På en liten forhøyning der den dyrkede marken begynner å skråne mot S: Rest av gravhaug. Uregelmessig og uklar markering. Består av sand og stein. Pløyningsspor også innover i haugen. Igjen står nå en NV-SØ-gående haugrest som kan ha tilhørt midtpartiet i den opprinnelige haugen. En lavere haug går ut mot Ø. Flere groper er laget i nyere tid, den største i SV, d 1m, dybde 1,3m. I gropens vegger sees et mørkt sjikt, 0,7m under overflaten. Bevokst med løvtrær og gress. Største h 2m.
Kontrollregistrering 2014: Den "lavere haugen mot øst" ble ikke gjenfunnet. Trolig er dette en beskrivelse av en avsats av flaten gravhaugresten lå på. Muligens utgjør denne flaten den opprinnelige omkretsen av haugen. Den innmålte geometrien følger derfor denne avsatsen. Avgrensingen av haugen i V og NV er usikker på grunn av svært tett kratt, og er estimert i etterkant på bakgrunn av innmålingen av resten av haugen.
Lengst i SØ: 1. Langhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate pga trerøtter. Virker noe avflatet på S-siden. En del mindre stein i dagen midt på, og en større, jordfast stein inntil haugen i Ø. Haugen er bevokst med gress og en del større bjørker. L NØ-SV 7m, NV-SØ 4m, h 0,5m. Kan muligens være en naturlig formasjon. 3m NV for 1, og noe høyere i terrenget: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Noe av den Ø-ligstedelen er fjernet av en N-S-gående nedgravning til revegårdstomt. Et mindre søkk i N-siden av haugen, og her er en del mindre rundkamp i dagen. Også et mindre søkk og noe stein i dagen i SV. Haugen er bevokst med gress og en del osper. D 9m, h 1m. 8m NV for 2: 3. Rundrøys. Klart markert. Bygget av rundkamp og bruddstein av varierende størrelse, tvm 0,1-0,3m. Overflaten er temmeligujevn pga trerøtter og virker også ellers omrotet. En N-Sgående, steinlagt "vei", br 1,5m, går noe inn i røysas Øligste del. Rundt V-ligste halvdel av røysa, som her er temmelig overtorvet er en mulig 1-lags fotkjede av mindre stein, tvm 0,1-0,2m. Ellers går røysa mer i ett med terrenget. Gress. Endel osper, eiketrær og en rogn. D 10m, h 1m. 10m N for 3: 4. Rundrøys. Klart markert. En Ø-V-gående vei skjærer gjennom røysa slik at S-ligste halvdel er temmelig rasert, og her eren god del mosegrodd rundkamp i dagen. Forøvrig er røysa overtorvet, med et par større mosegrodde rundkamp i dagen i VNV. I NØ ettlags fotkjede, tvm 0,2m, l 4m. Røysa er bevokst med gress og mose, en større hegg og noe løvkratt. D 10m, h 1,25m. 5m SV for 3, og noe høyere i terrenget: 5. Rundrøys. Klart markert. Ligger delvis på en fjellrygg som kan sees i dagen i Ø og V. S-ligste halvdel av røysen ersvært rasert og for det meste fjernet. Enkelte større rundkamp ligger i dagen her. Mosegrodde. Ellers har toppen av røysa en ujevn overflate der enkelte mosegrodde rundkamp skimtes. N-ligste del er sterkt overtorvet. Røysa er bevokst med gress, mose og noen store eiker. D 15m, h 1,75m. 1m S for 5: 6. Langrøys. Klart markert. Noen delvis mosegrodde rundkamp i dagen på NØ-siden, og noe ujevn overflate. Røysa er overtorvet og bevokst med gress og noe ospekratt. En NØ-SV-gående vei tar noe av N-delen. L N-S 10m, Ø-V 4m, h 0,5m. 10m SV for 6, noe høyere i terrenget, på en rund bergknatt: 7. Rundrøys. Noe uklart markert. Jordblandet. Bygd av rundkamp og bruddstein av varierende størrelse, tvm 0,1-0,4m. Hele røysa virker noe avflatet, bergknatten SV for røysa er frifor stein, men på SV-kanten av knatten ligger en del rundkamp i dagen. Midt på røysa står tre store furuer, ellers gress. D 6m, h 0,2-0,5m. (Bergknattens mål: D 15m, h 1,5m) Hele partiet der haugene ligger, har vært brukt som revegårdstomt, her var flere revegårder. Alle er nå borte.Da man anla revegårdene, ble det fjernet en gravhaug, trolig beliggende på Ø-enden av platået, litt NØ for 1. På platået, og trolig i V-delen skal det ligge en forhistorisk tuft som Ånund Reiersdal (nå død) visste om. (Ikke gjenfunnet ved reg. 1984, man bør, pga svært sjenerende vegetasjon, besøke stedet på nytt på en gunstigere årstid.) Opplyst og påvist av Torkell Reiersdal.
Fornminne 1: Løsfunn. Funnet, en spydspiss av brungrå skifer fra yngre steinalder. Innlevert Tromsø Museum.
2014: Lenke til Ts4479 lagt inn under Dokumentasjon. Oppgitt høyde over havet er noe høyere i Unimus. Funnet gjort under pløying, området er i dag dekket av skog.
Lengst i ØNØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Toppen avflatet og med en del mindre søkk. Også N-ligste halvdel virker avflatet, og i NV ligger en del rundkamp i dagen, inntil hverandre, l Ø-V 2,5m, N-S 2m, h 0,2-0,5m. Liten bevoksning, men noe mose på enkelte steiner. En del spredte stein ligger i dagen også andre steder på røysa, som er overtorvet og gressbevokst, med noe ormegress. En del bjørker, to graner og noen rognetrær. D 12m, h 1,25m. 20m VSV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Virker urørt, men overflaten noe ujevn pga trerøtter. En del mindre stein i dagen i NØ, ogher ligger en overgrodd, større stein såvidt synlig. Mosegrodd. Røysen er bevokst med gress, i NV-siden tre bjørketrær fra samme rot, i SØ en stor furu. D 4,5m, h 0,5-0,75m.
På toppen av ryggen: Gravfelt som omfatter 6 rundhauger av sand med rullestein og blokker. Haugene er klart markert og tegner seg tydelig i terrenget. Samtlige er bevokst med gress, liljekonvall, bjørk. De ligger nesten kant i kant og har d 7-16m, h 0,5-2,5m. Lengst i N ligger to lave hauger. På SØ-siden av den S-ligste en flyttblokk, 2-3m i tvm. Haugenes d 8-9m. Haugen S for disse er den største på feltet. Den er toppet, brattest mot åkerkanten i Ø. I den Ø-lige delen av haugens topp, et krater Ø-V 2x3m, dybde 1m, ennå ikke gjengrodd. Ved foten av haugen i SØ, en grop 1x1x0,5m, inntil en blokk som stikker fram. Haugen S for denne har to ikke gjengrodde groper i toppen, adskilt av en blokk i haugmassen. Krateret i NV er 0,7x1x 0,7m, i SØ 1x2x1m. Den neste haug har to kratere 2x2m, dybde 0,5-0,7m. Mellom denne og feltets S-ligste haug er en avstad på 5m. Her ligger 8 blokker på 0,8-2m i tvm. Blokkene er muligens ryddet dit fra det uttømte sandtaket 50m SV for haugen. Det kan tenkes å dekke en gravhaug, da haugene ellers på ryggen ligger kant i kant. Feltets S-ligste haug er toppet og urørt, bortsett fra NVsiden der det er et søkk, 1x1,5x0,5m. På toppens Ø-del erogså et søkk, 1x1x0,4m. Haugens Ø-side er bratt med framstikkende blokker. Her er den avskåret i 5m's lengde av åkerkanten. Haugens d 14m, h 1-2m. Før sin død i 1967 grov daværende eier, Gjermund Bergaust i haugene. Det skal også ha vært gravd i dem senere, og da ha vært benyttet dynamitt.
På en flate: 1. Rund dyregrav. Klart markert med voll i SØ og SV, br ca 1m, h ca 1m. Ujevne sider, noe gjengrodd, spissbunnet. Bevokst med lyng og mose. Et furutre i siden i NØ. D ca 3m, dybde ca 1,25 i SØ ca 1,75m. Kant i kant med og S for 1.: 2. Rund dyregrav. Klart markert med voll, som er høyere enn terrenget rundt, br ca 0,75m, h ca 1m. Brattsidet. Bevokst med lyng og mose. Bjerkekratt i SØ og SV. Et furutre som har stått i midten av dyregraven ligger veltet over 1. og 2. D ca 4m, dybde ca 2m. Begge gravene er tydelige i terrenget.
Lengst i NØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Bygd av rundkamp, tvm 0,1-0,3m. Søkk i toppen, l NNV-SSØ 4m, br 2,5m, dybde 0,1m. I søkket en god del steini dagen. Mose, lyng i kanten av dette. Røysa er ellers overtorvet, bevokst med lyng, mose og noen einerbusker, en del furuer i kanten. D 9m, h 1,25m. 40m SV for 1, på N-enden av liten N-S-gående rygg: 2. Rundrøys. Noe uklart markert, men godt synlig. Toppartiet rasert og omrotet. Sjakt tvers over røysa og til noe V for toppen, l Ø-V 4m, br 2m, dybde 0,5m. Røysas overflate ellers også noe ujevn og trerøtter hever terrenget noe. Røysa er overtorvet,men steiner kjennes under torva. Bevokst med mose, lyng, einerbusker. En del furuer i kanten. D 9m, h 0,5m. 9m SSV for 2: 3. Rundrøys. N-ligste halvdel klart markert, S-ligste går nesteni ett med terrenget. Ligger på en naturlig forhøyning og utnytter denne. Avflatet på toppen, og her sees en del mosegrodd rundkamp i dagen. Trerøtter gjør overflaten noe ujevn. Røysa er overtorvet, og bevokst med lyng, mose og litt einekratt, noen furuer i kantene. D 6m, h 0,75m. Terrenget S, Ø og NØ for gravrøysene bærer spor av tidligere dyrking. Der er flere rydningsrøyser og åkerreiner. Fra veien Grindland - Tjomsås går en gammel vei NØ-over, få meter Ø for røysene. På toppen av Stølsåsen er terrenget relativt flatt, og her skal Ola Grindland ha funnet et ildsted med brent stein og ildflint. Samme sted også en ridestein. Stedet ble besøkt, men nå ingen synlige spor tilbake. I Finsland bygdesoge står: "Terrenget syner den dag i dag tydelig at det er ryddet og engang i tiden har lagt under menneskelig kultur. Der er endnu bla paaviselige formationer av de typiske gamle bratte åkerreiner og oppkastede røiser for den fra rydningen bortskaffede sten. Det paaviselig opprydde areal har ganske betydlige utstrækning. Oppe på toppen av åsen, omtrent midt i rydningen, er landet fladt og former sig som en av naturen sent ideelt tilrettelagt byggeplads med fritt utsyn og rummeligt tun. Der fant jeg og min bror under arbeidet med at grave op "tørestuer" som fremvoksene gutter, ildstedet - aaren - med forbrendt sten og en flintesten tilslaat just som de bruktes ned til fyrstikkenes tid til at slaa gnister fra "ildsjernet". Længer fremme i "tunet" ligger det en noksaa stor flat sten, der gjør indtrykk av at skulle være tilrettelagt av menneskehænder - trolig "reistenen", hvortil hesten blev ledet frem naar man bekvæmt skulde stige i sadelen eller paa bare hesteryggen...." Hentet fra en artikkel av Ola Grindland i Fædrelandsvennen for 8. juli 1925.
Rundrøys. Klart markert mot N, går nesten i ett med terrenget iS. Mindre søkk i toppen. Hele Ø-ligste halvdel fjernet av en NNØSSV-gående gårdsvei. I snittflateen sees noen få stein i dagen. Røysa er overtorvet, men steinene kjennes under torva. En bjørk i toppen, gress, lyng. En telefonstolpe i SØ-kanten av røysa. D 6m, h 0,2-0,6m.
Fornminne 1: Løsfunn, medalje av kopper. Medaljen bar årstallet 1770 og var ifølge Isak Hirsti sannsynligvis finsk. Medaljen ble funnet i tufta til ei smie fra samme tid, denne tufta er nå fjærnet. Medaljen ble funnet i 1920 åra, og kom bort under 2. verdenskrig. Mål: diameter: litt større enn en femøring, litt tykkere enn en femøre. 20 m S for funnstedet, 5 m N for nevnte våningshus lå det ifølge eieren: Fornminne 2: Gammetuft, stor. Den er nå nedpløyd og følgelig utydelig i terrenget. Største delen av tufta ble fjernet ved oppføringen av våningshuset, det ble ikke gjort noen funn.
Rundrøys. Klart markert. Ligger på et naturlig framspring i terrenget og utnytter dette. I sentrum to store rundkamp, tvm 0,5 og 1m. N for og inntil disse er også en del større stein synlig i overflaten. S for og inntil de to rundkampene, en mindre grop. En god del stein i dagen i SØ til SV. En stor jordfast stein inntil røysa i NØ. Røysa er bevokst med gress, lyng og en god del løvkratt. D 7m, h 0,5-1m. Kan muligens være identisk med den rundhaugen som er nevnt i Befaring i Hægeland og Øvrebø 14.06.-19.06.1948 ved Ch Blindheim og E Skjelsvik, s 13 u gnr 40, bnr 6.