Diffus nedgravning av ujevt form skåret ned i brunlig sekundærdeponert leire, 100 x 40-70 cm orientert nord-syd. Diffus avgrensning i sør. Fyll: Relativt løs humusholdig silt med innslag av nedbrudt organisk materiale, bein, mørtel, tegl og trekullbiter. Det ble også funnet fiskebein i overflaten av strukturen. Funn: Ubrent bein, tegl, mørtel og fragmenter av en kokepotte i glassert rødgods.
Sub-rektangulær nedgravning, skåret ned i undergrunn av gulbrun leire med tørkesprekker; omtrent 70 x 50 cm orientert nordvest ¿ sydøst. Strukturen forsvinner inn i nordøstre sjaktkant, og er bare delvis avdekket. Fyll: Relativt løs humusholdig silt med innslag av nedbrutt organisk materiale, knust tegl Enkelte biter av ubrent bein, trekull og treverk.
Rundhaug, toppet. Godt markert.Bygget av sandjord. 1m N for midten av haugen grop, tvm ca 1m, dybde 0,3m. I SØ kant en sjakt, l 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med gran, lyng og mose. L 12m, h 1,8m.
Fornminne: Gårdshaug. Ingen spor på overflaten. Her stod det gamle fellestunet på gården. Svartjord i 0,5 m under overflaten. Funn av mynter fra 1700-tallet, krittpiper - kommet fram under pløying.
Beskrivelse fra lokalitet:
I skråningen: Rundrøys, flat og vid form, uklart markert. I Ø kant trolig gammelt veifar. Virker sterkt rasert, bevokst med lyng, mose og et furutre. D 7m, h 0-1m. Røysa er usikker som fornminne. Det er foretatt en nyregistrering av gravrøysene på en bratthellende odde som ligger sør for Korslund. Lokaliteten ligger utenfor gjeldende reguleringsgrense, men på grunn av uklarheter i forhold til reguleringsområdets omfang, ble gravrøysen registrert. Gravrøysene ligger på en høyereliggende odde ved Mjøsa. Den trondhjemske kongevei buer seg parallelt med strandsonen over odden, kun få meter øst for gravrøysen R80271. Gravrøysen R42033 ligger noe høyere oppe på odden. Vegetasjonen ved lokaliteten er preget av forholdsvis tett granskog. Det er også en hyttetomt med opparbeidet hage på odden, og innløpet til jernbanetunnelen er synlig i sydlig og nordlig del av odden. Bildet under viser odden sett fra friarealet på Støjordet, hvor det også er registrerte gravrøyser. I løpet av registreringene ble det videre funnet en ny gravrøys som ligger på en mindre odde mellom gravrøysene på Korslund og Støjordet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 8 m (n-s) x 7 m (ø-v). Gravrøysen er lokalisert på en liten forhøyning, 20 meter øst for Mjøsa og 15 meter vest for Den gamle trondhjemske kongevei. På grunn av den naturlige forhøyningen og lyng er gravrøysen svakt markert og avgrenset. Gravrøysen er også forholdsvis lav og måler kun 0,5 m. Karakter og oppbygning likner likevel de andre registrerte gravrøysene langs Mjøsa. Steinstørrelsen varierer mellom 20-40 cm.
Lagt direkte på berget: Rundrøys. Uklart markert, bygd av bruddstein opp til 0,5m i tvm. I midten krater, d 2m, dybde 0,3m. I røysas NV-kant er det bygd opp en kvadratisk mur. Innvendig mål 1,5x1,5m. Utvendig mål ca 3x3m. Murens h 0,3-0,4m. En del stein ligger spredt langs kanten av røysen. Bevokst med lyng og noe kratt. D ca 8m, h 0,5-0,7m.
Alle røysene er runde, lagt opp av brudd- og rullestein, tvm opptil 0,5m og de er delvis kledd med kratt og små trær. Lengst S: 1. Rundrøys. Klart markert. I sentrum et vesentlig krater, d 3m, dybde 1,5m. Flere steder i røysas overflate er det foretatt omrotinger og en del stein er kastet utover siden. D 10.12m, h 1,5m. 18m N for 1.: 2. Rundrøys. Klart markert. Flere omrotinger, mest i midten, men ikke som noe egentlig krater. D ca 12m, h 1,5m. 18m NØ for 2., på en liten knaus: 3. Rundrøys. Klart markert. Sterkt beskadiget av et N-S-gående krater, l 6m, br 2-2,5m, dybde 0,5-0,7m. En del stein har rast ned på Ø- og V-kanten av knausen. D 8-10, h 0,5m. 5m S for røysa, i en glove, ligger restene av et brukar fra siste verdenskrig. 20m NV for 3., på en N-S-gående knaus: 4. Rundrøys. Delvis klart markert. Nokså sterkt beskadiget. I sentrum et søkk, d 2,5m, dybde 0,5m. D 8m, h 0,5m.
Ca 10m S for Vadumveien, på et lite platå i N-hellinga: Rundhaug. Nokså klart markert. Byggemateriale umulig å angi. I N-del forsenkning, d 0,5m, dybde 0,3m. Haugen er overvokst med løvkratt og mindre trær. D 8m, h 0,5-0,6m. Kan være noe usikker som fornminne.
Ute på SØ-brinken av topplatået, trolig åsens høyeste parti: Røys, nok opprinnelig rund? Nokså klart markert, bygget av middels bruddstein. Røysa er i nyere tid helt rasert og ombygd til en slags steinhytte. Hele røysas midtparti er utkastet og her er oppført i tørrmur et tilnærmet kvadratisk rom 2,3 x 2,3m; h 1,3 - 1,5m. Arbeidet er pent og solid utført når man ser bort fra enkelte partier øverst i veggene som tydelig er lagt opp senere enn resten av hytta. Fra NØ er det murt en 3m lang og 0,5m bred inngang gjennom "veggen". "Gulvet" består av sandblandet jord og små bruddstein slik man vanligvis ser i bunnlaget på utkastede gravrøyser. I N- og S-hjørnet er det spor etter bål. I røysas SV-kant er en god del stein kastet utover. Likeens ligger en god del stein nedover den bratte skråningen i NV ( Skisser). I NV-hjørnet en av rommet en furu, ellers er røysa praktisk talt uten vegetasjon. Mål:N-S 9m, Ø-V 7m, nuv h 1,5m. Å gi en plausibel forklaring på selve "hytta" er vanskelig. Røverteorien virker lite troverdig. Å slepe sammen så mye stein på toppen av en av de høyeste åsene i området for å bygge seg en hytte må ha vært uhyre irrasjonelt, særlig når skogen omkring må ha vært full av tømmer som det ville ha vært adskillig lettere og raskere å utnytte. Dessuten må en hytte på toppen av Tjuvstuåsen ha vært omtrent det mest utsatte sted som var mulig å finne, idet røyk herfra ville sees over store deler av Rælingen, Fet og kanskje til og med helt S i Båstad. Kanskje kan rommet ha tjent som vakthytte for vardevakt i forbindelse med svenskekrigene. Utsikten Ø- og S-over er meget god. Både veien over Aurskog-Høland og S-fra gjennom Østfold på begge sider av Øyeren kunne bevoktes. Vanskeligere er det med kontakten N- og V-over som også må ha vært viktig idet det var disse områdene som skulle varsles. Olaf Svensen opplyste i 1977 at veggene var mer enn mannshøye noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. 2008: Dette er et spesielt kulturminne som har hatt flere ulike funksjoner opp gjennom tiden. Det består i dag av en sammenrast steinhytte beliggende på toppen av den høye Tjuvstuåsen. Kulturminnet måler omlag 9 x 7 meter. Høyden på veggene er mellom 90 cm og 1,3 meter, tidligere var den angitt å være 1,5 meter. Det ligger en del spredte stein på platået og de nedenforliggenede brattere sidene. Målene på steinkonstruksjonen stemmer overens med registreringsdataene fra 1977, bortsett fra høyden som er vestentlig mye lavere i dag. Også ved den tidligere registreringen ble det opplyst at veggene på hytta hadde vært over en mannshøyde noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. Dette ble fortalt av Olaf Svensen i 1977. Det er sannsynlig at dette opprinnelig har vært en gravrøys, særlig med tanke på beliggenhet og den jevne størrelsen på steinen. Dessuten mener Arild E. Pettersen og Elisabeth Skjelsvik at gulvet inne i hytten ligner bunnlaget i utkastede gravrøyser med sandblandet jord og rester av små bruddstein. Den eventuelle gravrøysen har senere blitt bygget om til en steinhytte, sannsynligvis en vardehytte. Fra registreringen i 1977 er ikke tolkningen av R80279 som en bygdeborg nevnt. Imidlertid er dette del av informasjonen som står på skiltet på toppen av Tjuvstuåsen. Tjuvstuåsens søndre, østre og vestre side er spesielt bratte og ulendte, den nordre nedstigningen er også kupert, men noe slakere. Åsens bratte terreng og dens avsideliggende beliggenhet i forhold til gårdene i Rælingen i tillegg til god oversikt over området og over store deler av Øyern, gjør at den ikke ville være unaturlig å bruke som bygdeborg. Bygdeborger har ofte rester etter murer der landskapet ikke i seg selv er uinntagelig nok. Som nevn ligger det en del spredt stein i området, men det er ikke tydelige tegn til murer.