R02: 1 kullgrop. For beliggenhet: Se CQ 053-5-3, utsnitt 2. Nummereringen gjelder kartutsnittet. Kullgrop, 3 x 2,5 meter og 55 cm dyp. Sør i gropa vokser det trær.
Bergryggen er i V begrenset av en skrent omkring 20-25m høy med brattestup. Flere steder på denne siden er det steiner på opptil flere mannsløfts størrelse. I N går berget ut i en spiss og begrenses på NØ-siden av mindre stup 1-2m høye. Mot S-delen av Ø-siden bare enkelte små stup. Mot S flater ryggen seg ut. Men tvers over bergryggen både i N og S, der borgen kan tenkes avsluttet, er det en del stein. Det finnes i dag ingen klare mur(er) eller spor av slike. Årsaken til dette er som senere nevnt, steintaking i forbindelse med bygging. Bergryggen har selv på de bratteste steder ingen naturlig beskyttelse, da det har vært mulig å ta seg frem over avsatser og mindre forsenkninger. I S hvor ryggen flater seg ut med slakt fall S-over må det ha vært opplagt mur. Men all steinen her må ha blitt fjernet. En og annen blokk ligger igjen, men det er ikke tilstrekkelig til å konstatere hvorledes muren har gått. På de andre svake punktene finnes heller ikke klare murrester; her har trolig tømmerstokker blitt lagt i forband og blitt veidd ned med en og annen stor stein eller blokk. En medvirkende årsak til at en i dag ikke har muligheter for å finne igjen eventuelle murblokker, er den frodige gress- og lyngvegetasjonen. Det indre borgområdet er småkupert med berget i dagen enkelte steder; gressmark særlig i senkningen. Ellers lyng, litt løvkjerr og spredte furuer. Intet sted finnes noe tydelig senkning, der det har vært mulig å samle vann. I NV-delen av det indre borgområdet: To rundaktige hauger. D 3m, h 0,4-0,7m. Oppfattes som gravhauger, men er helt sikre naturdannelser. Borgens avgrensning mot S er usikker og derfor bare skjønnsmessig trukket. F.L. Snekkerbråten fortalte at hans bestefar, O. Andersen f 1847 - husmann under Bårhaug - var med og kjørte stein fra Skårerberget til bygging av hus på Bårhaug 129/1. Navnet Gulbrandberget har stedet fått seinere etter en særling som pleide å stå der oppe og skrike.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tilstanden uendret. Bygdeborgen er godt synlig i terrenget, på tross av at skogen er mer gjengrodd. Målt inn og gitt ny geometri.
Ut mot N-kant av dyrket mark: Tjæremile, en såkalt langgråv, tegner seg som 2 parallelle rygger, mer eller mindre klart og regelmessig markert. Mellom dem en ca 0,5m br, 0,3m dyp renne. Bevokst med bartrær, kjerr, mose, lyng. L VNV-ØSØ 27m, br 1m, dybde 0,3m. Høydeforskjell mellom toppen og uttaksstedet: 1m. Bruksmåte: Bunnen ble dekket med never. En begynte neverleggingen nedenfra og fortsatte oppover. Øverst ble det lagt en stokk tvers over gråva. Mot den ble det stilt tyripinner. De skulle stikke så langt opp som gråva var djup. Slik fortsatte man helt til hele gråva var dekket til. Over tyrien ble det så lagt et lag med mose, deretter et 0,1m tjukt lag med jord. I hver ende på gråva reiste man nå opp to stokker mot hverandre slik at de dannet et kryss i toppen. Langsmed hele gråva i disse kryssene blei det lagt en lang stang. I øvre enden festet man til stangen et stort neverflak. Man tente så på tyrien med noe opptenningsved, og hele tida måtte en svinge neverflaket bak der det brann, dvs puste til varmen. Dette kaltes å blakstre. Ei långgråv på 10m tok tre dager. Resultatet blei ca 200 kg tjære. Opplyst ved F.O. Snikkerbråten, Snekkerbråten, 2164 Skogbygda. Han var sjøl med på dette. Han opplyste videre at langgråv var det vanligste på Ø-sida av Glomma mens rundmila blei brukt på V-sida.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tjæremila vanskelig å gjenfinne da den er svært utydelig i terrenget. Noe ødelagt av en rotvelt midt i renna, men ellers som tidligere beskrevet. Innmålt og gitt ny geometri.
Gravfeltet består av 1 langaktig røys, 2 runde røyser, flatmarksgraver og 1 rund steinlegning. 1) Klart markert røys, lite tydelig i terrenget. Overgrodd av lyng og einer. N-S lengde 16,5 m og Ø-V bredde 6 m, høyde inntil 1 m. kalles Blåbærhaugen. Ca.7 m Ø for 1): 2) Klart markert rund røys, delvis omgitt av grøft og lite tydelig i terrenget. Ujevn overflate og helt overgrodd av lyng og einer. Diam. 6 m, høyde inntil 0,7 m. I NØ-kant av 2): 3) Ditto røys, Diam. 7 m, høyde inntil 0,6 m. I S-kant av 1,2 og 3): 4) Flatmarksgravfelt, utgravd i 1948-50, lengde 200 m N-S, bredde 20-50 m Ø-V. I S-kant av 4): 5) På toppen av liten bergknaus rund steinlegning av store og mellomstore bruddstein, uklart markert og tydelig i terrenget. Midtpartiet noe høyere, utkastet stein i S-kant. Noe mosebevokst. Diam. 4,5 m, høyde inntil 0,4 m. Røysa kalles Kjempegraven. 4) ble undersøka av Sjøvold i 1950, 1 og 5 av Nicolaissen i 1911. 2 er omtalt av Nicolaisse, men ikke 3.
Rester av rundhaug, stein og jordblandet. Haugen er nå sterkt opprotet, særlig i N-delen. Langs N- og V-kanten er det en del stein synlig. Haugen er bevokst med gress og gamle bjørketrær. D 9m, h 0,5m. C24582 stammer etter Erling Schøyens mening fra denne haugen. På samme eiendom - etter deling av gården på bnr 2 - skal det ha vært en gravhaug ca 200m SV for husene. Det skal ha vært kjeller i haugen. Funnet C12102-08 mente Erling Schøyen stammet fra denne haugen.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen ble det oppdaget en rullestolrampe som er anlagt delvis over haugens S del. Rampen står på stolper som er banket ned i bakken og som berører haugen. I NV er det oppført en garasje innenfor haugens sikringssone. Bjørketrærne er fjernet og haugen er nå dekket av gressplen. D 10 m med grøfter, 4 m uten grøfter. Høyde ca. 1 m. Det opplyses om at C24582 stammer fra en annen haug. Gravhaugen ble innmålt uten RTK og gitt ny geometri.
50m N for spissen av Skåltangen: II: Steinalderboplass. Delvis bevart. Funnførende areal: 4 kvadratmeter. På spissen av Skåltangen, langs en sandstrekning: III: Steinalderboplass, utvasket.
I SØ-kant av et holt med forholdsvis høye graner og i en forsenkning mellom knauser: R01. Kvadratisk kullgrop, klart markert og tydelig. Bunnen flat. Nok nedrast, men urørt. Bevokst med lyng og mose. Graner i N-V-kant. Mål 3 x 3 x 0,8m. Påvist av Haakon Bjørnstad, gårdens forrige eier..