Fornminne: Gravrøys, tilnærmet rund, 7 m i diameter, 0,5 m høg. Klart markert, sees bra i terrenget. Vegetasjon over: gran og bjørk, vegetasjon under: lyng. Muligens rydningsrøys. Bygget av mindre rundstein. Skader: grøfter i V del av røysa.
Fornminne: Åpen boplass, 4 x 4 m. På vegetasjonsfritt område fantes flere avslag av svart dolomitt. Disse var konsentrert innenfor et ganske lite område. Avslagene ble innsamlet. Ingen kvarts eller kvartsitt avslag ble funnet.
Kulturlandskapstype: Sjøsamisk. Fornminne: Mulig båtstø. Antydning til rydding 1,5 m bredde. Steiner lagt opp på begge sider med litt god vilje. Uklart markert, stormfloa har tært på undergrunnen og gresstorva i landenden.
Feltet består av 1 ildsted, 1 steinsetting, 1 mulig tuft og 10 graver. Lengst i NØ: Fornminne 1: Ildsted. Rund steinsetting av kamp. Største 0,3 x 0,15 m. Klart markert og tydelig i terrenget. Mose og lyng i ringen som i terrenget omkring. Urørt. Mål: diameter 0,8 m, høyde 0,1 m. 13 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Steinsetting (Avmerket med tall 3 på skissen). Ovalt. Orientert NNV-SSØ. Klart markert. Helning (svak) mot SSØ. Mindre kamp, største 0,3 x 0,2 m. Enkelte mindre kamp omgitt av mose inni. Uskadd. Mål: diameter 1,3 x 1,0 m, høyde 0,15 m. 40 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Mulig tuft. (Avmerket med tall 12 på skissen). Halvsirkelformet. NØ-SV gående rett side i SØ. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Trestubber i S og NNØ. Enkelte mindre kampestein. Lyng og mosebevokst. Små furutrær i vollen og i tufta. Vollens bredde 0-1 m, høyde 0 - 0,3 m. Tuftas lengde 5 m, bredde 4 m, orientert NØ-SV. Fornminne 4-10: 10 graver. For plassering i forhold til 1, 2 og 3, se skisse. Alle gravene er rektangulære med avmrundede sider, bortsett fra den lengst mot NØ som er klart rektangulær (avmerket med 2 på skissen). Denne er klart markert i SØ, de andre uklarere markert. Denne har 1 oppreist flat stein på hver langside. Alle gravene tegner seg tydelig i terrenget som en samling av stein overgrodd med lyng og mose. De ligger på linje fra NØ til SV. Alle er orientert NV-SØ. Skader: skissenummer 6 er skadet i NV. Ellers synes de andre uskadd. Mål: De to gravene lengst mot NØ: 1,5 x 1 m, de øvrige: 2 x 1 m. Muligheter for flere tufter spesielt i feltets NNØ-del. Bør besees av Tromsø Museum. Befaring i forbindelse med FOK-prosjektet "Nordnorge" August 1990 v/Kjersti Schanche: Ved Baddjenjarg er det tidligere registrert et felt med 10 "Assebaktegraver" samt to andre steinsetninger (Ildsted?) (4548 D 12 R1). Det er ikke tidligere foretatt undersøkelser på dette feltet, men undersøkelser av tilsvarende felt i Karasjok og Kautokeino kommuner har gitt dateringer til tidlig middelalder/sen vikingetid (Simonsen 1979). "Assebaktegravene" består av lave steinrøyser (steinrammer fylt med stein), ovale til rektangulære med mål på ca 1 - 1,5 x 1,5 - 3 m. En nylig framsatt hypotese (Inger Storli) går ut på at "gravene" egentlig ikke er gravr (det er bl.a. ingen funnet identifiserte menneskebein i dem), men derimot gjenlagte ildsteder som har ligget inne i huskonstruksjoner. Vi ønsker å undersøke dette nærmere ved å foreta begrensede prøvegravininger i området. Beskrivelse av feltet: Feltet ligger på en SV-NØ orientert morenerygg. Vegetasjonen består av spredt furuskog med reinmose og lyng i skogbunnen. Vi kunne identifisere i alt 9 "Assebaktegraver", 1 steinsatt ildsted samt en mulig tuft (S1). Alle disse strukturene lå på rekke (med samme orientering som høydedraget) med en avstand på 4 - 8 m. 30 - 40 m NØ for feltet, på en liten kolle i terrenget, lå ytterligere et steinsatt ildsed. Den lave vegetasjonen gjorde at strukturene var forholdsvis markerte (bl.a. var steinene i røysene til dels synlige), men det er sannsynlig at det finnes flere, uregistrerte strukturer i området. Bl.a. var det mot NV flere vage, mulige "Assebaktegraver". Noen av steinlegningene var delvis overvokste med bl.a. trerøtter slik at avgrensningen/formen var noe uklar, men de mest markerte steinlegninger hadde en tydelig rektangulær form. De var orientert NØ-SV, dvs. vinkelrett på den rekken de lå i. Undersøkelsesstrategi: Siden en rekke slike strukturer tidligere er utgravd, og siden vi arbeidet ut fra I. Storli's hypotese om at steinrøysene ikke var graver, men ildsted, ble undersøkelsene i denne omgang konsentrert om områdene utenfor steinsetningene. Etter at feltet (overflata) var plantegnet ble det åpnet flere sjakter i områdene mellom og ut fra steinsetningene (se plantegninger). Med dette ønsket vi å finne ut om det var mulig å identifisere gulv eller spor etter veggkonstruksjoner. En av sjaktene ble gravd gjennom den mulige tufta. Det ble også åpnet 1 kvadratmeter i tufta (for om mulig å finne ildstedet). Totalt utgjorde det utgravde arealet 9,25 kvadratmeter. Etter avtorvingen ble det gravd ned til steril grunn i et lag. Da det var svært lite å tegne ble dokumentasjonen begrenset til fotografering (+ skriftlig beskrivelse). En rekke trekullprøver ble tatt. Til slutt ble sjaktene lagt igjen på best mulig måte. Beskrivelse av utgravningsresultater: Like under torva, i overgangen mellom bleikjordslag og gul, leirholdig sand, ble det flere steder funnet konsentrerte flekker med trekull. Det ble også funnen noen skjørbrente stein, men foruten dette ble det ikke gjort noen funn. Sjaktene ut fra steinstrukturene ga ingen indikasjoner på gulvavgrensninger eller spor etter veggkonstruksjoner. Imidlertid synes det som på overflata var tolket som en voll rundt tufta å framkomme som en voll også under utgravningen (se profiltegningen). Et ildsted inne i tufta lot seg ikke identifisere. Konklusjonen må være at denne utgravningen var forholdsvis resultatløs. Det er ingen grunn til å verken bekrefte eller avkrefte hypotesen om at "Assebaktegravene" er ildsted inne i boliger. I SV-enden av gravrekken ligger: Fornminne 14: Tuft. Tufta er ca 5 m i diameter og stein er synlig i vollene. Mulig åpning i NØ. Et prøvestikk inne i tufta viste skjørbrente stein samt trekull i og under bleikjordslag. Trekullprøve ble tatt.
Fornminne: Tjæremile. Vises som en sirkulær forsenkning i bakken akkurat på kanten av terrassen, hvilket er en typisk lokalisering for en tjæremile. Mila er ikke spesielt godt markert, men gropa er tydelig i terrenget. Gropa er kjegleformet og smalner inn til omtrent null i bunnen. Kulturminnet er lyng og småbjørkebevokst, mens det på vollen i N står et ganske stort furutre. Mål: bredde i toppen ca 2,0 m. Dybde ca 0,85 m i midten. I nerkanten nord for gropa kommer det nok en tilnærmet grop, men dette er vel ingen ny mile, men uttaket/utløpet for tjæren.
Kulturlandskapstype: Bofasthet. Fornminne: Mølle. Elveløp og steinsetting i elva kan tyde på at det har vært ei mølle her en gang i tiden. Vannavledning i høyre del av elva. Tydelig oppmurte steiner.
50 m lenger V for R2: Fornminne R3: Gammetuft, godt markert, tilnærmet sirkulær, 6 m i diameter, høyde 0,70 m. Tuften er skadet som følge av traktorspor tvers igjennom tufta. Informant oppgir at det skal være en grav i N-del av tufta, Ingen synlige spor etter denne. Samme person kunne også fortelle at det skulle være en hellelagt sti fra R3 og ned til fjæra. Denne lot seg heller ikke identifisere pga høyt gress.
Nord for Torskefjordelva, lengst inn mot Tapesvollen og lengst mot SV:
Fornminne 1: Hustuft, framstår som ei rektangulær nedgraving, godt markert, 6,5 x 4 m (N-S), inn til 0,3 m djup. Svakt markert og utflytande voll i Ø, inntil 0,2 m høg. Tufta er tilgrodd med lyng og gress.
16 m NNV for fornminne 1:
Fornminne 2: Ei tilsvarande og meir kvadratisk tuft. Dårlig markert.
Inntil og N for fornminne 2:
Fornminne 3: Ei tilsvarande tuft som fornminne 1. Klart markert. Prøvestikk i vollen på framsida med funn av kokstein og trekol.
28 m NNØ for fornminne 3:
Fornminne 4: Ei tilsvarande og meir utflytande tuft enn fornminne 1. Usikker.
18 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 5: Ei tilsvarende og noko usikker tuft. Tilnærma oval. Prøvestikk i midten viste koksein, trekol og ein mulig slipestein (12 cm lang). I framkanten og på Ø-sida av tufta ligg det 3 større enn hovudstore steinar. Den mellomste av desse er ein slipestein, som er brukt på begge sidene.
3 m NNV for fornminne 5:
Fornminne 6: Ei mindre tilsvarande tuft som fornminne 5, noko usikker.
På begge sidene av Torskefjordelva blei det observert fleire gammar/fjøsgammer (sjå skisse).
Mellom R1 [like Ø for Tapesvollen] og hyttene nedafor er det fleire strukturar og spor, som kan vere kulturminne. Her må det ei betre registrering til. Ovafor R1, lenger opp i dalen, finst det fleire markerte strandterrassar på ulike nivå.
Kjentmann Alfred Jakobsen (fødd og oppvakse i Midtre Torskefjord) fortalte at busetnaden i Midtre Torskefjord ikke var gjenreist etter 2. verdskrig. Fjøsgammane kunne vere bygd på slutten av 1800-tallet. Han kjente ikkje til at Midtre Torskefjord hadde hatt ei sjøsamisk befolkning. Han fortalde vidare at dei før i tida livnærte seg av det meste av det naturen kunne by på, m.a. snøspurv om våren, som dei fanga i garn. Fuglen var god, men liten. På den øverste terrassen på N-sida av fjorden skal det vere fangstgroper, ifølge A. Jakobsen.
2022: Tuftenes enkeltminnegeometri lagt inn fra LIDAR/punktsky-analyse og noen flere lagt til lokaliteten. Må kontrolleres i felt.