Beskrivelse fra lokalitet:
På nordbrinken av Ekebergplatået mellom Brannfjellveien i SV og Røhrts vei i SØ. Lengst i N: Diabasbrudd - orientert N-S. Klart markert og tydelig i terrenget. Diabasgangen er en grunn kløft i berget,og bruddet utgjør bare en liten del midt i, lengde ca 4 m, bredde ca 1,3 m, dybde 0,8-1,2 m. Tydelige spor etter at det er tatt ut stein i begge sideveggene. I skråningen nedenfor bruddet finnes slått diabas. Avslagene varierer i størrelse,og har slagbuler.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På nordbrinken av Ekebergplatået mellom Brannfjellveien i SV og Røhrts vei i SØ. Lengst i N: 1) Diabasbrudd - orientert N-S. Klart markert og tydelig i terrenget. Diabasgangen er en grunn kløft i berget,og bruddet utgjør bare en liten del midt i, lengde ca 4 m, bredde ca 1,3 m, dybde 0,8-1,2 m. Tydelige spor etter at det er tatt ut stein i begge sideveggene. I skråningen nedenfor bruddet finnes slått diabas. Avslagene varierer i størrelse,og har slagbuler.
Gravfelt. Røysene er ikke noen røyser, de markerer seg bare som hull i rullesteinsstrandvollen hvorfra det er kasta opp stein. Rundt hullene ligger den oppkasta steinen slik at en kan si at de likevel hever seg litt over strandvollen de ligger i. 1,2,3 og 4 ligger litt innenfor, NØ for strandvollens høyeste punkt, mens 5 ligger på strandvollens høyeste punkt. Bare rundt 5 vokser det mose, de andre ligger helt nakent til. Lengst i ØNØ: Fornminne 1: D. 1,5 m, dybde 0,4 m. 1 m VNV for 1: Fornminne 2: D. 1,7 m, dybde 0,3 m. Kant i kant V for 2: Fornminne 3: D 2m, dybde 0,8. Har plan bunn som er mosebevokst. 2 m VNV for 3: Fornminne 4: D. 2,5 m, dybde 0,7 m. 4 m SV for 4: Fornminne 5: D. 2,4 m, dybde 0,8 m. Alle gravene er usikre fornminner, gropene har steile kanter. De er lite sammenraste og ser ikke ut til å være svært gamle.
På en liten forhøyning i slakt S-hellende lende: Rundrøys.Klart markert og lett synlig. Bygget av jord og knyttnevestor til stor rundkamp, delvis i dagen. Toppartiet omrotet og slakt NØ-hellende. Bevokst med løvtrær. Gress og mose i bunnsjiktet. D 9m, h 1m.
Ødegården Haddeland (tidligere dialektuttale av Halland): På moreneryggens høyeste punkt, ca 70m NNV for steingjerdet som danner områdets SSØ-ligste grense, og med vid utsikt: 1. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Virker avflatet, i toppen en mindre grop, d ca 1m, dybde ca 0,2m. En mindre stein i dagen her, ellers lyng og gress. Ca 2m av haugens N-ligste parti fjernet, trolig ved jordarbeide. Et dyretråkk går NNV-SSØ tvers over haugen. En del stein i overflaten, særlig i V. Ellers kjennes steiner under torva. Bevokst med lyng, gress og noe einerkratt. D ca 10m, h ca 1m. Ca 5m NV for 1., litt lavere i terrenget og på en naturlig forhøyning: 2. Rundrøys. Klart markert. Lagt opp av til dels stor rundkamp, tvm 0,2-0,4m. Jordblandet. I toppen krater, d ca 4m, dybde ca 0,75m. Midt i krateret en stor jordfast, rundaktig stein, tvm ca 1,5m, synlig h ca 0,5m. I kraterets Ø-del er det en god del stein i dagen. Bevokst med tett einerkratt og lyng. Noe av røysas NNV-ligste del er fjernet og på den ligger det i NNØ påkastet en god del rundkamp, trolig fra det fjernete parti. Langs S-ligste halvdel er det en ettlags fotkjede, der noen steiner skimtes i overflaten, men de fleste kjennes under torva, br ca 0,2-0,3m, h 0,1-0,3m. Røysa er bevokst med lyng, gress og einer. D ca 13m, h ca 1-1,5m. Ca 10m NNV for 2., noe lavere i terrenget: 3. Hustuft. Bygd av ett lag rundkamp av tvm trolig 0,3m. En del mindre stein i dagen inne i tufta. NV-ligste hjørnet er fjernet. Murene, som er sterkt overtorvet, er 0,5-1m brede, med h 0,1-0,5m. Bevokst med lyng og mose. L NNV-SSØ ca 6m, br ca 4m. Inntil og V for 3.: 4. Kvadratisk tuft bestående av ett lag rundkamp, tvm 0,2-0,4m. Noen avlange steiner, samt noe rydningsstein i VNV. Murene er 0,3-0,5m brede, med h 0,1-0,5m. Tufta skråner med terrenget, slik at ØNØ-ligste tverrvegg ligger ca 0,5m høyere enn den VNV-ligste. L ØNØ-VNV ca 3m. Ca 5m Ø for 3., på Ø-siden av en N-S-gående gammel vei, ligger en del rydningsstein inntil og V for en jordfast stein. Ca 20m N for 3., lavere i terrenget: 5. Hustuft. Kvadratisk. Bygget av 1-2 lag rundkamp og bruddstein av variert størrelse, tvm 0,2-0,6m. Lite bevoksning på steinene, bortsett fra litt mose og lav. Inni tufta gress og einer. Murenes mål: L N-S ca 3m, br 0,5-0,75m, h 0,2-0,5m. Ca 5m N for 5. ligger noen overtorvete steiner på linje Ø-V, l ca 10m. Mulige rester av forhistorisk gjerde? Ca 20m N for 5.: 6. Rydningsrøys. Kvassrygget, lang. Lagt opp av stein, tvm 0,2-0,3m i bunnen, særlig på Ø-siden påkastet mindre stein, tmv 0,05-0,1m. Mose på steinene, ellers lyng og noe einerkratt. L NV-SØ ca 6m, br ca 3m, h ca 0,5m. Ca 3m NV for 6., i N-kanten av moreneryggen der den faller bratt av mot NNV, ligger en avlang stein med rektangelformet tverrsnitt, lengst i S ca 0,2x0,15m, på midten ca 0,2x0,35m, avsmalnende mot N-enden. Steinen ligger med bredsiden opp, og er bevokst med noe lav og mose. L N-S ca 1,10m. En mindre stein, tvm ca 0,2m, ligger NV for og inntil den avlange steinen. Ca 30m ØNØ for 5., noe høyere i terrenget, i V-kant av NV-SØ-gående steinur: 7. Tuft - innhegning. Bygd av rundkamp og bruddstein,tvm 0,2-0,5m. Stedvis lagt inntil og oppå store, jordfaste stein. Muren er delt i to "rom" ved en tverrmur litt SØ for midten. NV-ligste del er åpen mot V, uten spor av murer. SØ-ligste del har en lav mur mot SV, br ca 0,6m, h ca 0,4m. Bevokst med mose og gress. Parallelt med murens SØ-vegg ligger steiner på rad, slik at muren her synes dobbel, med br ca 1,5m, h 0,3-1m. Tuften/innhegningen er bevokst med noe mose og lav. Lyng og omregress imellom. Terrenget omkring er ur, men det er noe færre stein i SV. Murens br 0,5-1m, h 0,5-1m. L NNV-SSØ ca 7m, br ca 5m. Hele moreneryggen og terrenget umiddelbart inntil bærer preg av å være ryddet. På og inntil jordfaste steiner er det lagt rydningsstein. Langs Ø-kanten av området går et nyere gjerde. Det begynner ved 7., i ura,og fortsetter stort sett i retning NNV-SSØ, før det lengst i S vinkler til retning VSV-ØNØ ved overgangen til lavere terreng, gjennombrutt av nedenfornevnte vei ca 2m fra VSV-kant. Der ligger det to store, jordfaste steiner som veien går mellom. Herfra går den, svakt markert, N-over til den passerer inntil og V for haug 1., inntil og Ø for 2., svinger noe NV-over, går Ø for og inntil 3., der den fortoner seg som en hulvei, br 1-1,5m, dybde ca 0,5m. Fra 3. svinger den noe mot N og er her lagt på oppbygd steinfundament langs Ø-kant, før den fortaper seg i jordet S for tufta 4. Inntil og S for 2. ligger et rektangulært, steinfritt jorde, mål N-S ca 6m, Ø-V ca 12m. Flere steder på området sees åkerreiner og rester av små, lignende rettsidete jorder. Hustuftene og veien samt de fleste dyrkningsspor er trolig fra nyere tid. Det er også sistnevnte steingjerde, som imidlertid naturlig avgrenser det dyrkede området.
--------------------------
I forbindelse med et kraftverk sak, befarte Joakim Wintervoll og Ghattas Sayej (AFK) område den 21. august 2025, og målt inn enkeltminnene og gravfeltet på nytt. Kartet i Askeladden er oppdatert og gamle innmålingene er vedlagt.
Kontrollregistrering 2022: Skålgropsteinene Ore III 1-6, ligger som beskrevet hos Fett 1934 og som i ØK registrering 1965, men Ore III-1 ligger i dag tett inneklemt på 95/42 mellom hus og garasje. Steinen er bevokst med eføy, prydbusker og ugress og ble ikke avdekket for å påvise skålgropene. Ore III-7 er tapt etter ØK-registreringen 1965, men er plassert i kart basert på flyfoto 1956. Samtlige beskrevne groper gjenfunnet, og passer tidligere beskrivelse.
ØK-registrering 1965: På 95/17, i steingjerdet som grenser mot 95/42: 1 (Ore III-1). Stein 5 x 6 x 2 m. På toppen 6 runde og 1 oval grop. 60m NØ for 1: 2 (Ore III-2). Stein. 4 x 2 x 1m. På toppen mot Ø-enden: 1 grop. 6-7m NNØ for 2: 3 (Ore III-3). Stein 2 x 3 x 2m. På høyeste topp: 6 runde groper. 5m ØNØ for 3: 4 (Ore III-4). Stein, 1,5 x 2 x 0,75m. Midt på ryggen: Rund, dyp grop, d 12cm. 25m Ø for 4: 5 (Ore III-5). Stein, 3 x 4 x 2m. På midten og mot V-enden: 5 runde groper. Nede på ØNØ-siden: 1 rund grop. På 95/2 og i delet mot 95/19, 40m NØ for 5: 6 (Ore III-6). Stein 4 x 4 x 2m. På øverste topp: Rund grop. På 95/19, 60m SØ for 6: 7 (Ore III-7). Stein, 4 x 5m. På toppen nærmest SØ-kanten: 3 runde groper, herav 2 grunne, d 7cm, og 1 dyp, d 12cm.
Per og Eva Fett 1934, publisert i 1941: Ore Felt III-1 (bnr. 17). Svær stein i steingarden mellom bruket og første mark fra veien, 25 m. NØ for veien. 5 x 6 m. stor, 2 m. høi, svært knudret. På øverste topp seks normale groper og en oval, alle ujevne i bunnen, men sikkert hugget. Felt III-2 (bnr. 17). Firkantet stein 60 m. NØ for stein 1. 4x2 m. stor, vel 1 m. høi avrundet oppå. Normal grop på toppen nærmere østre ende. Felt III-3 (bnr. 17) Stein 6-7 m. NNØ for stein 2. 2 x 3 m. stor, knapt 2 m. høi, usedvanlig knudret og særlig ned over sidene mange naturlige ujevnheter som skuffende likner huggede groper. På høieste toppen seks normale groper, temmelig sikre. Felt III-4 (bnr. 17). Stein 4-5 m. ØNØ for stein 3. 1,50 x 2 m. stor, 0,75 m. høi, rygget. Midt på ryggen en 12 cm. vid dyp grop. Felt III-5 (bnr. 17). Større stein 25 m. Ø for stein 4. 3 x 4 m. stor, nesten 2 m. høi, rygget med bratt side mot V, knudret. På midten, litt nærmere vestenden, fem groper, derav to normale, tre 8-9 cm. vide. En grop nede på siden mot ØNØ. Felt III-6 (bnr. 2). Stor stein 40 m. NØ for stein 5, i en steingard mot Langeland. 4 x 4 m. stor, vel 2 m. høi, steinens karakter som på stein 3 med mange naturlige fordypninger. Sikker normal, dyp, grop på øverste topp. Felt III-7 (bnr. 19). Stor stein 50 m. SØ for stein 6, midt i et jorde, 4 x 5 m. stor, nokså høi. omtrent flat oppå, knudret. På toppen, nærmere SØ kant to grunne, 7 cm. vide groper og en dyp, 12 cm. vid. Stein 1-7 ligger alle på et lavt høidedrag i retning Ø-V, Fra Ore mot Frøyland.
10m NA for dyrka mark, 5m S for delet mot 84/2: Heller med opning mot SSA. Slakt VNV-hellande grunn i ASA-lege halvdel. Lengda VNV-ASA er 20m, avstanden frå dryppekanten inn til fjellveggen er 3-4m, høgda er 12-15m. I VNV viste prøvestikk 1m innanfor dròpefallet: kolsvart jord frå 0,1 til 0,35m's djupn. I ASA viste tilsvarande prøvestikk meir brunaktig jord. Gardsnamnet Heddeland kjem av denne helleren (hedderen på tidlegare dialekt). Segna seier at her har vore tingplass, derfor namnet Tinghedderen eller Tinghelleren. Men det må ha vore etterpå 1819. Før den tid blei tinget halde på anten Kaddeland eller Leirkjerr, det heitte Kaddeland eller Leirkjerr tinglag, og det omfatta Halse, Harkmark, Holum, Øyslebø, Laudal og Finsland. Det var fyrst i 1819 at Øyslebø, Laudal og Finsland blei skilt ut som eit eige tinglag med tingplass på Heddeland. Det høyrde heile tida til Mandal sorenskriveri.
Helleformet bautastein av lys gråbrun sedmentær bergart isprengt mye kvarts. Står. Orientert ØNØ-VSV. St h 1,88m, br i toppen 0,22m, br ved roten 0,65m, t 0,22m. Askjell Undheim fant ca 1968 to store steiner, hvorav den ene er rund, kant i kant med og V for steinen. Han har nå rullet disse steinene ut i kanten av jordet ca 15m SØ for bautaen.