Fornminne 1-3: Samlingen består av 3 mulig gravhauger som tegner seg i terrenget som langaktige forsenkninger. De ligger alle NNØ på den langaktige sandhaugen. Forsenkningens mål: Lengde ca. 2 m, bredde ca. 1 m, dybde ca. 0,4 m. Usikre graver. Ca 34 m NV for disse og utenfor haugen ligger: Fornminne 4: Fjernet gravhaug. Haugen de fjernet i begynnelsen av 1960 årene ved opparbeiding av tomt til minkfarmen. Haugen ble opplyst å bare inneholde sand. Stein eller funn ble ikke funnet, men haugen ble betraktet som gravhaug etter sitt karakteristiske utseende. Haugens omtrenlige mål: diam. ca. 3 m, høyde ca. 0,75 m, og haugen hadde en forsenkning i toppen. Lokalitetsnav på fjernet haug var likhaugen. Ca. 160 m VNV for Andershaugen ca. 100 m V for VNV-hjørnet på grensegjerdet av eiendommen Nygård (50:5) og på ryggen av Nautneset: Fornminne 5: Rektangulær tuft (Finntomta). Grunnmur av stor kuppelstein. Tufta er todelt med en fordypning i Ø-del, dybde ca. 1 m. Hvorfra det går en NNV-SSØ gående grøft gjennom SSØ vegg. Tuftas mål: Lengde ØNØ-VSV ca. 8 m, bredde ca. 4 m, høyde ca. 0,5 m. Trygve Nygård som påviste tufta fortalte at han ikke hadde hørt snakk om at folk hadde bodd her. Tufta ligger på Hovden (50:1)
Fornminne: Klart markert rund haug. Bygd av jord og stein. Tydelig fotgrøft rundt, bare i S er den litt uklar. Bredde 0,3 m, dybde 0,2 m. Grundt, vidt uregelmessig krater i midten. Diam. 3 m, dybde 0,3 m. Haugen er lyng og mosebevokst. Diam. 6,5 m, høyde 0,8 m.
Gammel beskrivelse: FELTET BESTÅR AV 13 RØYSER. Lengst i N: 1) Langaktig røys. Plassert på det høyeste punktet på Rødholmen, og derfor svært godt synlig. Uklart markert i S-V, bedre i N hvor deler av en fotkjede er synlig under mosen. På toppen av røysa er en overtrova fuglegjødselhaug med endel stein i dagen, steinene er trolig plassert der i nyere tid og stammer sannsynligvis fra inngravningen i NV, da det ikke finnes krater eller spor etter graving i toppen. Haugen er svært opprota og utkasta langs kanten fra NV til S, der noen knauser er synlig. Nedenfor inngravningen - særlig i NV ligger en mengde bruddstein av varierende størrelse. Noen av steinene bærer spor etter brenning fra nyere tid. På en flate 5 m SV for dette ligger en samling bruddstein og 3 steinheller. Disse er i nyere tid satt opp så de danner et ildsted. Alle steinene stammer trolig fra røysa. Røysa er svært overtorva i N - SØ. Lengde NNV-SSØ ca.13 m, bredde 10 m, høyde (inkl.guano topp) 2 m. 52 m Ø for 1), på øyas NØ-ende: 2) Langaktig røys, klart markert med fotgrøft (br.0,3, høyde 0,4) unntatt i begge ender der den er noe utflytende og går i ett med terrenget. Røysa er noe jordblandet, bygget av bruddstein, men er nå fullstendig overtorvet og dekket av lyng. I røysas Ø-ende et krater diam.1,5 m, største dybde 0,8 m, 3 m V for dette, hull diam.0,5 m, dybde 0,9 m. Røysas lengde Ø-V 14 m, bredde 4 m, høyde inntil 1 m. 5 m S for 2): 3) Rund jordblandet røys, tydelig markert. Stort krater i midten: diam. 2 m, dybde 1,2 m. Enkelte synlige bruddstein av ujevn størrelse i krateret, bevokst med gress og lyng. Diam. 6 m, høyde opptil 0,8 m. Fotgrøft fra NV-over N til S: bredde 0,3 m, dybde 0,2 m. 12 m SV for 3) 4) Mulig overtorvet rund røys, meget utydelig markert. I midten langaktig søkk, orientert NV-SØ. Bevokst med gress og lyng. Diam. ca. 4,5 m, høyde 0,3 m. Søkkets lengde 2 m, br. 0,5 m, dybde inntil 0,3 m 21 m SSV for 3) i svak Ø-helling: 5) Rundrøys, klart markert fra SØ-S-N, ellers er den noe utflytende og går i ett med terrenget. Røysa er kraftig overtrovet med en del større bruddstein i dagen i NØ kant. Fra Ø en grøft inn til midten. Lengde 3,5 m, bredde 1 m, dybde 0,4 m. Røysa er lyngbevokst. Diam. 6 m, hødye inntil 0,5 m. Kant i kant og V for 5): 6) Mulig overtorvet rundrøys, uklart markert. I midten langaktig forsenkning orientert N-S, lengde 2,5 m, bredde 0,3 m, dybde inntil 0,4 m. Røysa er bevokst med lyng og mose. Diam. 4 m, høyde 0,3 m. 58 m SSV for 1):7) Sterkt overtrovet rund røys, (kan muligens være en overgrodd fugelgjødselhaug) utydelig markert og går i ett med terrenget. Kledd med gress og lyng; tykt torvlag på toppen. Utrotet i S-lige del. Ingen stein i dagen. Diam. 6 m, høyde inntil 0,7 m. 45 m SV for 7) i øyas SV kant svakt SV hellende terreng mot sjøen: 8) Rundrøys, noe utflytende i SV, ellers klart markert. Røysa er bygget av stor bruddstein, men er nå lyng og mosebevokst og overtorvet. I miten et hull orientert SV-NØ, 1 x 0,4 m, dybde 0,5 m. Røysas diam. 5 m, høyde inntil 0,5 m. 59 m omtrent SV for 7), på V-siden av øya: 9) Rund jordblandet røys. Utydelig markert. Sterkt utrotet fra SØ-SV. Enkelte synlige stein i SV. Tykt torvlag på toppen (fuglegjødsel?) Bevokst med gress og lyng. Diam. 4 m, høyde 1 m. 11 m NØ for 8) 10)Rundrøys, noe overtorvet og lyngbevokst. Den er dårlig markert p.g.a. utkastning og går i ett med terrenget. Bygget av stor bruddstein. I NØ kant lengaktig fordypning lengde 2 m, bredde 1 m, dybde 0,4 m. Diam. 4 m, høyde 0,7 m. 10 m V for 9), på øyas V-side: 11) Rund røys, uklart markert, synes å bestå av bruddstein. Søkk i toppen diam. 0,4 m, dybde 0,3 m. Kledd med gress og lyng med enkelte bruddstein i dagen. Diam. 3,5 m, høyde inntil 0,5 m. 35 m VSV for 7) beliggende på øyas V side på en brinkt mot Smedvik, Borge: 12) Rundrøys, dårlig markert og lite synlig. Den er sterkt utrotet og går i ett med terrenget. Er delvis dekket med torv, med en del bruddstein i dagen. Og bevokst med lyng og mose. Diam. 4 m, høyde 0,2 m. 90 m V for 1), på brinken av en knaus mot sjøen på øyas V-side: 13) Rund røys, sterkt rasert og kraftig utkastet. Dårlig markert. Bygget av bruddstein, nå delvis overtorvet, bevokst med lyng og mose. Diam. 3 m, høyde inntil 0,5 m. Øya er brukt til sauebeite, og en del utroting av noen av røysene kan skyldes sauetråkk. FUNN: 1) Redskap av jern til ukjent bruk (bløgjetang?) utvilsomt av relativt ny dato, lengde ca. 20 cm. 2) Skår av rundbunnet kleberkar, lengde ca.12 cm, bredde ca. 7 cm. 3) Randskår av ganske rettvegget meget stivt kleberkar. lengde ca. 9 cm, bredde ca. 6 cm. 4) Fragment av kljåstein med innrissede linjer. lengde 9 cm, bredde 5 cm. 5) Spinnehjul av kleber, noe skadd langs kanten. diam. ca. 5 cm. 6) Ovalt fiskesøkk av kleber, langsgående og tverrgående fuer, hull i midten. lengde ca. 11 cm, bredde ca. 4,5 m. 7) Rullesteinsøkke med tverrgående og langsgående fure. lengde 10,5 cm, bredde ca. 5,5 cm. 8) Tre sidelager til vabein, det ene noe framentarisk. Det største måler ca. 9,5 x 8 cm Det minste måler ca. 7 x 6 cm. 9) 8 fragmenter av bakste heller. Største fragment: 21 x 15 cm Minste fragment: 5,5 x 5 cm. 10) Overligger til håndkvernstein av kleber, skadd diam. ca. 24 cm. 11) Kljåsteinsformet lodd av kleber, anker? Lengde 33 cm, bredde 25 cm, tykkelse inntil 10 cm. Sakene har vært i salige lensmann E.Rolls gjemmer og er rimeligvis alle funnet et eller annet sted på Gimsøya. Noe kan muligens være funnet på gården Øvre Vinje (gnr.52, brnr. 1,2) hvor Roll bodde. Gave til Tromsø Museum fra Wilheim Roll, Idrettsveien, Tromsø. Se skisse over felt på Rødholmen R1 3155 F16 på øk.reg. arket.
Ny beskrivelse: Utkastet gravrøys med største diameter 6,5 m. Bygget av 25 - 40 cm store stein. Overgrodd av torv/lynng langs kantene. Bart berg i sentrum med stein på berget langs foten av den opprinnelige røysa. Gammel beskrivelse: Fornminne: Steinlegning, bygd av mellomstor bruddstein lagt opp på forhøyning i terrenget der grunnfjell stikker frem omgitt av myr. Utkastet til alle sider. Nesten mose og lyngdekt. Det skal her være funnet 22 gulgrønne perler. 2 av disse er levert Tromsø Museum av Borghild Pettersen. Diam. ca. 5 m, høyde ca. 0,4 m.
Ny beskrivelse: Gravrøys 1) Rund gravrøys 5,0 m i diameter, høyde 0,6 m. Bygget av 20 - 40 cm store stein. Plyndringsgrop i sentrum diameter 2,0 m, dybde 1,0 m. Lyng og mosebevokst. Gravrøys 2) Rund gravrøys 3,4 m i diameter, høyde 0,3 m. Bygget av 0,2 - 0,4 m store stein. Plyndringsgrop i sentrum 1,6 m i diameter, dybde 0,7 m. Lyng og mosebevokst. Gammel beskrivelse: Lengst i N: Fornminne 1: Rund røys, tydelig i terrenget. Bygd av små og mellomstore stein. Krater (diam. 1 m, dybde 0,8 m). Lyng og mosebevokst. Diam. 4 m, høyde 0,6 m. 8 m SØ for 1: Fornminne 2: Steinlegning, tydelig i terrenget. Bygd av små og mellomstore stein. Krater i midten (diam.0,7 m, dybde 0,7 m). Lyng og mosebevokst. Diam. 3 m, høyde 0,3 m.
Feltet består av minst 9 gammetufter, de fleste runde og ovale. Ikke alle er like klart markert, noen er lett synlig andre er overvokst av skog, kratt og lyng. Størrelsen varierer en del fra diam. 4 m til 7 m ytre mål, bredde på jordvollen er ca. 1 m, høyde 1/4 - 1/2 m. Lengst i N-del av feltet: En gammetuft, godt synlig, ligger inn til en jordfast stein som danner S-vegg. Klart markert, oval form. Vollen rundt består av gress- og mosekledd torv og stein. Tufta er orientert NS. Nedsenkning i Ø-vegg. I midten av tufta er en steinsamling. Hele tufta er gress-, lyng- og mosekledd. Mål diam. 5 og 6 m, høyde 1/4-1/2 m. Vollen er 1 m bred. a) Sv for denne ligger 3 tufter av samme konstruksjon og form. b) SØ for tufta lengst i N ligger 2 tufter på samme størrelse og form. c) På linje med tufta lengst N ligger 3 tufter i en avstand på 1,7 m, 13 m, og 67 m. Mellom de to siste er der et myrsig.
Steinalderboplass, som ligger åpent til uten særlig ly for vinden i en vid N-vendt bukt. En bekk renner ut i havet ca. 100 m V for boplassen.
2023: Delvis kontrollbefart ved prøvestikking på Ø- og V-siden for å få bedre oversikt over utstrekningen. Den opprinnelige geometrien var mer begrenset enn de siste årene, hvor den har strukket seg fra skrenten i V over veien mot skråningen i Ø og fra 29 til 35 moh helt oppunder museumsbygget over plenen. Her lå det ifølge eldre flyfoto en fotballbane, så mye av området rundt museet har utvilsomt blitt planert. Lokalitetens avgrensing før befaringa inkluderte nærmere 40 % av denne banen, som nok er feil. Flyfotoet viser en del øvrige forstyrrelser spredt rundt i området, men også en del urørt mark, særlig N og Ø for museet.
På V-sida av boplassen var ett av fire stikk positivt, men dette inneholdt en god mengde hvit chert. Ø for veien ble det kun funnet ett avslag i fire stikk, som ikke åpenbart indikerte et tydelig aktivitetsområde. Likeledes i området opptil 30 m V for veien over 30 moh, ble fire negative stikk gravd. På en flatere terrasse like nedenfor disse, mellom kote 29 og 30 moh ble det imidlertid funnet en god det svarte chertavslag på to stikk. Her var det også noen vage forsenkninger som kan være rester av tufter fra eldre steinalder, men dette må anses som usikkert. Geometrien endret til å samsvare med disse forholdene. Det virker sannsynlig at det kan finnes en rekke aktivitetsområder og funnkonsentrasjoner innenfor utstrekningen om man systematisk prøvestikker flaten.
Likeledes virker de to markerte tuftene 31-32 moh nedenfor museumsgjerdet ganske tvilsomme som steinaldertufter. Særlig den Ø-lige ser mer ut til å bare være en naturlig del av strandvollen. Typemessig er de kontekstuelt svært uvanlige, liggende så høyt oppe men med form som Nyelvtufter, om man tolker i fordelaktig lys. Tuftene ble opprinnelig beskrevet under Bukta III (jf. «Kulturminneområdet i Hjemmeluft/Jiebmaluokta. Forslag til bruk av området. Hjemmeluftutvalgets instilling av 1.6.82») og av Helskog som nevner tre tufter ca. 4 x 6 m og 5 cm dype, som er en ganske vag dybde. Helskog nevner imidlertid også at de er spor av bosetning under første del av yngre steinalder (4000-2000 f.Kr.), men ifølge strandlinjekurvene lå de i så fall rundt 4-12 m over havet. Han skriver de ikke har blitt undersøkt, så det er rimelig å vurdere dem som foreløpig tvilsomme, særlig siden resten av materialet fra terrassen virker til å være fra eldre steinalder. Dette betyr ikke at de ikke kan være tufter av en uvanlig type eller plassering fra yngre steinalder.
Gammetuft, delvis godt synlig, uklart markert, oval form. Vollen rundt består av gresskledd torv og stein. Tufta er orientert N-S. I SØ er en del fjernetp.g.a- husbygging. Gress- og mosekledd. Ytre mål: diam. 7 og 8 m, høyde 1/4 1/2 m. Vollens bredde ca. 1 m.