h. ca 1,4 m.
Hustuft, orientert NA-SV, klart markert, men lite synlig. Det indre og store deler av veggene er torv- og graskledd. Golvet heller frå NA mot SV. Veggene ser ut til å bestå av ei enkel steinrekkje ytterst, br. 0,75-1 m, h. 0,1-0,5 m. I A veggen ligg ein 3 m l. og 1 m h. jordfast stein. I NA kant av tufta, 6 x 3 m i utstrekning, ca 0,5 m h. Tufta synes urørt. L. 23 m, br. 7,5 m.
Hustuft klart markert, orientert ØV. Søndre langvegg og en tverrvegg er dannet av en stor flatsidet flyttblokk. De andre veggene er kraftige og mye utraste. De er bygget av til dels ganske store steiner. Terrenget omkring tuften er overgrodd av einer. L. 7 m, br. 4 m.
Rundrøys. Klart markert og godt synlig. Gresskledd rundt kanten. Midt i røysa er gravet et stort hull hvor større og mindre steiner er synlige. D. 16 m, h. 1 m.
Lengst i NV:1. Rundhaug. Godt markert. Den er gresskledd rundt kanten. I midten er den sterkt utgravet. Her ligger det oppveltet på skrå en svær flat helle, 2,3 m lang og 1,35 m br. Noen gravkammer er ikke synlig. Haugens ytterkant i N, Ø og S har en forkjede av svære steiner, ca. 1 m lange. Disse er ike synlige i V. D. 15 m, h. 2 m.4,5 m N for 1:2. Hustuft, klart markert, orientert N-S. Veggene er gresskledde med en del synlige steiner, br. 1,5-2 m, h. 0,3-0,4 m. I SV hjørnet står en stor jordfast stein. Like N for tuften er det dyrket mark. Noen døråpning er ikke synlig. Lengde 9,5 m, br. 4,5 m.Ca 8 m VNV for 1:3. Rundhaug. Klart markert og gresskledd. På toppen ligger opplødd en liten steinhaug, virker ellers forholdsvis urørt. D. 11 m, h. 1,7 m.10 m VSV for 3:4. Rundhaug. Gresskledd, avflatet og sterkt utgravet i midten. D. 8 m, h. 0,5 m.Ø kant av 4 og V kant av 3 tangeres av:5. Hustuft. Orientert ØSØ-VNV. Langveggene er godt markerte, men nokså uryddige. Det er blitt kastet en del stein oppå dem i nyere tid. Kortveggene er lite synlige og er muligens fjernet. Veggenes br. 1 m, h. 0,6 m. Lengde: 23 m, br. 8,5 m.I V kant tangeres 1 av:6. Hustuft, gresskledd og har trolig felles kortvegg med tuft 5. Orientert SØ-NV. Veggene i denne tuft er ikke så godt markert og en del av dem er fjernet. Veggene: br. 1 m, h. 0,2-0,4 m. L. 14 m, br. 6 m.4 tangeres i SV kant av:7. Hustuft, orientert VNV-ØSØ. Veggene er bra markert, br. 1,5, h. 0,2-0,3 m. Ut fra tuftens Ø hjørne går et gardfar mot Ø og ender i V veggen til tuft 5. L. 19 m, br. 6 m.Fra midten av V langvegg i tuft 5 går:8. Gardfar. Det går først mot S og dreier så mot SV og blir borte.Et annet gardfar går ut fra V-veggen i tuft 7. Det går først mot ØSØ. 3 m fra det første gardfaret vender også dette av mot S og så mot SV hvor det forsvinner inn på dyrket mark. Disse gardfarene danner en gjeil ut fra tuftene.
Det synes ikke noen forhøyning i terrenget som markerer gårdshaugen. Jordborstikk viser imidlertid et 0,4-1 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Kulturlaget kunne være tykkere enkelte steder. Det sammenhengende kulturlaget er ca. 45 x 95 m stort, orientert NNV-SSØ. Ca. 25 m SØ for søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, er det på dyrkamark en rund forhøyning. Den er ca. 15 m i diam. og ca. Q,3-0,4 m høy. Jordborstikk viste at den bestar av et ca. 0,7 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Forhøyningen må sees i sammenheng med den øvrige delen av gårdshaugen. På jordet som forhøyningen ligger på og i søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, skal det være funnet skjeletter ved århundreskiftet eller før det. Skjelettene ble kastet under kirka (oppl. ved P.Solheim). En kam av bein, spenne av bronse og en del av et klebersteinskar er funnet på jordet rundt forhøyningen. Gjenstandene oppbevares i Herøy bygdesamling. De er sannsynlig fra middelalder. Det er trolig at gårdshaugen også har omfattet deler av jordet som forhøyningen nå ligger pa. Forhøyningen er da det som er igjen av den søndre delen av gårdshaugen. Resterende er trolig utplannert ved dyrking. Det ble på stedet opplyst at det har stått mange hus på prestegårdstunet i flere hundrede år. Se også Solheim 1969. En tuft etter et lysthus som det opplyses var i bruk rundt midten av 1800-tallet (se Solheim 1969) finnes Ø for gårdshaugomradet.