1967: Rundrøys. Uklart markert. Består av et lag større og mindre, til dels små bruddstein. Svak forsenkning i midten. 3 mindre furuer på Ø-siden, ellers bevokst med lyng og mose. D 6m, h 0,3m. Opplyst v/statsstipendiat E. Johansen, Kråkerøy, pr Fredrikstad.
2009: Bunnlag av røys ligger I stien. D 5m, h 0,2m.
2024: Gravrøys. Opprinnelig sirkulær. Tydelig markert, uklar avgrenset. Kraftig forstyrret av en sti som går tvers over røysa. I dag er det i tillegg anlagt en sykkelbane som går tvers over røysa. Røysa er tydeligst i S-del, men det kan skimtes bruddstein i stien. Dekket av mose og lyng, med unntak i N hvor det er barnealder på stien. Bevokst av kun en enkel høy furutre i Ø-del. Cirka 2 meter NØ for røysa er det satt opp et skilt med en offroad sykkel som viser at sykkelløypa går her. Diameter: 5 meter. Høyde: 0,2 – 0,4 meter.
1967: På mindre lav bergknaus lengst i NØ: 1. Rundrøys. Temmelig klart markert. Ikke så tydelig i terrenget. Bygget av større og mindre bruddstein. Midten synes urørt; men en god del stein ligger i skråningen og ved foten av knausen. Bevokst med furu, lyng og lav. D 8m, h 0,3m. I senkningen i berget inntil knausens SØ-SV-fot stikker det nokså tett med bruddstein i dagen. Noen av disse kan stamme fra røysen. Synlig utstrekning NV-SØ 15m, NØ-SV 4m. I en lysning i skogen og på en annen liten knaus 18m SV for 1.: 2. Ditto rundrøys, men tydeligere i terrenget. Materiale som 1. Midtpartiet helt avflatet p.g.a. uttak av masse, som ser ut til å ligge under torven på røysens S-side. Muligens kan bunnsjiktet være urørt. Mest stein i dagen på N- til Ø-siden. Lyng- og mosegrodd. 2 veltede furuer i S-kant, ellers et par graner i kanten. D 8m, h 0,25-0,5m. Opplyst v/statsstipendiat E. Johansen, Kråkerøy pr Fredrikstad.
2024: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser. Begge er utfordrende å observere grunnet mose/lyng. Enk.1 i NØ og Enk.2 i SV ligger 21 meter fra hverandre. Det skimtes kun noen enkelte bruddstein innimellom mosen.
Lengst i NV: 1. Rund steinsetning bestående av 9 steiner, rundkamp. Synlig h ca 0,5m, br ca 1x1m. De ligger delvis nedgravd. En av steinene ligger som midtpunkt i en sirkel og de andre ligger ca 11m fra denne, med innbyrdes avstand 7-14m. 5 liknende rundkamp ligger spredt på samme området. D 23m. 45m SØ for 1.:2. Rundhaug, uklart markert og lite synlig. Oppbygd av steinblandet jord. Gress- og mosebevokst. I sentrum har det stått en telefonstolpe og det er nå en steinkledd, firkantet forsenkning, 2x2m, dybde 0,5m. D ca 8m, h 0,5m. 34m SØ for 2.: 3. Rundhaug, uklart markert men godt synlig i terrenget. Ola Alme har pløyd borttil og sier det er en jordblandet røys, bygd opp av mellomstor rundkamp. Gressbevokst. Ø-delen, som lå i villahage, er fjernet og Ø-V-gående eiendomsgrensegjerde går over haugen. I midten av haugen er det en forsenkning, d 3m, dybde 0,3m. Mye stein i dagen i V-delen. D ca 10m, h 0,7m. Det ble ikke sett spor etter en tredje gravhaug som Skjølsvold (1949) nevner, og Ola Alme kunne ikke opplyse noe om denne.
Ca 4m Ø for bekken og på (91) 3, 7: 1. Haug, tilnærmet rund. Klart markert, unntatt mot N, der den går så å si i ett med terrenget. Noe steinblandet. I midten en grop, d 2m, dybde 0,75m. I V-kant av gropen stein i dagen. De ligger nokså konsentrert i en br av ca 1m. Haugkanten synes her å være fjernet i ca 1,5m's lengde. I forhøyningenes S-SV-del en inngravning, sannsynligvis foretatt av sauer. Slagg i store mengder, både små og store klumper, stikker frem i snittet eller ligger løst på overflaten. Også N for inngravningen finnes slagg i dagen. På flere klumper er det rester av rødbrent sand og leire.Enkelte klumper kan stamme fra bunnen av blestergropa. Trolig har blestergropavært plasert i forhøyningen. Forhøyningen er bevokst med en del einerkjerr, lyng og gress. Mål: D 6 - 7m, h opptil 0,6m. I området rundt. 2. Tre kullgroper av varierende størrelse: 2,1) Ca 7m S for 1, d 1,2m, dybde 0,4m, rester av voll i S. 2,2) Ca 25m S for 1, d 1,2m, dybde 0,5m. 2,3) Ca 50m NV for 1, d 2m, dybde 0,75, voll i SØ-lige halvdel. Ca 35m V for 1 på V-siden av bekken og på (91) 6. 3. Hustuft, orientert NNV-SSØ, markert med mur, 1m br, h 0,5m, av middelsstorog stor rundkamp. Muren er noe utrast, spesielt i S-hjørnet. I tuftas Shjørne inngår en stor jordfast stein i muren. Tufta er delvis overgrodd av gras, mose, en del einer, 2 bjerketrær i NØ-delen. Tuftas innvendige mål: 3,5 x 2m. Ca 100m N for jernutvinningsanlegget, finnes en stor myr, som er jernholdig.
4m SSV for SØ-hjørnet av en tømmerhytte på 106/2 på et lite fremspring i den bratte skråningen: Rund grop. Klart markert. Grankratt i gropens N-kant, bjerk i S-kant. Gress og lyng. D 2m, dybde 0,7m.
Skålgropfelt.
1965: Skålgrop. Ligger på den SV-ligste og nederste del av svaberget. Tydelig hugget. Diameter 5 cm, dybde 0,5 cm.
1994: Det ble observert to mulige skålgroper i tillegg til den sikre gropa.
2000: 1,4 m ovenfor gropa er en "figur" som kan ligne et "omvendt" skip, men trolig er dette bare en naturlig fure i fjellet.
2019: 1 enkeltliggende skålgrop på SV-re del av en stor, V-vendt bergflate omgitt av glissen vegetasjon, kratt og buskas. Bergflata ligger i øvre del av en skråning som strekker seg fra et boligområde ned mot dyrket mark i V. Bergets overflate har partier med en markert, oransje farge, blant annet der hvor skålgropa er hugget. De 2 mulige skålgroper observert i 1994 ble ikke gjenfunnet. Det er spor av furer i berget litt ovenfor gropa, dette tolkes som natur.
På et fremspring i skråningen og ca 0,5m V for stien fra Reinset til Åreklepp, 60m SSV for møte mellom Årekleppsåe og bekk: Oval grop, orientert NØ-SV. Godt markert med lav voll, br 1m. Best synlig i N-kant av gropa. Sparsom vegetasjon, en del lyng. Mål: 2,7x1,7x0,7m.
1967: Lengst i N: 1. Rester av mindre røys, som nå bare gjenstår som lav, halvsirkelformet mur mot SØ med spredte steiner rundt. Muren er bygget av bruddstein og ligger på flatt berg, omgitt av lyng og mose. Den har fin beliggenhet med utsikt over Skjøren-gårdene i NØ og Tunevannet i Ø. Tvm ca 4m, br ca 0,5m, h ca 0,2-0,4m. 40m VSV for 1., på en lav, svakt Ø-skrånende knaus med jevn flate: 2. Rester av mindre røys, - opprinnelig rund. Uklart markert. Bygget av bruddstein. Røysen er sterkt redusert. Ansamlingen av stein er størst i N-siden. Mose- og lyngbevokst. D 5m, h 0,2-0,3m. Vel 50m V for 2.: 3. Rund røys, hvorav det meste er ombygget til varde. Av den opprinnelige røysen er det lite igjen. Den er dårlig markert, og består av større, helleformede bruddstein. I røysens opprinnelige sentrum kan seeset kammer, orientert NØ-SV, bygget av 5 store bruddstein. L 1,4m, br 0,6m. Røysens d 7m, h ubestemmelig. Ifølge litteraturen ad røys 3: I jordlag V for og temmelig nær sentrum, tykk 0,25m, fant man flere steder kull og sort askejord. Nede mot bunnen et lite stykke gråhvit flint med slagbule. Ikke spor av brente ben eller leirkarskår. Steinen som sto på kant ifølge Johansen, synes ikke å finnes mere.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klart avgrenset. Sirkulær. Gravrøysen (enk.3) er kraftig forstyrret og det er kun de større steinene som står igjen. Ca. 2 m fra enk.3, er det bygd en større varde (enk.4) i nyere tid. Denne er tørrmurt, og fremstår tilnærmet firkantet form. Disse steinene er høyst trolig tatt fra enk.3. Gravrøysen, og varden, ligger lokalisert på en lav bergknatt, med god utsikt i retning V, S og Ø. I dag er utsikten hindret av skog. Det går en høyspentledning, orientert SV/NØ-retning, ca. 40 m V for røysa. De øvrige røysene (enk.1-2) ligger ca. 60 og 100 m lengre Ø, og er skilt ut fra lokaliteten grunnet avstand.
Skålgropfelt.
1964: Feltet består av minst 30 skålgroper, med diameter 3-7 cm. Svaberget er sterkt forvitret. Granitt av løs type som antagelig overrisles av vann. Flere groper har nok forsvunnet. Ifølge han som påviste stedet, skal det ha vært flere groper her.
2016: 30-34 skålgroper hugget på en V-vendt bergflate i vannsig. Ru, forvitret overflate med flere fordypninger som kan være forvitrete groper. Gropene ligger under hverandre i vannsiget, noe spredt i øvre del, tettere i nedre, over et område på 2,5-3 m SV-NØ, bredde 30-115 cm. Gropene. er av varierende dybde og tydelighet, diameter 2,5-8 cm, dybde 0,3-1,5 cm.
2022: Rundt en av de nederste skålgropene på feltet er det en forvitret og utydelig sirkelfigur. Diameter 13-15 cm.
Lengst i N: 1. Rundrøys, uklart markert, bygget dels av rundkamp, dels av bruddstein. Meget utrotet, har antagelig ligget på toppen av en liten knaus. 1965 var det mest stein rundt knausen. Overgrodd av røslyng og lav. D ca 7m, h 0,3m. 20m S for 1: 2. Ditto rundrøys. Flest spor i NØ-hellingen av knaus. Bevokst med einer, furu og lyng. D ca 12m, h 0,3m.