Fornminne 1: Hustuft, "mangeromshus", 12 x 16 m, med 7-8 rom. I et hjørne sees syllmur av steiner. Meget nedgrodd, virker gammelt.
2019: Kartfesting omtrentlig og basert på beskrivelse og rapport/kart sett i lys av ortofoto, LIDAR og terreng. Simonsens kart og beskrivelse fra 1962 ser ut til å plassere lokaliteten et stykke utover på V-sida av fjorden, ikke inne ved stranden, mens originalkartet i arkivet ser ut til å plassere den helt V langs eller ovenfor stranden. Trolig ligger strukturen der originalen (som er mer detaljert) har plassert den. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Liten Komsa-boplass (overflateoppsamling). Funn av 12 avslag av kvartsitt og kvarts.
2019: Kartfesting omtrentlig og basert på beskrivelse og rapport/kart sett i lys av ortofoto og terreng. Detaljkartet til Simonsen 1962 plasserer lokaliteten østafor, men omtrent mellom vannene. Dette kan ikke stemme med den målte høyden over havet, hvor neset SØ for tjernet er eneste passende plassering, så den er lagt der. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.
Kontrollbefaring august 2022 påviste spredning av små konsentrasjoner av svart og hvit chert, samt grå kvartsitt i form av avslag utover den nordlige delen av geometrien, som dermed er innskrenket dithen til å omfatte funnområdet. Den sørlige delen av den opprinnelig innlagte geometrien - som kun var basert på kort orientering og beskrivelse hos Simonsen og dermed usikker - var funntom. Høyden over havet stemmer med den opprinnelige aneroidemålingen for hele flaten. Kun det åpne feltet ble befart, så det kan være utstrekning også under lyngen stedvis.
Registrert 1938 av G.Gjessing; kontrollregistrert 1954 av P.Simonsen; kontrollregistrert i 1956 av P.Sørensen; kontrollregistrert 1962 av P.Simonsen; kontrollregistrert i 2019 av Stone Age Demographics (forskningsprosjekt).
I 1938 registrerte Gjessing 10 tufter, og grov ut den nordvestligste ("tuft 10" etter Gjessings kartskisse); ts4048.
I 1954 foretok P.Simonsen prøvegraving i ytterligere én tuft; ts5077.
Ved registrering 1956 ble det bemerket at det er minst 6 tufter og høyst 10 tufter. Ytterligere én tuft ble utgravd av P.Sørensen; ts5567. Denne tuften ble "kastet til" etter graving (og kan trolig være vanskelig å gjenfinne). Ifølge registreringen dette året ble 1956-utgravningen foretatt i "hus II"; prøvegravningen i 1954 i "hus III"; mens "hus VI" ble undersøkt i 1938.
I 1962 (lokalitet nr. 10) skriver P.Simonsen at det er "8 steinaldertufter av Karlebotntype på roten av [Hansneset]. De ligger i en rekke, men over ganske lang avstand, da rekken to steder er avbrutt av små fjellknauser." På bakgrunn av denne registreringen ble det lagt inn 8 enkeltminner i Fornminnedatabasen.
Ved kontrollregistrering 2019 blir 6 tufter gjenfunnet og kartfestet med GPS-punkt i senter, dette er nå henholdsvis enkeltminne 1 til 6 i askeladden, og de korresponderer ikke med Simonsen/Sørensens eller Gjessings navngivning av enkelttufter. Enkeltminne 1 og 2, dvs. de to sørligste kartfesta tuftene, er trolig blant Gjessings tuft 1-3, mens enkeltminne 4-6 trolig er blant Gjessings 8-10. Siden bare seks tufter ble gjenfunnet står enkeltminne 7 og 8 står uten geometri, kanskje kan tuften som ble utgravde og gjenlagt i 1956 være en av de som ikke er gjenfunnet.
Beskrivelse 2019:
Lokaliteten er 8-10 moh. og tuftene ligger rundt om og imellom små bergknauser inntil selve fjellfoten ved roten av Hansneset. Den er noe skjermet både av Gåshopholmen og Hansneset. Terrenget er preget av steinblokker og knauser, og tuftene ligger noe spredt. Det er ingen ferskvann her. Det har vært gode landingsforhold i Leirbukta rett vest for lokaliteten, som i datiden vil ha vært en ganske dyp, grunn brukt. Man har utsyn til Seiland og et langt strekk av sørøysundet til Silda.
2022: Geometri endret fra GPS-punkt til polygon fra punktskyanalyse.
Registrert 1962 av P.Simonsen; kontrollregistrert 2008 av FFK, TMU og SD; kontrollregistrert 2019 av Stone Age Demographics (forskningsprosjekt).
Beskrivelse 2019, Stone Age Demographics:
Beliggende på terrasse mellom to klippenes. Her registrerte Simonsen i 1962 6 tufter fremme på kanten av en steinet strandvoll. I Askeladden er det ytterligere noen tufter bak/over disse som er registrert senere. Grunnet både tid og lysforhold var det ikke mulig å vurdere lokalitetens strukturer nærmere.
Beskrivelse 2008, FFK:
De seks tufter som er registrert på en lavere strandvoll av Simonsen i 1962 ble ikke innmålt. Over disse ble det målt inn noen uryddige forsenkninger/tufter (enkeltminne 7-12), som ligger i myrlendt område og er i så måte noe usikre; de kan være våtmarksformasjoner og bør kontrolleres med prøvestikk.
Dette (enk 7-12) er trolig de seks tuftene som er omtalt i brev (1977) fra TMU til Hammerfest kommune i forbindelse med kommunens generalplan. Der står det følgende: På samme sted [som de seks tufter registrert i 1962], men høyere oppe fra stranden er ennå 6 steinaldertufter.
Beskrivelse 1962, P.Simonsen:
Registreringsnr. 14: Mellom de 2 nes er det i en smal vik en storsteinet strandvoll, ca. 5 moh. (nøyaktig målt); på den er det en rekke av 6 hustufter av Karlebotntypen, men stedet er pga. den grovstenete karakter lite egnet for utgravning.
Geometri:
Geometri til enkeltminne 1-6 henviser til P.Simonsens registrering i 1962 og er tegnet etter lidar-data. Det finnes ikke GPS-målinger av disse pr.d.d. (januar 2021).
Geometri til enkeltminne 7-12 er basert på GPS-punkt tatt ved 2008-registreringen, sammenholdt med lidar-data.
Registrert 1962 av P.Simonsen; innmål og utgravning i én tuft 1969 av TMU; kontrollregistrert 2008 av SD, FFK og TMU; kontrollregistrert 2019 av Stone Age Demographics (forskningsprosjekt).
Beskrivelse 2019, Stone Age Demographics:
Tre tufter (enkeltminne 1-3) kartfestet på den sørvestlige lokalitetsdelen, og én tuft (enkeltminne 5) på den nordøstlige lokalitetsdelen, som er nærmere vannet. De tre første tuftene ligger på sørsiden av vannet og høyere i terrenget, oppe på knausen mellom Vatnan østre og vestre. Ikke tatt lokalitetsbeskrivelse. Det er uklart om noen av de 3 små runde tufter er en del av Simonsens uthusgammer (dvs. hans tufter "II-IV").
Beskrivelse 2008, SD:
Registrert tre tufter (enkeltminne 1-2 og 4) under den sørvestlige lokalitetsdelen, og to tufter under den nordøstlige lokalitetsdelen, som er nærmere vannet (enkeltminne 5-6). Alle tuftene er kartfestet med GPS-punkt, samt gitt dem en kort beskrivelse.
Beskrivelse 1969, TMU:
Tuftegruppe på skrånende terreng ned mot Vatnet i nord. Den besto sentralt av 4 runde tufter, svært lik tufter fra yngre steinalder. Rundt dem var det i en bue på nersiden 6 runde rydningsrøyser, mens åpningen mellom to bergknauser i nordøstvar sperret av et steingjerde. I noen avstand mot vest var et skyteskjul (bogastille), i [nordnordøst] en femte, rund tuft helt ved kanten av vatnet. I hvor høy grad alt dette var sammenhengende og like gammelt kunne man naturligvis ikke vite. På forhånd betraktet vi tuftene som værende fra steinalderen. i 1969 torvet vi en fjerdedel av "tuft I" av. Imidlertid viste det seg med én gang at inventaret var jernsaker, især spiker. Tuften måtte være fra Samisk, historisk tid. Da dette var et emne helt uten for rammene av det aktuelle prosjekt ble torven lagt på igjen.
Helt klart dreier det seg om en sjøsamisk gård, formodentlig fra tiden mellom 1400 og 1800, og den omfatter da en boliggamme, "tuft I" tre uthusgammer, "tuft II-IV", og muligens et naust, "tuft V" [ikke innmålt]. Rundt selve gården har det vært ryddet innmark, begrenst av rydningsrøysene "a-f", steingjerdet og bergknausene.
Beskrivelse 1962, P.Simonsen:
Registreringsnr. 23: Bak knausen mellom husene, er det ennå 2 tufter, uviss type, men uten tvil fra steinalderen; der er ca. 9 moh.
Geometri:
Geometri til enkeltminne 1-3 og 5 er basert på GPS-punkt fra 2019-registreringen.
Geometri til enkeltminne 4 og 6 er basert på GPS-punkt fra 2008-registreringen.
Lokaliteten er delt i to: enkeltminne 1-4 ligger under den sørvestlige lokalitetsgeometrien, men enkeltminne 5-6 ligger under den nordøstlige lokalitetsgeometrien.
Rapporten fra 1969 omtaler tuft I-V, en bogastille, og seks røyser. Tuft I-IV er under den sørvestlige lokalitetsdelen. "Tuft I" og "Tuft II" er avtegnet der hvor enkeltminne 1-2 og 4 er registrert. "Tuft IV" er trolig samme som enkeltminne 3. "Tuft III" derimot er ikke gjenfunnet ved kontrollregistreringene, den ligger øst for enkeltminne 2 og sørvest for enkeltminne 3. Lokalitetsgeometrien er tegnet slik at den sannsynligvis også dekker "Tuft III". "Tuft V" skal være 60 m. nordnordøst for målepunkt 800, som er ca 5 m. sørøst for "Tuft IV", og det er i området for den nordøstlige lokalitetsgeometrien. Enkeltminne 5 eller 6 kan da være samme som "Tuft V". Bogastillen er utenfor opptegnet lokalitetsgeometri (pr.29.01.2021), det er også usikkert om den dekker rydningsrøysene.
Registrert 1962 av P.Simonsen; utgravning av to tufter i 1968 av TMU; kontrollregistrering 2008 av SD og TMU; kontrollregistrering 2019 av Stone Age Demographics (forskningsprosjekt).
OBS: enkeltminne 1 slettet.
Beskrivelse 2019, Stone Age Demographics:
Lokaliteten ligger i en bred vik med høye bergknauser mot sørvest og noe lavere mot nordøst. Selve lokaliteten ligger nedenfor et bratt strandhakk nedenfor eidet over til selve Vatnan. Terrenget består av ikke sterkt markerte skrånende terrasser/strandvoller med en del rullestein fremme i dagen. I forkant av skråningen er det en rullesteinsskrent. Området er ellers bevokst med lyng og småbjørk. Det er ingen ferskvann i bukten. Siden viken er bred er den ganske åpen og eksponert og landingsforholdene preget av de mange stein. Man har utsyn til Seiland, men ingen markante landemerker.
Vi innmålte 15 tufter, i varierende størrelse fra relativt store og dype til mindre og grunne.
Våre innmålinger stemmer bare delvis med tall og angivelser gitt i TMUs registrerings- og utgravningsrapporter fra 60-tallet. Vi har notert 5 tufter rett under skrenten (enkeltminne 2-6). Vi har 6 på den lavere vollen (enkeltminne 11-16), men i tillegg 4 (enkeltminne 7-10) som ligger langs knausen i nord. Selv om det totale antall er nesten det samme tyder mye på at flere av de Simonsen talte opp ikke er med i våre innmålinger og at det derfor mest sannsynlig har vært ca 20 tufter i Gjerdebukta. De øvre tufter under skrenten ligger på 13-14 moh. og de langs den nedre strandvoll på 8-10 moh.
Beskrivelse 2008, SD:
Kartfesting og kort beskrivelse av 15 steinaldertufter (enkeltminne 2-12, 14-17), og 2 groper (enkeltminne 18-19, som er skilt ut under egen lokalitetsgeometri).
Beskrivelse 1968, TMU:
I Gjerdebukta er det to tuftegrupper, den øverste ligger ved foten av den store skrent. Den består av to rekker tufter, 3 i den øvre og 4 i den nedre rekke. I 1968 ble utgravd de to vestligste tufter i den nedre rekke, kalt "Hus I" og "Hus II". Tuftegruppen ligger 12-13,5 m. over flomål.
Den andre tuftegruppen er på en lavere strandvoll. Den er likeledes i 2 rekker, 6 i den nedre, 3 i den øvre rekke. Denne gruuppen ligger 10,5-11 meter over flomål.
I alt skal det være 16 tufter.
Beskrivelse 1962:
I den nærmeste vik øst for Vatnan, er det ca. 6-8 moh. I alt 10-11 steinaldertufter av karlebotntype, i 3 rekker.
Geometri:
Geometri til enkeltminne 1-16 (alle steinaldertufter) er fra 2019-registrering.
Geometri til enkeltminne 17 (steinaldertuft) og 18-19 (groper) er fra 2008-registrering.
Funn fra eldre steinalder, oppsamlet på overflaten på den såkalte "Overgangsboplass" på passhøyden mellom Storbukta og Vatnahamnen, i 1968.
2019: Kartfesting omtrentlig, basert på beskrivelse sett i lys av ortofoto, strandkurver og topografi. Må kontrolleres i felt ved prøvestikking for nøyaktig geometri.
Opplysninger i Simonsen ca. 1977, nr. 67: "På overgangen fra Storbukta til Vatnahammeren [SIC: Trolig feilskrivning av Vatnahamnen] er en Komsaboplass fra eldre steinalder, hvor det er innsamlet oldsaker til Tromsø Museum."
Fornminne 1-7: Tufter.
Feltet består av 7 rektangulære tufter, som ligger på den øvre terrassen, to av disse kant i kant i feltets NV-del, mens den SØ-ligste samtidig utgjør feltets SØ-del. Dette er samtidig den største og tydeligste tufta. Kraftige og klart markerte lyngbevokste voller som er utrast i NNØ, gir tufta utvendig orientering på tvers av terrassen, mens tuftas rektangulære forsenkning er orientert som terrassekanten, som hos de øvrige tufter.
De to NV-lige tufter på denne terrasse er svært utydelig, som rektangulære, uklart markerte forsenkninger uten merkbare voller. På nedenforliggende terrasse er fire tufter som tydelige rektangulære forsenkninger hvor de to SØ-ligste har antydning til uklar voll (inntil 2,5 m bred, og inntil 0,6 m høy) i NNV-kant. Den største tufta i feltet er grasbevokst i forsenkninga, likedan den NØ-ligste tuft på laveste terrasse. Ellers er tuftene lyngbevokst. I flere tufter sees kuppelstein i dagen, særlig i de to SØ-lige tufter på nedre terrasse.
Mål på største tuft: Ytre mål: NNØ-SSV ca. 9 m, bredde ca. 8 m. Indre mål: VNV-ØSØ 4 m, bredde 3 m, dybde ca 0,7 m. Vollen i NNØ inntil 3,5 m bred og 0,75 m høy.
De to tufter i NV på samme terrasse: NV-SØ ca. 5 m, bredde ca. 4 m, dybde inntil 0,5 m. Største tuft: 8 x 7 m, dybde inntil 0,8 m. I sin helhet godt bevart.
Kontroll juni 2022: Innmålt med CPOS og fotografert. Enkeltminnegeometriene lagt inn ut ifra dette, samt oppdaterte beskrivelser. En ekstra tuft lagt til lokaliteten midt på øvre terrasse, NV for knausen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulær fellesgammetuft, orientert NØ-SV. Klart markert i terrenget. Inntil 2 m brede og inntil 0,6 m høge voller av torv, og med enkelte store kuppelstein inni torven, spesielt i N veggen. Midt på denne veggen en åpning ca 0,7 m bred. Endel stein, delvis overgrodd inne i tufta. Vollene lyngbevokst som området omkring. Inne i tufta enkelte tuer ellers grasbevokst. N-veggen delvis utrast. Lengde 11 m, bredde 4 m (ytre mål). Den sørvestligste delen er dypere og med mer markerte voller. Overgrodd av lyng.
Kontrollert 2015 og oppdatert geometri.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fellesgammetuft på 11 x 4 m NØ-SV. Den sørsestligste delen er dypere og med mer markerte voller. Overgrodd av lyng.