Kontrollregistrering av skålgropfelt 2022: På Nordberg Fort, 25 m. nord for Hervollveien ved 87/2, på østsiden av et skar i fjellet, 7 m. SV for el-mast: 2 skålgroper. Fjellpartiet har helning mot S i flere små avsatser. På den øverste avsatsen er det hugget 2 skålgroper, hvorav den ene uvanlig stor. 15 cm. vid og 3 cm. dyp. 20 cm vest for denne, ytterligere en normalt stor grop, 5 cm. vid og 1 cm. dyp. På en plan flate med helning mot S, 2 m. sør for skålgropene, flere naturlige fordypninger.
ØK-registrering 1965: På 87/6: 15m N for veien til Hervoll, gnr. 85, finnes et fjellparti med et N-S-gående, 1,5m br. skar. På kanten av skaret: 1 skålgrop. Lite forvitret. D 13cm, dybde 5cm. 2,5m V for denne noen tvilsomme groper. På 87/2,3, 18m S for skålgropene: Rundhaug, tydelig i terrenget, men ikke klart markert. Rundkamp stikker i dagen. Avflatet. Gressbevokst. D 10m, h 0,5m.
Kontrollregistrering utført 09.02.2023 av Ghattas Sayej og Emma Norbakk, Agder Fk.:
Gravrøys beliggende mellom hus, med steingjerde oppå. Den er betydelig skadet, kun en tarm igjen. Den er helt forsvunnet og gravd bort i nord, og delvis gravd bort i sør. Den er bevokst med gress og mose, men i sør kan man se inn til steinene som er delvis utrast. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
------------------------------------------------------------------------------
Eldre beskrivelse:
1m Ø for fv. 654: Rundrøys, klart markert. Bygd av løftestor rundkamp og jord. Gressbevokst. Mål: NØ-SV 15m, N-S 9m, h 1m. Noe av røysa er fjernet ved graving. Steingjerdet som deler mellom eiendommene, går i retning ØNØ-VSV tvers over røysen. N-delen tilhører 87/16, S-delen 87/17.
Lagt over en knaus som delvis ligger i dagen: 1. Rundrøys. Klart markert. Består av stor rundkamp. Bevokst méd mose. På toppen en stor eik. D 7m, h inntil 1,5m. 30m SV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Litt utrast. I midten grunn forsenkning, d 4m, der rundkamp stikker i dagen. Bevokst med mose, gress og løvtrær. D 10m, h 1m. Mellom gravrøysene ligger 3 rydningsrøyser.
På en lav rygg ca 10m V for riksvei 120: Rundhaug, klart markert. Bygget av sandjord. I S-kant gjennomskåret av en Ø-V-gående gårdsvei. Søkk i toppen, d 4m, dybde 0,2m. Haugen er bevokst med gras og busker samt noen store bjørketrær. D 10m, h 1,5m.
Gammetuft?, firkantig, klart markert, bortsett fra vollen i N, lite tydelig i terrenget. Det som gjenstår av vollene er sannsynligvis syllstein som nå erovergrodd med lyng og mose. Den gresskledte gulvflata skrår mot S. Veggvollens br. ca. 1m, h. ca. 0,5m. Døråpning i S voll 1 m bred.
Inn til S-siden av en driftsvei, som går V-over fra driftsbygningen: Rundhaug, i S, V og N klart markert, går i Ø nærmest i ett med terrenget. Toppen avflatet og omrotet av at militære under øvelser ca 1965 anla kononstilling her. V-siden skadet av masseuttaking. De undre deler av haugen er trolig del av morenen. Bevokst med lauvtrær og gress. D 12-14m, h opptil 3m.
5m S for delet mot Garder, 166/21,75: Rundhaug, svært ødelagt, opprinnelig toppet. Klart markert. Fra S et utgravet område, 8x4m, N-S, dybde ca 2m. Alle sidene noe ujevne p.g.a. gravingen. Barn har bygget en plankehytte på toppen. Tett bevokst med lauvtrær og kjerr. D 15m, h ca 2,5m.
Langhaug, orientert NNV-SSØ. Noe uklart markert. Bygd av jord. Nedsunket i midten. Bjerketrær langs kanten. L 14m, br 6m, h 0,8m. Befaring av Vest-Agder fylkeskommune, 23.09.98: R2 synes i tillegg til langhaugen som er ganske lav, men med klart markert krater (stein), å være en rundhaug på ca 10 meter i diameter, som utnytter en naturlig høyde. Gravhaugen er noe skadet i eldre tid og over den er laget et N-S-gående seingjerde.
Heller. Består av flere rom. Lengst i S, under nedfalne blokker som danner "tak" mot fjellet i Ø, er det et rom med temmelig flatt gulv. Større og mindre steiner i overflaten samt jord av forråtnet løv, og grus. Inngangen til helleren går mellom steinene, NØ-SV fra jordet i SV. Gulvets mål: L NNØ-SSV ca 5,5m, br i S ca 0,5m, midt på ca 4m, i N ca 1m. Takhøyde 0,5-2m. N for og inntil første rommet er det en åpning mellom steinene i en l av ca 2m, før man kommer til nok et rom under 2 store blokker, hvorav den ene er kilt fast mellom den andre og fjellfoten, slik at et tak dannes. På gulvet en stor, flat blokk samt en del mindre, tvm inntil 0,2-0,5m, slik at gulvet kan virke flatt. Lengst i S er gulvet ca 1m bredt, det vider seg så ut til en br av ca 3m midt på til det ender mot en stor blokk i NV. L NV-SØ ca 4m. Takhøyden fra ca 1m i S til ca 3m i NV. Gulvet mellom steinene virker temmelig sterilt. N for og inntil dette rommet er det nok en åpning mellom steinene, men etter ca 3m, noe lavere i terrenget, er det nok et rom, som dannes av en stor blokk med 2 blokker kilt mellom denne og bergfoten, som tak. Gulvet stiger noe mot N, og er oppfylt med større og mindre stein, grus og nedfalne blader. Bredden er gjennomgående ca 2m, l N-S ca 8m, h 2-3m. Ca 2m V for dette rommet nok et "rom". Også rett N-for flere "rom" under steinene. Ernst Michael Gudbrandsen, 4485 Feda, forteller: Her, i "Dunsædhula" har det bodd en huleboer i steinalderen. Rommet lengst i S var soveværelset, derfra gikk en gang over til rom nr 2 som var stue, her har også vært et soveværelse og et matlager. Huleboeren skal være gravlagt her. Ernst M. Gudbrandsen fikk høre om denne "hula" på Gyland skole av norsklæreren Agnar Klungland. De gamle i bygda har også talt om lokaliteten. Gudbrandsen fortalte at han har funnet en kniv av flint i "soveværelset" under en mindre haug av jord. Kniven var av "svartaktig flint", nesten rund i enden, med "hakk" på. Kommet bort. Stikkprøver av jordsmonnet mellom steinene viser temmelig steril grusjord, blandet med forråtnet løv og sauelort. "Helleren" må ha vært temmelig fuktig og kald. Om vinteren er her mye snø, man synker nesten i til halsen. Trygve Liestøl, Sandsgata 23, 4000 Stavanger, født og oppvokst på nabogården, Liestøl, forteller: I Ansteinsura hadde det bodd en mann, "Ansteinstussen" for lenge siden. I hula ligger det en helle på vippepunktet og virker som dørklokke. Theodor Dunset fortalte til Lars F. Nuland: "Der er ei urd på Dunset som heiter Ansteinsurdi, og i denne er der nokre rom millom steinane som er laga mest som eit setehus. Her i denne urdi budde etter segni Anstein Tussen. Urdi ligg under eit bratt fjell. ... Her i denne urdi budde ein rise. Um dagane heldt han seg inne, for han tolde ikkje soli; men um netterne var han ute og henta ved til kjøkenet sitt. Tog og sekk bar han alltid på. Sekken bruka han til å gøyma uskikkelege ungar i, trudde folk. Det hende at ein, helst ein tidleg haustmorgon, kunde sjå blå røyk fra tusseheimen. Eingong var ein av bøndene på Dunset på fjellet yver Ansteinsurdi og slepte ned ospestokkar. Då fekk han sjå ein stor gubbe som sat og sov og snorka nede i urdi. ... Dunset-mannen slepte ned ein stokk, og av dette ramlet vakna tussen og sa med eit mål som eit steinras: "Å ha, no fekk eg då ved; her kjem vel snart noko til å steika au!" - Men då vart mannen redd, for han trudde risen ventra han same vegen som stokken. Han sprang difor heim. Men ei stund etter datt hesten hans utfor same fjellet og slog seg ihel."
I S-siden av en morenehaug: Rund forsenkning, temmelig klart markert og tydelig i terrenget. Omgitt av en voll, som er brudt i ca 4m's lengde mot S. Gressbevokste sider. Innvendig tvm ca 8m, dybde ca 3m. Vollens br ca 3m, h 1m. Påvist av almenningsbestyrer Alfred Sexe, 2078 Nordkisa. Han meddelte også at det ved graving er funnet kull over hele flaten. Sexe fortalte også at der overalt i skogen er kullmiler.
Gropen ble kontrollregistrert i 2020 i anledning arkeologisk registrering i området.. Lokaliteten består av en stor tjæremile. Geometrien var noe feil og ble rettet opp med ny geometri. Anlegget var tidligere registrert som en kullgrop datert til jernalder/middelalder. Typologisk kan kullgroper dateres til denne perioden i dette området. Ved kontrollregistreringen fremstod anlegget som en tydelig, stor tjæremile. Slike store tjæremiler er ofte blitt 14C-datert til senmiddelalder/nyere tid i dette området. De mindre tjæremilene derimot kan gjerne ha en eldre datering.
Ytre mål: 20 x 19 m. (Målene av tjæremila er gjort ut fra GPS innmåling og LiDAR).
Stor tjæremile, som ligger på sørenden av en morenerygg. Anlegget er sirkulært med store brede voller. Avrundet milebunn med en 4 m bred åpning i sør-sørøst. Fra åpningen heller terrenget. Vollene er forstyrret av dyrehi, spesielt i sørvestre ende av vollen. Store kullbiter er dratt ut fra dyrehiene. Området er i dag bevokst av hovedsakelig gran.