Feltet er registrert fra NØ som er høyest og nærmest veien. V-vendt li under Primstøyten, Ø for tange i Vavatn: Felt, 18 fangstgraver 59m VSV for veisving der veien går nærmest Vavatn, herfra slynger feltet seg mot SV, deretter VSV. 160g 1. D 1,7m, dybde 1,4m. 120g: 2. D 1,7m, dybde 1,2m. 144g: 3. L 1,9m, br 1,2m, dybde 1,6m. 4. dybde 1,2m. 180g: 5. D 1,8m, dybde 1,3m. 127g: 6. D 1,7m, dybde 0,8m. 129g: 7. D 2m, dybde 1,4m. 119g: 8. D 2m, dybde 1,2m. 005g: 9. D 1,7m, dybde 1,7m. 145g: 10. D 1,6m, dybde 1,5m. 190g: 11. D 1,8m, dybde 1m. 150g: 12. D 1,8m, dybde 0,6m. 160g: 13. L 2m, br 0,8m, dybde 1,7m. 135g: 14. L 1,9m, br 0,8m, dybde 1,6m. 132g: 15. D 2,1m, dybde 1,3m. 130g: 16. D 2m, dybde 1,3m. 173g: 17. D 1,6m, dybde 1,7m. 18. br 1,6m. En snøfylt grop 3m NØ for 1. En i snøen 3m Ø for 16.
Feltet består av 15 rundrøyser. 3 er toppede, jevnt avrundet, resten er lave og flate på toppen. 7 er uklart markert, resten er ganske klart markert. Bygd av stein av varierende størrelse, litt jordblandet. 2 er bygd omkring en større blokk. Alle erurørte. Noen er påkastet stein i nyere tid. Enkelte gressbevokste i kantene, noen løv- og grantrær. På de fleste en god del stein i dagen. D 3-7m, h 0,4-0,8m. Røysene kan alle anses som noe usikre gravrøyser, da de kan være rydningsrøyser. En røys kan ha vært sauekve, som det er påkastet stein i midten, da kanten av stein omkring er noe høyere enn sentrumspartiet. I V-ligste del av feltet går det et gammelt steingjerde, samt spor etter hus. Neppe fornminne.
Bergkollen har i Ø-S-SV stupbratte og ellers relativt bratte sider. Letteste adkomstvei til toppartiet er i V-N. Dette er småkupert med små koller og knauser. På en liten knaus på SSV-brinken: Steinansamling.Stein med tvm 0,2-0,7m ligger spredt på og rundt knausen innenfor et område på 15x15m. Iflg Knut Heddeland skal det på knausen ha vært en rund tørrmur, br 0,5m. Muligens en varde, d 2m, h 1-1,5m, som visstnok ble rasert omkring 1945. Det ble forøvrig ikke observert murer eller rester etter murer på bergkollen, men både navn og tradisjon forøvrig peker i retning av at her engang har vært en bygdeborg.
Samlingen består av 3 gravrøyser. De er alle klart markerte. Bygd av bruddstein og jord. 1. Rundrøys. Krater, d 3m, dybde 2m. D 12m, h 1,5m. 20m S for 1: 2. Ditto røys. D 13m, h 1,5. 13m SSØ for 2: 3. Ditto røys. To krater orientert NØ-SV, dybde 1,5m. D 13m, h 1m. 15m V for 3 finnes en rektangulær forsenkning, N-S 5m, Ø-V 3m. 3m NNV for 1 og i flatt terreng, grop. D 3m, dybde 1,5m. 22m N for denne gropen, ligger nok en grop. Helt som foregående, men i denne ligger i en slak N-helling.
Helleren er ikring 10 m lang, men berre den SO-delen er nytta til buplass. Det er den øvste delen av helleren. Frå dropefallet og inn til inste veggen er avstanden ikring 3 m. Det ser ut til at den flata som har vore nytta til buplass er ikring 12 - 15 m2. Det vart teke tre prøvestikk. Eitt i den delen som har vore nytta til buplass. Dette stikkket synte svart kolblanda jord med små steinar i ca. 50 cm djupn. Botnen vart ikkje nådd. Eit anna prøvestikk vart teke noko NV for bustadområdet. Det synte brunaktig mold utan særleg mykje kol. Det syntes ikkje å vere kulturlag. Eit siste prøvestikk vart teke rett utom helleren på O-sida. Under 30 cm mold kom ein her ned på eit kulturlag som bestod av kolblanda jord og mindre steinar (tverrmål 3 - 10 cm). Dette laget såg ut til å vera ikring 15 cm tjukt.
Lengst i SV:1. Bunnlaget av gravhaug , rund, nesten helt utjamna. Små rundkamp synlige i kanten, ellers grasskledd. D.12 m.2 m NV for 1:2. Bunnlkaget av rundhaug, nokså utjamna. Synlig rundkamp i en kjede rundt haugen, grasskledd i midten. D. 10 m.Kloss i N for 2:3. To parallelle jordvoller med tverrvold, trolig ei tuft. Orientert NV-SØ. bare NV del syner, da haug 2 ligger over SØ enden. Veggene grasskledde med enkelte runndkamp synligeL. 6 m, br. 4 m (indre mål). Veggene er ca. 1 m. Br.Fra NV-enden av 3:4. Gardfar, går ca. 50 m mot NV paarallet med grensa 22/9. Svinger så mot S ca. 50 m til ei stor (modernbe steinrøys. Derifra går det ca. 30 m mot V hvor det forsvinner i driftsveien som går fra tunet på 22/5.Deler av gardfaret fjernet ved dyrking 1997. Se beskrivelse for X 11210022006 og R 11210022007
Lengst N, i SØ-delen av åkerholmen: 1. Rundhaug, klart marker og lett synlig. Av moldblanda leirjord. Brattsida profil. Ujevnt flatt midtparti med antydning til forsenkning og noen mindre dolper etter gravning i seinere tid. Løvtrær, gress. D 16m, h 2m. Kant i kant S for 1: 2. Rundhaug som 1. Ø-V-orientert liten forsenkning i midten, l 3m, br 1m, dybde 0,3m. D 12m, h 1,5m.
Fornminne 1: Rund gravrøys, klart markert. Røysa er bygd inntil fjellknaus i V. Røysa består av en blanding av større og mindre stein. Diameter 12 m, høyde 1,5 m. En ca 1 m lang stein SØ for sentrum av røysa kan være en veltet bauta. Antydning til randstein i syd. Vegetasjon: blåbærlyng og små eik. 2,5 m øst for fornminne 1: Fornminne 2: Rund røys, mulig gravrøys, diameter 2 m, høyde 30 cm. 6 m syd for fornminne 2: Fornminne 3: Lavere i terrenget på platå med utsikt mot syd og liten holme: uregelmessig røys, mulig gravrøys. Kan eventuelt være gammelt stolpefeste. Diameter 5 m Ø-V, 2 m N-S og høyde 40 cm.
Funnmateriale (B-15161):1 avslag av kvarts1 av sandsteinAntall prøvestikk: 1Funnareal: Ca. 20 kvm.Stratigrafi: Lag (1): Ca. 25 cm. tykt torvlag. Lag (2): Ca 20 cm tykt trekullblandet sandlag med noen få funn uten mer presis dateringsramme enn steinbrukende tid.Datering: Lag (2): Nivå tilsier datering yngre enn tidligneolittisk tid. Mangel på mellomneolitiske elementer tyder på datering til sen steinbrukende tid.Tilstand: Lokaliteten virker stort sett urørt av moderne inngrep.