I området vart det grave tre prøvestikk, samtlege positive (PS 11-13 i rapport). PS 11 lengst mot V, og omlag 4m frå kanten der terrenget går bratt ned til sjøen, mens PS 12 og 13 vart grave lengre inn på flata. Lokaliteten er naturleg avgrensa av fjell mot Ø og S, mens terrenget skrår ned mot sjøen i V og mot myrområde i N. Funnene låg mellom 15 og 40cm under dagens markoverflate. I PS11 låg ein del av funna i mørk humusblanda sand. Blant funna er det smalflekke, bipolar kjerne og flekkefragment med bruksspor, alle i flint. Elles vart det også funne ein god del avslag i flint og kvarts. I alle prøvestikka var ein del av flinten brent. Flest funn i PS 11 (72 stk).
På Arvassli har bodd samer siden 1700-tallet. Disse livnærte seg av reindrift, jakt og fiske og etter hvert husdyrhold og tømmerhogst. Det ble tidlig bart og grønt i Arvasslia om våren. Navnet kommer av det samiske ordet aarehke som betyr tidlig. Det ble trampet vei gjennom snøen opp til berget om våren slik at geitene kunne beite der. Geitost og smør ble bl.a. solgt til reindriftssamer og andre som kom til gården. Rydningsseddelen ble utstedt i 1861.
Til å begynne med bodde man sikkert i gammer, noen i all fall fram til 1900. Senest i 1891 var det kommet opp ei stue som lå noen meter fra nåværende bolighus fra tidlig 1900-tallet. Gården ble drevet fram til 1948. På det meste var det 6 kuer, 2 hester, sauer og geiter, og mot slutten var gården på 40 dekar. I 1987 besto gårdsanlegget av bolighus, kombinert fjøs og stall med do, sommerfjøs og geitfjøs, kombinert bur og vedbod og bur ved siden av den gamle hustufta, kombinert kokehus for ost og mjølkebu, brønn og 3 høybuer (på det meste var det 6 høybuer). Bolighuset var da i god stand, mens resten av bygningene i forfall. Ved Arvassåa fantes tidligere også ei sag.
På brinken ned mot dyrket mark: Gravhaug, jord- og steinblandet. Klart markert og tydelig i terrenget. Avrundet profil. Midten er utgravd til potetkjeller, l 5m, br 4m, dybde 1,3m. Bevokst med bjørk, orekratt, gress, furu og "snøballbusk". D 20m, h 2m.
På en liten sandflate: Steinalderlokalitet. På flaten innsamlet: C36040 a: 2 fragmenter av flintflekke. C36040 b: 2 flintavslag. C36040 c: 5 flintsplinter
På en liten sandlomme: Steinalderlokalitet. På sandflaten oppsamlet: C36041 a: Flintavslag med enderetusj. C36041 b: Plattformavslag av flint. C36041 c: 3 flintsplinter.
På overgangen fra lia mot nederste kolle før Bygdin og kant i kant med turiststi:Fangstgrav, klart markert og lett synlig. Bygd opp - under bakkenivå - av hodestor stein og blokker. Fra ØNØ- og VNV-hjørnet er det rester av ledegjerder, l ca 1,5m, br ca 0,5m, h 0,1-0,3m. Bunnen av dyregrava er nesten fylt igjen av stein fra dens SV-langvegg, ellers er den relativt godt bevart. L VNV-ØSØ ca 1,6m, br 0,6m, dybde i dag 0,5-1m. Ved samme kolle, men på SV-siden mot Bygdin mener Mølmen at det er et bågastelle. Vi fant kun noen steiner og ingenting minnet om noe slikt.