På berg: Rundhaug. Noe uklart markert. Stein- og jordblandet. Forsenkning i toppen. Mindre grop mot SV, d 1m, dybde 0,2-0,3m. Et par større bruddstein ligger veltet ut nedenfor haugen i S. Noe av haugens S-side ser ut til å være fjernet. D 11m, h 1,5m.
Gammel gjennomfartsvei (Moraveien), en del av Kongeveien, vei med middelalderopphav. Veien ble opprustet til Kong Ocar II kroningsfert til Trondheim i 1873 og fant da i grove tekk sin nåværende form. Veien fikk da status som kongevei og var den beste forbindelsen mellom Oslo og Trondheim gjennom Østerdalen. Fram til den nåværende riksveien ble bygget et stykke ut på 1900-tallet var kongeveien den enese, brukbare forbindelsen mellom Koppang og rendalen. Kongeveien krysset Glomma over Koppangsøya, fortsatte forbi Bakken, Hamarn, gjennom Nordstu Koppang Gård, passerte i sørkant av Koppang sentrum, gjennom Tekna og Elvlia. Videre forbi Elvlia er veien ikke oppspist av andre veier, her begynner den egentlige Moraveien. På kartbladet CR 084-5-3 har veien kommet opp de hardeste stigningene fra Koppang og begynt på de flate furumoene inn mot Varpåsen og Mora. Her ligger veien på "hardbakke", godt drenert, steinet karrig morenegrunn. Veien har holdt seg overraskende bra på tross av minimalt vedlikehold kombinert med en del biltrafikk og trafikk med skogsmaskiner. Veien er skadet i oppstigningen ved Vestre Varpåsen, nord for kraftlinja, av vann som har rent langs veien. Den har også skader i nedstigningen ned fra Østre Varpåsen. Disse skadene har også sammenheng med bruk av skogsmaskiner. På en strekning over et par hundre meter nord for Rokstuveikrysset, utenfor kartbladet, er all finmassei veien vasket vekk. Imidlertid har veien det samme flate, nennsomme, skogstiaktige preget som den hadde på 50 og 60 tallet. Traseen er den samme, grøftene langs veien like grunne og forsiktige. Hjulsporene er litt dypere enn før, noe stein stikker opp, men veien er ikke nedkjørt. Litt flekkvis grusing kunne nok gjøre seg. Hvilke stier og tråkk som har dannet grunnlaget for den nåværende Moravei vites ikke, men utifra topografiske hensyn er Moraveiens trase den mest logiske overfart mellom de to dalførene. Dette er det veivalg som både unngår myrer og for kupert terreng. En overfart fra Kjemsjølia til Øvre Reset, passerende sør for Vestre Varpåsen, kunne også vært aktuell, men registrator har hittil ikke klart å finne entydige spor etter en slik "teoretisk" vei. På Østre Varpåsen, ved veiens høyeste punkt og like SØ for denne finnes et steinvarp. Ved Moraplassen bodde det folk i vårt århundre. Her var også i gammel tid skyss-stasjon.
OBS ikke nøyaktig stedfestet
Fornminne 1-12: Sti med hulveidannelser, stien er tydeligst markert og orientert nordvestover fra høydekurven 425 m. Sør for dette punktet, en hogstflate på høy bonitet, det er ikke godt å spore en gammel vei her. Startpunktet for stien på høydekurven 425 ligger 160 m Ø for Frøsa og 590 m c-c NNV for jernbanen. 175 m lenger opp krysser stien en driftsvei og dreier deretter i mer nordlig retning. Stien er vanskelig å spore, men har enkelte strekninger med godt markert hulvei og det er all grunn til å regne dette som en enhetlig trase. Ved høydekurven 475 m, 75 m N for driftsveien er stiens avstand til Frøsa på det minste 30 m. Her ligger ei steinrøys like på Ø siden av stien. Herfra svinger stien etterhvert noe østover og avstanden til bekken blir raskt større. Ved høydekurven 490 m, 120 m N for driftsveien ligger ei steinrøys like inntil stien. Østover fra denne røysa, på samme høydekote og tilnærmet på rekke, 5 røyser i varierende størrelse, diameter 3-6 m, høyde 0,4-0,7 m. Systemets Ø-V lengde 35-40 m. I tillegg til denne rekka, ei røys 10-15 m N for rekka og 20 m Ø for stien. 10-15 m S for rekka og 35-40 m Ø for stien ytterligere 2 røyser. Området har også noen mindre, dårlig definerte røyser. Etter å ha passert røysene er stitraseen ikke mulig å bestemme eksakt, men antar igjen form som hulvei 30-40 m lenger oppe. Ved høydekurven 500 m slutter den som en 15 m lang, godt markert hulvei. Funnet av røysen og hulveien kan ha sammenheng med sagnet om Frøsålikongen, en lokal størrelse som hadde "stor" gård her en gang i tiden. Ifølge sagnet forsvant gården med svartedauen. I dag er det vanskelig å se at det her har ligget et gårdsbruk av noe størrelse. Den opparbeidede jordveien er heller beskjeden, men det er betydelige områder med svartjord og høy bonitet i nærheten, disse områdene må ha vært gode beiteområder og kanskje også tjent som kornarealer. På tross av iherdig gjennomsøking av Frøsålia har det ikke lykkes å påvise andre steinrøyssamlinger. Riktignok finnes noe røysing 200-250 m lenger N på øversiden av Frøsåliveien, men det er røysing av mindre omfang. Eventuell gård har hatt tungvint adgang til vann. Avstanden til Frøsa erikke mer enn 60-80 m, men terrenget er ulendt. Andre rimelig sikre vannkilder finnes ikke i nærheten. Et par plasser nord for røysene og i østkant av området er plane og horisontale nok til å passe for en hustuft, men det finnes ikke spor over bakken etter hus. 350 m N for røysene, et jernvinningsanlegg, lenger oppe, ei kullgrop. Et sted oppe i Frøsen skal være funnet en bit av en kvernstein.
Fornminne: Røys, trolig gravrøys på høyeste punkt i S-enden og ytterst på brinken av høydedrag. Røysa er rund, og svært lav. Det siste skyldes delvis utrasning enkelte steder i omkretsen, særlig S, Ø og V. Røysa er flat i toppen, og neppe mer enn 1-2 lag høy. I dag er den overtorvet, men har trolig ikke vært jordblandet. På toppen er det anlagt to nyere strukturer.Det ene er en ring av stein i 2-3 lags høyde, som nærmest ser ut som en skytestilling. Diameter 2 m. Rett N for denne er det en kvadratisk steinstruktur som antagelig er et moderne ildsted. Lengde 0,8 m. Mål på selve røysa. diameter 6,5 m, høyde 0,2-0,4 m.
Fornminne: Røys, rund og overtorvet. Enten gravrøys eller stor rydningsrøys. Ligger i slak skråning mot SV, derfor vanskelig å fastslå høyde nøyaktig. Diameter 5-6 m, høyde ca 0,75 m.
Fornminne R4: Gravhaug, men noe usikker. Sett fra V framstår den som en helt klar gravhaug med typisk beliggenhet på høyeste punkt på toppen av bergskrent som går bratt ned i Krosnessundet. Sett fra Ø blir derimot tolkningen noe mer usikker. I toppen er det et påfallende søkk: diameter 1 m, lengde 5 m, bredde 2-5 m. Midt ned i søkket er det to store flyttblokker, samt en del mindre stein som delvis er lagt opp i en tørrmur. Søkket er vinkelformet (100 grader). I Ø går haugen over i grunnfjell. Haugens dimensjoner: ca 10 m Ø-V, 7 m N-S, og 2 m høy sett fra V. Det står en godt voksen furu i toppen av haugen, ellers gress- og noe trebevokst.
Fornminne R1: Steinalderlokalitet, positivt prøvestikk med 1 flintstykke ved rasteplass på E-18. Europaveien passerer 35 m S for rasteplassen. 10 m mot N er det en steil bergvegg. Bergveggen går NV og NØ for lokaliteten. Veien og rasteplassen er påfylt. På lokaliteten er det store steinblokker. Edelløvskog.
Fornminne R6: Steinsetting med røys. 7 store stein i sirkel rundt overtorvet røys i midten. Røysa kan være jordblandet. Kun noen få 10-15 cm store stein synlige i denne. De store steinene ligger rett på det nakne berget og er inntil 1 m i diameter og 0,5 m høye. Haugen er tett bevokst med røsslyng. Diameter på steinsetting 5 x 6,5 m (svakt oval), røysa er ca 3,5 x 5 m og inntil 0,25 m høy. Steinsettingene ligger på en flat bergknaus med lite vegetasjon og enkelte, antagelige isavsatte kampesteiner. Knausen ligger mot V i en dal som ellers domineres av det NV-SØ orienterte Jelevatn. Fra toppen av knausen er likevel den mest påfallende naturformasjonen her en blankskurt bergvegg i N som stuper temmelig bratt ned i Jelevatnet. På toppen av berget, litt mot Ø, ligger det en stor flyttblokk på "vippen". En tenkt linje gjennom denne og midten av R6 peker faktisk rett mot N. På knausen er det som nevnt en moderne varde og et ildsted. Det ser også ut til å være traktorspor rett forbi R6 (naturlig å kjøre over knausen fordi det er myr og vann på de andre sidene). Det er med andre ord en viss fare for at R6, som ser ut til å være inntakt, og R7 av ren vannvare kan bli skadet fordi de ikke umiddelbart er lett å erkjenne som kulturminner. På kanusen er det også 1-2 "grøfter" i detsparsommelige jordsmonnet, NV-SØ-orientert, som det er vanskelig å gi noen forklaring på (ikke målt opp, men den ene går muligens tvers over knausen, ligger like N for R7. Ca 0,5 m bred og 0,15 m dyp).