Rund haug, 10 m i tverrmål og 3/4 m høg. Kantkjede av stein er synleg i nordre-nordaustre del. Krater i sentrum. Bygd av rullestein med eit 30 cm tjukt jorddekke over. Funn: B7191, B7665
På det skogdekkede platået, langsetter terassekanten, delvis noe tilbaketrukket. Begrenset mot Ø av dyrket mark, mot N-NØ av sandtak, mot V til S av bratte skråninger, gammelt sandtak: Gravfelt av minst 7 rundhauger, hvorav 2 meget svære hauger sentralt i feltet, 1 meget liten, lav, usikker haug, lengst N i feltet. Bortsett fra denne haug er alle ganske godt avgrenset, enkelte med antydning til grunn fotgrøft. Bortsett fra de to store haugene, er de andre meget dårlig synlig i terrenget. Materiale: Jordholdig sand, noe steinblandet. Haug nr. V (se skisse) bygd rundt større jordfast steinblokk. Større og mindre forsenkning i sentrum i alle haugene. Et par av de mindre betydelig rasert. De to store må nærmest karakteriseres som urørt. Disse har et avflatet sentrumsparti, ellers ganske toppet form. Hele feltet dekket av blandingsskog, med klynger av buskas. Frodig bunnvegetasjon. Tett vegetasjonsdekke, mose, gress og lyng, klynger av bartrær og løvtrær, kratt. Mål: Store rundhauger: Diam 24-38 m, h. 5 m. Øvrige hauger: Diam 4-7 m, h. 0,9-1,75 m. Haug 1 (usikker) ligger på Melbys (129/1) grunn, de øvrige på Østgård (128/1). Tidl. funn på brnr: T. 14278 Skålspenner. R652, med fastrustede tøyrester Vik.t.
Helleristningsfeltet står i loddrett, sørvendt bergvegg ved Naustvika, lengst vest på ei knudra, vitra flate med en del sprekker. Brattveggen ved ristninga er vel 2 m høg. Granska 1970 av Gro Mandt Larsen. Sju figurar er påviste: 2 ringfigurar, kvar med 4 radiære liner, 1 rest av ringfigur med radiære liner, 1 enkel ringfigur, 1 einlina båt med mannskapsstreker, 1 mogleg rest av einlina båt, og vinkla uavslutta linestump. Linene er prikkhogne, dei fleste grunne (Indrelid 1991:72 med henvisning til Fett 1971 og Larsen 1972). I 2015 er fig. 3-6 dekket med lav, båt med mannskapsstrek og en ringfigur med radiære linjer, avviker noe sammenlignet med kalkering. Ikke påvist ytterligere forvitring eller menneskeskapte skader.
Kulturstien starter med et langsgående (sø/nv) svaberg av fyllitt, som strekker seg fra sjøboden og videre ett godt stykke oppover. Totalt sett er det talt 29 skålgroper og i tillegg 1 usikker: Rundt 12 meter oppover fra sjøen/sjøboden vises ett større sprekksystem på tvers av berget. 20 cm fra sprekken er ett kors/eiendomsgrense hogget inn i berget, og den første skålgropen ligger 2.5 m nedenfor korset. De øvrige skålgropene ligger ovenfor korset: I det første partiet før neste sprekkesystem ligger 13 skålgroper (rundt 5 cm i diam.) samt 1 som er litt større og mer oval i formen. På neste parti finner vi 6 skålgroper og videre oppover på neste ligger 8 skålgroper samt 1 usikker. De fleste er distribuert mot toppen av svaberget og de fleste vender mot sjøen.
Kontrollregistrering 2025, RFK: I forbindelse med skadeverk på lokaliteten ble det foretatt en kontrollregistrering av lokaliteten. I alt 27 av 30 skålgroper ble gjenfunnet. Enkeltminner og lokalitet ble målt inn med CPOS-GPS.
Røysa er rund og 8 m i tverrmål og 1 m høg. Ho er heilt overgrodd av gras og lyng. i nordre kant er eit lite krater etter graving, der noko stein er synleg, mogleg også ei helle (Svein Indrelid "Fornminne og fornminnevern i Ølen kommune")
Jernvinneanlegget inneheld fleire kolgroper (kolmiler) og spreidde funn av slagg. Kolgropene ligg på begge sider av vegen der det står ein 0,75 m høg merkestein i vegkanten på sørsida. På nordsida av vegen ligg det tre groper og på sørsida ei. Dei er 5-7 m i tverrmål og opp mot 1,5 m djupe. Den eine på nordsida av vegen merker seg ut med opning mot O. Om mogleg kan dette vera restane av ei tuft. I sjølve vegbana mellom kolgropene ligg det ein heil del 0,2-0,5 m store slaggklumpar. Noko lenger mot V ligg det også to mogelege groper på nordsida av vegen.Peder Fylling omtalar spor etter jernutvinning her i området i ei oppteikning i 1877 (sjå R 1 under Lande).
Vestre del av røysa som låg på Urke, er no borte, slik at tverrmålet på røysa i dag er kring 10 m N-S og 7 m O-V. Røysa er 1-1,5 m høg og tilvaksen med mose og lauvtre, og markeringa er noko uklår. 0,1-0,6 m store steinar/blokker stikk i dagen rundt i røysa, som ser heller urøyvd ut. Steingarden som markerer skiljet mellom bruk nr. 121/2 og 123/3 går over vestlege del av røysa.
Gravrøysa er om lag 10 m i tverrmål og om lag 1 m høg. Røysa er bygd av steinar/blokker, 0,15-0,9 m store. Steinane/blokkene ligg i dagen, men er noko mosegrodde. Røysa er mykje utkasta i S. På og ikring søre kanten av røysa veks nokre lauvtre og elles veks det kratt, bregner og blomar på ho. Røysa er uklårt markert og ikkje særleg godt synleg i lendet. Langs vestre kant av røysa er det bygd ein steingard.
Røysa er om lag 15 m i tverrmål, og om lag 1 m høg, målt i V. Røysa er mest heilt dekt med grastorv, berre einskilde blokker syner i dagen. Desse er 0,3-1,1 m store. I nordre del av røysa er eit 2 m vidt og heilt grunt søkk. Søkket er no tilgrodd med grastorv. Røysa er avskava i SO. Nokre få klungerbusker veks attmed kantane. Røysa er klårt markert og godt synleg i lendet.