Lokalitet med mulig kvartsittbrudd fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten ved Vassenden, i SSØ-enden av innsjøen Gautsjøen. Den ligger på en liten odde, midt mellom to viker. Det er en stor, jordfast kvartsittstein innenfor lokaliteten. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 03.08.2006. En oppfølgende utgravning er utført av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO. Lokaliteten er påvist ved observasjon av mye spredt kokstein, flere artefakter og et mulig kvartsittbrudd (nevnte kvartsittstein) i selve overflaten. Spredt kokstein ligger over tilnærmet hele lokalitetsflaten. Det var en markant funnkonsentrasjon omlag i midtre del av lokaliteten, like på N-siden av den jordfaste steinen. Det var spesielt mye avslag i hvit kvartsitt, derav mikroflekkekjerne og flere mikroflekker. Noe flint var også representert, se forøvrig funnreferanse. En tolkning er at dette utgjør en knakkeplass for mellom annet tilvirkning av mikroflekker. Selve kvartsittsteinen synes som nevnt jordfast. Kvartsitten er relativt grov og i lyseblå/-grå fargenyanser. På østsiden av steinen er det flere bruddflater med tydelige avskallinger av både større og mindre blokker/stykker, som ligger på bakken rett nedenfor steinen. Noe av kvartsitten på bakken, spesielt de mindre stykkene, virker intensjonelt slått/grovbearbeidet, men dette er samtidig noe usikkert. Kvartsittsteinen tolkes som et mulig brudd, men det understrekes at det er en usikker og foreløpig tolkning. Den slåtte kvartsitten som ligger nord for steinen er mer finkornet og har en annen farge enn den mer grove kvartsitten i steinen. Det er derfor ikke sannsynlig at materialet i funnkonsentrasjonen er hentet fra steinen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 60 m N-S x 40 m Ø-V. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig er deler av overflaten på lokaliteten erodert/utvasket, med synlig utvaskingslag. Det var spesielt i disse eksponerte partiene at funnene ble gjort. Det er sannsynlig at videre funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4068.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55889.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten avgrenses av et uttørket bekkeleie mot N. Lokaliteten er påvist ved observasjon av omlag ti ildsteder, noe spredt kokstein og mye større, skjørbrente stein, samt flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Ildstedene er jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Det NV-ligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Ildstedene er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen, og fra omlag 0,50 til 2 m i diameter. De inneholder alle kokstein/skjørbrent stein i overflaten. I det SØ-ligste ildstedet ble det i tillegg funnet et kvartsittavslag i overflaten. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av det NV-ligste ildstedet, med anlagt profil mot V. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0, F1) lå et stort stykke av en kaffekopp i porselen av nyere dato. To kjerner og to fragmenter i kvartsitt ble også funnet i dette topplaget. Forøvrig en god del skjørbrent stein og et kull-lag i overflaten, samt klumper med naturlig jernutfelling. Lenger ned fortsatte kull-laget (lag 1). Det var relativt kompakt og kan tyde på at selve ildstedet er av nyere dato. Samtidig ble det funnet et kvartsittavslag og et fragment i bergkrystall i dette laget, i NØ-kvadrant. Det var ingen funn lenger ned anrikningslaget/undergrunnen (lag 2). Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn fra steinbrukende tid og porselen av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe den skjørbrente steinens karakter, det kompakte kull-laget og muligens porselenet kan tyde på, og at steinartefaktene representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i laget. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var noe spredt kokstein, men spesielt mye større skjørbrente stein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det er mulig at den skjørbrente steinen stammer fra opprinnelige ildsteder, som er ødelagt som en følge av bølgeslag og ulike prosesser i tilknytning til vassdragsreguleringen. I tillegg til fra det gravde NV-ligste ildstedet og fra det SØ-ligste ildstedet, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-del og helt i Ø-del/ytterkant av flaten. Fra NV-del stammer også et stk. brent bein. Øvre deler av et mindre parti med rester etter opprinnelig torvdekke i midtre del av lokaliteten ble vannsåldet 09.08.06. I massene ble det funnet div. avslagsmateriale og et kleberstykke. To ditto kleberskår er fra et uvisst sted innenfor lokaliteten (innsamlet av personer utenom undersøkelsen). Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, brent bein og kleber, samt nevnte porselen, se forøvrig funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 50-60 m NNV-SSØ x 40-50 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten er generelt preget av omroting av bølgeslag, som kan slå hardt inn i dette området. Lokaliteten og terrenget rundt er videre til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det et mindre parti med bevart torvdekke i midtre del, jfr. overstående. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og under torvdekket. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4082 (delområde 10 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55900
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en stor grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten avgrenses av et uttørket bekkeleie mot N. Lokaliteten er påvist ved observasjon av omlag ti ildsteder, noe spredt kokstein og mye større, skjørbrente stein, samt flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. Ildstedene er jevnt spredt over hele lokalitetsflaten. Det NV-ligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Ildstedene er gjennomgående sirkulære mot ovale i formen, og fra omlag 0,50 til 2 m i diameter. De inneholder alle kokstein/skjørbrent stein i overflaten. I det SØ-ligste ildstedet ble det i tillegg funnet et kvartsittavslag i overflaten. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av det NV-ligste ildstedet, med anlagt profil mot V. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0, F1) lå et stort stykke av en kaffekopp i porselen av nyere dato. To kjerner og to fragmenter i kvartsitt ble også funnet i dette topplaget. Forøvrig en god del skjørbrent stein og et kull-lag i overflaten, samt klumper med naturlig jernutfelling. Lenger ned fortsatte kull-laget (lag 1). Det var relativt kompakt og kan tyde på at selve ildstedet er av nyere dato. Samtidig ble det funnet et kvartsittavslag og et fragment i bergkrystall i dette laget, i NØ-kvadrant. Det var ingen funn lenger ned anrikningslaget/undergrunnen (lag 2). Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn fra steinbrukende tid og porselen av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe den skjørbrente steinens karakter, det kompakte kull-laget og muligens porselenet kan tyde på, og at steinartefaktene representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i laget. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen. En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. Det var noe spredt kokstein, men spesielt mye større skjørbrente stein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det er mulig at den skjørbrente steinen stammer fra opprinnelige ildsteder, som er ødelagt som en følge av bølgeslag og ulike prosesser i tilknytning til vassdragsreguleringen. I tillegg til fra det gravde NV-ligste ildstedet og fra det SØ-ligste ildstedet, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-del og helt i Ø-del/ytterkant av flaten. Fra NV-del stammer også et stk. brent bein. Øvre deler av et mindre parti med rester etter opprinnelig torvdekke i midtre del av lokaliteten ble vannsåldet 09.08.06. I massene ble det funnet div. avslagsmateriale og et kleberstykke. To ditto kleberskår er fra et uvisst sted innenfor lokaliteten (innsamlet av personer utenom undersøkelsen). Artefaktene er i kvartsitt, flint, bergkrystall, brent bein og kleber, samt nevnte porselen, se forøvrig funnreferanse. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 50-60 m NNV-SSØ x 40-50 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten er generelt preget av omroting av bølgeslag, som kan slå hardt inn i dette området. Lokaliteten og terrenget rundt er videre til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det et mindre parti med bevart torvdekke i midtre del, jfr. overstående. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og under torvdekket. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4082 (delområde 10 på Sørhella).
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved Vassenden, helt i S-enden av innsjøen Gautsjøen. Den ligger i øvre del av reguleringssonen, på en flate like V for et åpent elveleie. Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein og enkelte artefakter i selve overflaten. Kokstein lå eksponert oppå sand/grus innenfor et mindre område, og det ble funnet tre kvartsittavslag (F1) og tre stk. råasbest (F2) i tilknytning til dette. Råasbesten viser mot produksjon og bruk av asbestkeramikk, høyst sannsynlig i yngre bronsealder - eldre jernalder. Noe spredt kokstein ble i tillegg observert et lite stykke overfor dette området, i et område som var omrotet av bølgeslag, se nedenstående. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 20 m N-S x 20 m Ø-V. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Lokaliteten er generelt veldig beskadiget og omrotet av bølgeslag, som kan slå kraftig inn i dette området. Det er tydelig avtrykk etter bølgevifter, hvorav stein/grus og også kokstein er avsatt av bølgene. I tillegg fører det nærliggende elveleiet, med overflomming, skifte av leier etc., til erosjon og med det utrasing og forflytning av masser på/ved lokaliteten. Dette kan medføre ytterligere forringelse og ødeleggelse av lokalitetsområdet på sikt. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4058.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55882.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved Vassenden, helt i S-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger på den første brinken/flaten overfor vannkanten. Lokaliteten er omkranset av lave bergknauser i SV-, V- og N-del, mens det er åpne partier mot Ø og S. Fra lokaliteten er det spesielt god utsikt SV-over mot et stort lokalitetsområde i SSV-enden av Gautsjøen (se særlig ID 101802, ID 101799). Lokaliteten er påvist ved observasjon av kokstein og et enkelt artefakt i selve overflaten. Det var til dels tett med kokstein innenfor enkelte deler av lokaliteten, mer spredt andre steder. Koksteinen ligger til dels innimellom mye stor naturlig stein/grov grus som dekker store deler av lokalitetsområdet. Artefaktet er et kvartsittavslag, funnet i overflaten i SV-del av lokaliteten. Lokaliteten er ikke tilfredsstillinde avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 25 m N-S x 15 m NØ-SV. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Som nevnt er det i tillegg mye naturlig stein/grov grus i overflaten. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er samtidig en mulighet for at kokstein og artefakt kan være redeponert som en følge av masseoverlagringer/-forflytninger, sandflukt etc., men det er sannsynligvis ikke forflyttet langt fra opprinnelig deponeringssted. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4063.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55885.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved vannkanten i østre del av et opprinnelig SØ-NV-gående nes/smal odde (før vassdragsreguleringen) mellom Vassenden i øst og Kvitvika i vest, i SSV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger innenfor en liten flate som er omkranset av bergknauser, med unntak av et åpent parti mot sør. Lokaliteten er påvist ved observasjon av mye artefakter (ikke innsamlet) i selve overflaten. Artefaktene besto i hovedsak av mye større avslag i spesielt hvit, men også noe grålig kvartsitt. Avslagenes ensartete karakter, størrelse og mengde kan sannsynligvis vise til knakkevirksomhet på plassen. Det ble ikke observert kokstein under registreringen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 10 m N-S x 6 m Ø-V (på det bredeste). Lokaliteten kan ha en noe større utstrekning, men er samtidig relativt naturlig avgrenset i terrenget. Overflaten på lokaliteten er helt dekt av naturlig stein og grus. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under disse massene. Lokaliteten synes svært erodert/utvasket som en følge av vassdragsreguleringen. Det er ikke tatt prøvestikk. En ditto lokalitet ligger ikke langt SØ for denne lokaliteten (ID 101786). Det er også svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele området fra Vassenden i øst til Kvitvika i vest å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4004.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av fire ildsteder, tre koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. De fire ildstedene ligger i hhv. N- og Ø-del av lokaliteten. Det nordligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Et ildsted like ved dette er relativt likt i størrelse og karakter. Det østligste ildstedet er mindre og sirkulært. Mål; ca. 0,80 x 0,80 m i diameter. Det sørligste ildstedet er mer utflytende i formen. Mål; ca. 0,5 x 1 m i diameter. Det gravde, nordligste ildstedet er ovalt i formen. Mål; ca. 1 x 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av ildstedet, og anlagt en profil mot NV. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i dette. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0) lå et stort stykke av et kleberkar med et boret hull med en rusten rest av en jernhank i. Like ved ble det funnet to jernspikre. Dette materialet er mest sannsynlig av nyere dato. Et enkelt flintavslag ble også funnet i topplaget, i NØ-kvadrant. Forøvrig en god del skjørbrent stein i overflaten. I utvaskings-/anrikningslaget (lag 1) ble det funnet en splint i flint i NØ-kvadrant. I lag 1 var det minimalt med skjørbrent stein. De lå som nevnt i selve overflaten samt i overgangen overflate/utvaskingslag. Det var ingen funn lenger ned i undergrunnen. I V-del av strukturen var det et tydelig nedgravd steinskonet stolpehull. I midten av dette ble det funnet tre glassbiter av nyere dato; 2 stk. fra en flaske, 1 stk. med luftbobler (ikke innsamlet). Det er følgelig et nyere tids inngrep og har ingenting med den opprinnelige strukturen å gjøre. Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn av flint fra steinbrukende tid og kleber/jernspiker/glass av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe også den skjørbrente steinens karakter kan tyde på, og at flinten representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen (med unntak av selve steinskoningen). En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. De tre koksteinskonsentrasjonene lå tett sammen i S-del av lokaliteten. De var alle relativt små, fra 0,50 til 0,80 m i diameter. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det var spesielt mye kokstein i NV/nedre del av lokaliteten, blant mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-, SV-, V-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, kvarts og jern (en spiker). Et særskilt tidsdiagnostisk funn er et forarbeid til en bladformet spiss i kvartsitt som viser til senneolitikum - bronsealder. Det nevnte kleberkaret og jernspikrene kan sannsynligvis knyttes til seterdrifta i nyere tid. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 33 m NØ-SV x 40 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det som nevnt mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant i NV/nedre del av lokaliteten, iblandet kokstein. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og blant/under naturlig stein/grov grus i nevnte rullesteinsbelte. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4081 (delområde 9 på Sørhella).
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55899.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende på en grusrygg i øvre del av en større flate/odde ut mot vannet SV for den gamle/neddemte setervollen Sørhella (se ID 101700), og NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av fire ildsteder, tre koksteinskonsentrasjoner, mye spredt kokstein og flere artefakter i selve overflaten. Registrering ved Oppland fylkeskommune 04.08.2006. Utvidet undersøkelse med snitting av en struktur 09.08.2006, i samarbeid med Kulturhistorisk museum. De fire ildstedene ligger i hhv. N- og Ø-del av lokaliteten. Det nordligste ildstedet ble gjenstand for nevnte undersøkelse, se nærmere beskrivelse nedenfor. Et ildsted like ved dette er relativt likt i størrelse og karakter. Det østligste ildstedet er mindre og sirkulært. Mål; ca. 0,80 x 0,80 m i diameter. Det sørligste ildstedet er mer utflytende i formen. Mål; ca. 0,5 x 1 m i diameter. Det gravde, nordligste ildstedet er ovalt i formen. Mål; ca. 1 x 2 m i diameter. Ved nevnte utgraving ble det gravd et snitt på tvers av ildstedet, og anlagt en profil mot NV. Det ble gravd ned til anrikningslaget og også et stykke ned i dette. Alle masser ble vannsåldet i 4 mm-såld. I overflaten til strukturen (lag 0) lå et stort stykke av et kleberkar med et boret hull med en rusten rest av en jernhank i. Like ved ble det funnet to jernspikre. Dette materialet er mest sannsynlig av nyere dato. Et enkelt flintavslag ble også funnet i topplaget, i NØ-kvadrant. Forøvrig en god del skjørbrent stein i overflaten. I utvaskings-/anrikningslaget (lag 1) ble det funnet en splint i flint i NØ-kvadrant. I lag 1 var det minimalt med skjørbrent stein. De lå som nevnt i selve overflaten samt i overgangen overflate/utvaskingslag. Det var ingen funn lenger ned i undergrunnen. I V-del av strukturen var det et tydelig nedgravd steinskonet stolpehull. I midten av dette ble det funnet tre glassbiter av nyere dato; 2 stk. fra en flaske, 1 stk. med luftbobler (ikke innsamlet). Det er følgelig et nyere tids inngrep og har ingenting med den opprinnelige strukturen å gjøre. Artefaktene har en blandet karakter, både ved funn av flint fra steinbrukende tid og kleber/jernspiker/glass av nyere dato. Den mest plausible tolkningen er at ildstedet er anlagt i nyere tid, noe også den skjørbrente steinens karakter kan tyde på, og at flinten representerer omroting/iblanding av eldre masser fra stedet. Et viktig resultat av gravingen er konstateringen av at det dreier seg om en grunn struktur, med skjørbrent stein og artefakter på selve overflaten og kun noe ned i lagene. Det var inget spor etter en nedgravning i profilen (med unntak av selve steinskoningen). En mulighet er at kun bunnen av et opprinnelig større ildsted er bevart, og at evt. høyereliggende partier er ødelagt av vassdragsreguleringen. På den annen side kan manglende nedgravning tyde på at det opprinnelig har vært en grunn struktur, muligens et enkelt ildsted/matlagingssted. Grunne ildsteder er også påvist på flere øvrige lokaliteter langs Gautsjøen, og kan se ut til å danne et mønster. Det foreligger plan- og profiltegninger og fotoliste i prosjektets registreringsrapport, se kilder. Foto av den snittete strukturen foreligger i Oppland fylkeskommunes fotoarkiv. De tre koksteinskonsentrasjonene lå tett sammen i S-del av lokaliteten. De var alle relativt små, fra 0,50 til 0,80 m i diameter. Det var mye spredt kokstein og artefakter i overflaten rundt strukturene og også utenom disse. Det var spesielt mye kokstein i NV/nedre del av lokaliteten, blant mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant. I tillegg til fra den gravde strukturen, ble artefakter innsamlet fra selve overflaten i hhv. NV-, SV-, V-del av flaten. Artefaktene er i kvartsitt, flint, kvarts og jern (en spiker). Et særskilt tidsdiagnostisk funn er et forarbeid til en bladformet spiss i kvartsitt som viser til senneolitikum - bronsealder. Det nevnte kleberkaret og jernspikrene kan sannsynligvis knyttes til seterdrifta i nyere tid. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 33 m NØ-SV x 40 m NV-SØ. Lokaliteten kan muligens ha en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er til dels overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Partier innenfor lokaliteten er også erodert/utvasket, med synlige utvaskings-/anrikningslag. Hovedandelen av funnene lå i overflaten innenfor disse eksponerte partiene. I tillegg var det som nevnt mye stor naturlig stein/grov grus i en rullesteinskant i NV/nedre del av lokaliteten, iblandet kokstein. Det er mulig at videre funnførende områder kan ligge under de sekundært deponerte sand/grusmassene og blant/under naturlig stein/grov grus i nevnte rullesteinsbelte. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden nedenfor den neddemte setervollen på Sørhella å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover (se ID 101700). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4081 (delområde 9 på Sørhella).
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en svakt skrånende flate som strekker seg fra like opp fra vannkanten/sandstranda i Ø-SØ opp mot bratte bergknauser i N-NV, mellom Kvitmyrin i V-SV og Kvitvika i SSØ, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er påvist ved observasjon av mye spredt kokstein i selve overflaten. Det ble ikke observert artefakter under registreringen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige kokstein i overflaten er målt til ca. 15 m N-S x 45 m Ø-V. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. I tillegg er det mye stor og mindre naturlig stein innenfor lokaliteten. Overflaten på lokaliteten virker generelt omrotet, sannsynligvis av bølgeslag som kan slå kraftig inn i dette området. Det er ingen eroderte/utvaskete partier, med synlig utvasknings-/anrikningslag, innenfor eller rundt lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. En ditto lokalitet ligger like N for denne lokaliteten (ID 101729), mens to lokaliteter ligger på rad og rekke sør for denne lokaliteten (ID 101712, ID 101702). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4029.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved Vassenden, helt i S-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger på den første brinken/flaten overfor vannkanten. Lokaliteten er omkranset av lave bergknauser. Det er også mye stor, naturlig stein innenfor/ved lokaliteten. Fra lokaliteten er det spesielt god utsikt SV-over mot et stort lokalitetsområde i SSV-enden av Gautsjøen (se særlig ID 101802, ID 101799). Lokaliteten er påvist ved observasjon av spredt kokstein i selve overflaten. Koksteinen ligger til dels innimellom mye stor naturlig stein/grov grus som dekker store deler av lokalitetsområdet. Det ble ikke observert artefakter under registreringen. Lokaliteten er ikke tilfredsstillinde avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige kokstein i overflaten er målt til ca. 15 m N-S x 20 m Ø-V. Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokaliteten og terrenget rundt er kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Som nevnt er det i tillegg mye naturlig stein/grov grus i overflaten. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er samtidig en mulighet for at koksteinen kan være redeponert som en følge av masseoverlagringer/-forflytninger, sandflukt etc., men det er sannsynligvis ikke forflyttet langt fra opprinnelig deponeringssted. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4064.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en fin, lett skrånende flate, mellom Kvitmyrin i V-SV og Kvitvika i SØ, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten strekker seg fra ca. 18 m V for vannkanten/sandstranda i Ø og ca. 20 m videre V-over/oppover flaten. Store bergknauser avgrenser lokaliteten mot terrenget bakenfor i SV- og NV-del. En mindre bergknaus ligger i NØ-del av lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av flere artefakter og mye spredt kokstein i selve overflaten. Av artefaktene ble det funnet/innsamlet to skiferpiler, to skiferplater med sagfurer (halvfabrikata), samt div. kjerner og avslag i flint, kvarts og kvartsitt, se forøvrig funnreferanse. Funnene er innsamlet fra fire delområder av lokaliteten; F1 i S-del (derav en skiferpil og en skiferplate), F2 i SV-del, F3 i N- mot midtre del (derav en skiferpil og en skiferplate) og F4 i NØ-del. Det foreligger en enkel planskisse i prosjektets registreringsrapport som viser funnfordelingen, se kilder. Tidligere er det funnet en kort, tykknakket, hulegget, slipt bergartsøks på lokaliteten. I følge Helge Hole, Lesja ble den funnet av hans to sønner, Håvard og Runar Hole, under en fisketur for en del år siden. Nærmere funnopplysninger foreligger ikke. Skifermaterialet og en hulegget bergartsøks indikerer en mellomneolittisk fase på lokaliteten. Det var mye spredt kokstein på lokaliteten, derav i tilknytning til artefaktene, men ingen egentlige koksteinsansamlinger/-konsentrasjoner. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 45 m N-S (langsetter stranda) x 20 m Ø-V (målt fra ca. 18 m V for vannkanten/sandstranda og videre V-over/oppover lokalitetsflaten). Lokaliteten har sannsynligvis en større utstrekning. Lokalitetsflaten og terrenget rundt er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bar deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskingslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. I tillegg er det mye stor og mindre naturlig stein innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte massene, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. To ditto lokaliteter ligger på rad og rekke N for denne lokaliteten (ID 101710, ID 101729), mens en lokalitet ligger sør for denne lokaliteten (ID 101702). Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4030.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55864.
Liten lokalitet, sannsynligvis fra steinbrukende tid, beliggende på en flate ca. 100 m Ø-NØ for selve Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Et bekkeleie renner N og Ø for lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av noe synlig kokstein i overflaten innenfor et lite område. Det ble ikke observert artefakter under registreringen. Lokaliteten er ikke nærmere avgrenset i terrenget. Lokalitetsflaten og til dels terrenget rundt er tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er samtidig store partier med bevarte rester etter opprinnelig torvdekke i terrenget rundt lokaliteten. Det er sannsynlig at videre funnførende områder kan ligge tildekt under de sekundært deponerte sand/grusmassene og/eller under torvdekket, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. Lokaliteten kan sannsynligvis ses i sammenheng med/i forlengelsen av en mye større lokalitet (ID 101805) som ligger ca. 50 m rett S for denne lokaliteten. Det er flere øvrige registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid og enkeltliggende områder med ildsteder i nærområdet, se kartet. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4038.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55888.