Lengst i SØ: 1. Rektangulær tuft, uklart markert. Orientert N-S. Tufta er klart markert mot S ved en steinblandet voll, br ca 1m, h 0,15m. Likeledes er Ø- og N-veggen ganske godt markert, delvis med voll og ved store og små rundkamp. Også V-veggen er markert ved en del rundkamp. Midt i tufta og litt over mot Ø-veggen ligger det en kvadatisk oppmuring, ca 2,5 x 2,5m. Nå er oppmuringen opprota i midten og en del større rundkamp ligger rundt. Men Sveinung Vinbekk, forteller at det her var en tydelig oppmuring og at det ble funnet kullrester nede under oppmuringen. Tuften er bevokst med lyng og furutrær. L NS ca 11m, br 8m (utvendig mål). Muren eller vollen har br 1m. Det var skogbrann ved Djupegrop ca 1965 og etter den var tufta mye bedre narkert forteller Vinbekk. Dette pga at all vegetasjon da ble nedbrent. Tufta kan være noe tvilsom og kan muligens være rester av en gravrøys. 2. Rundrøys, ganske klart markert. Bygd av rundkamp og bruddstein. Røysa er helt utgravd og det dannes et krater, d ca 3,5m, dybde 1,3m. Bevokst med furutrær. D 6m, h 0,3m. Sveinung Vinbekk forteller at det var han og et par andre som gravde opp røysa for noen år siden. De fant ingen ting i den. Kan være tvilsom som fornminne.
Sirkelformet forhøyning med ringformet terrasse, hvis kant og sider er murt opp av rundkamp og bruddstein. Midt på terrassen steinblandet rundhaug, flat påtoppen. Her har stått en smie. Muligens også et lysthus. I V er et 5m langt stykke av terrassen fjernet. Fyllmassen ligger utover. Hele anlegget bevokst med løvtrær og kratt. Forhøyningens største utstrekning: D 20m, h 3m. Terrassen: D 12m, h inntil 2m, br 1,5m. Haugens d 8m, h 1m. Anlegget kan være noe tvilsomt som fornminne.
Åsen faller stupbratt av mot Ø og N, temmelig bratt mot V og slakt mot S. Muren som er svært utrast, til dels utydelig og sterkt overgrodd, begynner på åsens S-side inntil V-stupet, går Ø-V i en l av ca 25m, svinger så langs åsens Ø-kant i retning N-S, l 80-90m, hvor den ender ved stup på åsens NØ-kant. De siste 20-30m av muren her har en noe mer NV-lig retning. Muren er som nevnt utydelig og sterkt overgrodd. Det tydeligste partiet finnes ca 45m N for SØ-hjørnet hvor den har en temmelig tydelig inner- og ytterkant, br ca 5m, h 0,2-0,5m, henholdsvis på innsiden og utsiden. Det indre borgområde har mot S-enden et markert topplatå hvor det er et trig pkt. Videre N-over faller terrenget av i to markerte terrasser. Borgen synes å ha manglet brønn eller muligheter for vann.
På toppen og i Ø-enden av grusryggen: Oval dyregrav. Klart markert, noe sammenrast. Brattsidet med rektangulær bunn. Antydning til voll på alle kanter, unntatt i S, hvor en Ø-V-gående sti tangerer graven. Endel stein i N-NV-siden. Bevokst med gress, dvergbjørk og einer. Ytre mål: L 3m, br 2,5m, dybde 1,5m. Bunnen: L 1m, br 0,25m. Påvist av Sigvald Sande. I nærheten av Sikkilsdalsætra skal det en gang være funnet en pilespiss. Denne er tapt.
I grusmorenens SV-kant langs den bratte terrassekanten i NV-SØ-lig retning ligger et gravfelt bestående av 7 rundrøyser og 2 rundhauger. Rundhaugene ligger lengst mot SØ og er bygd av grus. De er begge noe uklart markert, men svært tydelige i terrenget. Toppet form. SV-siden av begge har rast ut over skrenten og de store sentrumsgropene tegner seg som vide sjakter ut til den siden. De er tynt gressbevokst med store furutrær. D 10 og 11m, h 0,7 og 0,8m. NV for disse ligger røysene - noe usystematisk plassert. De er alle lagt opp av middels rundkamp noen større blokker og rullestein. Ytre markering er nedgrodd i lyng og mose, men de er stort sett lett synlige i terrenget. Formen varierer fra flat til avrundet. De fleste virker ganske urørt bortsett fra den N-ligste, som har tydelig utkastet midtparti. Den V-ligste er den minst runde og kan muligens ha vært en langrøys, men det er vanskelig å avgjøre med den tette bunnvegetasjonen. Alle er bevokst av store furutrær med lyng og mose. D 6-10m, h 0,4-0,6m. 5m V for den NV-lige ligger en pen dyregrav. Jevnt avrundet, brattsidet forsenkning dekt med mose. D 5m, dybde 1,5m. I området finnes flere dyregraver og muligens flere røyser, men i den steinrike moen er det umulig å skille ut noen avgrensninger.
Kloss i og N for en NV-gående sti, 10m NØ for bekken: Rund dyregrav, klart markert, U-formet. Berg i dagen i NV. Sterkt gjenfylt. Bevokst med gras og bjerkekratt. D 2,5m, dybde 1m. Påvist av Sigvald Sande.
Feltet består av 5 steinblandete rundhauger. Haugene er stort sett klart markerte, godt synlige i terrenget. Alle haugene, unntatt 1, har grop i toppen med d fra 0,5m til 3m, dybde fra 0,5m til 1m. Lengst i N: 1. Noe uklart markert. Urørt. D 7m, h 0,9m. 23m SØ for 1.: 2. Antydning til fotgrøft. D 7m, h 0,9m. 12m SØ for 2.: 3. Sterkt utgravd. D 10m, h 1m. 5m S for 2.: 4. D 5m, h 0,8m. 5m SV for 2.: 5. D 5m, h 0,5m.Kontroll 2015: det ble funnet en mulig ny gravhaug- innmålt som enkeltminne 1. Haugen er noe uklart markert i terrenget og har en diameter på 6 meter og en høyde på 0,5 meter.
Lengst i V. 1. Rundhaug. Klart markert med fotgrøft som i SV er temmelig utydelig. Steinblandet. I haugens SØ-del er det et dypt innsnitt i den, - d 4m, dybde 1,2m. Haugen er bevokst furutrær og gras. D 15m, h 1,7m. 1m NØ for 1.: 2. Ditto rundhaug. Dypt krater i midten, d 3m, dybde 1m. Haugen er bevokst med furutrær og lyng. D 8m, h 0,7m. 17m Ø for 2.: 3. Rundhaug. Klart markert. Grunt krater i midten med et lite men dypt hull, d 0,4m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med furutrær og lyng. D 5m, h 0,4m.
Befaring 2015: Det ble funnet det som trolig er de tre haugene, men disse virker svært skadet av hogst som er foretatt over hele området. Spor etter skogsmaskiner (?) i undergrunnen, og det ligger mye hogstavfall på stedet.
Lokalitet 10. Denne lokaliteten ligger på Langnes og er registrert som en jernalderlokalitet, bestående av et steingjerde, en boplass og ei gravrøys. Den mest markerte strukturen på lokaliteten er steingjerdet hvor enkelte av steinene står svært langt ned i undergrunnen. Hele neset består for øvrig av skjellsandavleiringer med tynne humus-sjikt imellom. Det som kan være kulturlaget ligger ca. 0,30 m dypt og er svært trekullholdig. De øvrige strukturene i området er også svært usikre med hensyn til alder, og må undersøkes nærmere.
2022: Tidligere geometriløs. Plassering basert på markering på ØK-kart, beskrivelse, kartdata, og kontekst. Ble kontrollregistrert av Mydske/Andreassen under deres befaring på Hamneidet for LNG-terminal i Nord-Norge i 1984. Må kontrolleres i felt.
På lite S-vendt platå - jernvinneanlegg bestående av: 3 tufter, 2 kolgroper, 2 slagghauger og 2 blestergroper. Lengst i N: 1. Kullgrop, rund med bratte sider og flat bunn. 2 store rundkamp i V-sida omkranset av tydelig voll rundt det hele. Mål: Br 1,5m, h 0,3m. Gropas indre mål: D 1,3m, dybde 0,9m. 3m SV for 1: 2. Tuft med 2 blestergroper. Ø-V-orientert tuft skåret ned i bakken mot N.Tydelig oppmuring mot S av 2 rekker tettstilte rundkamp. Midt i Sveggen en åpning, br 1m. I Ø kant av denne en jordfast blokk. Enkelte steiner synes i sidekantene forøvrig. Midt i tufta og inntil N-sida, 2 blestergroper. Tydelig oppmurt av leire. Den N-ligste bygd inntil 3 Ø-V gående rettkantede bruddstein. Denne gropas indre mål: D 0,35m, dybde 0,2m. Den andre blestergropa ligger omtrent midt i. Tufta er omgitt av mindre bruddstein, enkelte satt på kant, andre ligger spredt rundt omkring. Mål: D 0,35 m, dybde 0,10m. I begge blestergropene rester av slagg i bunnen og i sida. Ellers i tufta enkelte rundkamp. Mål: 4m Ø-V, 3,5m N-S. Begge blestergropene er reparert/restaurert med sement. Trolig utført av lærer Stensen fra Dagali. Kant i kant SØ for 2:3. Slagghaug, rundaktig med tydelig grop i SØ kant, d 1m, dybde 0,3m. Sidekanten noe utflytende, men overflata stort sett jevn, d 6m, h ca 1m. Ca 7m S for 3: 4. Slagghaug, rund som 3, som i S går i ett med bratt S-helling, d 4m, h 0,8m fra N. 5m V for 2: 5. Tuft, rektangulær Ø-V orientert. Omgitt av tydelig jord og steinvoll. Mål: Vollens tykkelse 1 - 1,5m, h maks 1m. S-veggen består av spredte bruddstein. Midt i denne en åpning, br 1m. En middels stor flat helle ligger inntil veggens Ø kant. Midt i tufta et N-S orientert , tilnærmet rektangulært, årelignende ildsted med svakt buedelangsider. De består av flate heller i bunnen og små tettstilte bruddstein langs sidekanten. Hele ildstedet ligger i tuftas overflatenivå. Mål: L 1,3m, maks br 0,9m. Tuftas indre mål: L 4,5m Ø-V, br 4m N-S. Ca 4m N for 5: 6. Tuft, nedskåret, utydelig og Ø-V orientert. Deler av sidekanten mot N og Ø synlig med stor blokk i NV-hjørnet, ellers svært utydelig. 3 store rundkamp ligger midt i tufta. L 3,5m, br 3m, dybde inntil 0,4m. Sterkt overgrodd av einer. 12m SV for 5: 7. Kullgrop,rund. Flat side mot V, ellers jevn traktformet, d 1,3m, dybde 0,6 - 7m. Tynt lyng og gras dekke. Ca 15m V for 5, noe høyere i S-hellinga av bergknausen:8. Steinkammer, SØ-NV orientert, lagt opp av flate heller, bunn- og dekkhelle. NV og SØ hella skråner svakt innover mot overflaten. Mål: L 0,45m, br 0,35m, dybde 0,4m. Dekkhellas mål: L 0,8m, br 0,55m, ca 0,08 - 0,10m tykk. Ca 0,45m NV for kammeret står halveis oppreist i NV-retning en støtte, l over bakken 0,75m, br ved foten 0,40m tykkelse 0,06m. Stor rundkamp ligger Ø for dekkhella. Store deler av anlegget tett overvokst av einekjerr og bjørk. Tuftene har tynt gras og mose dekke. Se skisse.