Nøyaktig lokalisering og avgrensing av den middelalderske kirkegården er uavklart. Kirkegården, og de to kirkene Bråstad 1 og 2, har ligget midt i dagens gårdstun. Det eldre gårdstunet lå mot vest. Gamletunet på Bråstad, var opprinnelig fellestun for alle tre Bråstadgårdene.
Gravrøys, 9,5 m i diameter. Lite synlig i terrenget. Sterkt overgrodd. Ligger i havnehagen med gras og småkratt. God utsikt mot Gauldalen i sørvest til sørøst. Gravhaug, 8 m i diameter. Bra synlig i terrenget, men sterkt overgrodd. Tydeligst mot vest. Småkratt, gras og lyng. Ligger like utenfor havnehage. God utsikt mot Gauldalen i sørvest til sørøst.
Bør kontrollregistreres - 3 forhøyninger ses på laserskann.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V.
Flere observasjoner tidlig på 1900-tallet samt en arkeologisk prøveundersøkelse i 1993 viser at det finnes en kristen gravplass rundt 100 m sørøst for der nåværende kirke står, og en radiologisk datering av bunn eller lokk på ei kiste daterer dette treverket til AD 1515-1660 (Narmo 1994). Lokaliteten er rundt forretningen ”Bud handel”, og det daterte treverket – som ble funnet sammen med deler av menneskeskjelett – ble registrert i området mellom Bud handel og kirkegården rundt kirken (som for øvrig ble nedlagt ca. 1860 da en ny gravplass ble opprettet flere kilometer mot østsørøst i Karlsvik rett ved prestegården). Dette kan antyde, slik Narmo (op.cit.) mener, at kirkestedet ble flyttet ved nybyggingen etter brannen i 1709, men snarere står vi ovenfor en kirkegård som med årene har fått redusert sin utstrekning.
Bygland middelalderske kirkegård ligger på den høyeste delen av en åsrygg som er orientert nord til syd. Dagens kirkegårdsmur viser i nord og vest en oval form. Det antas derfor at den ovale formen gjenspeiler opprinnelig kirkegårdsform, og at denne følger grensene for det høyeste partiet av åsryggen, jf. dagens høydekurver. Den middelalderske kirkegården antas å ha sin begrensning innenfor dagens kirkegårdsmur i syd, vest og nord. 3 forhistorisk fallossteiner står i nordvestre del av kirkegårdens middelalderske del. Åsryggen med kirkestedet ligger nær Byglandsfjorden, sentralt i et åpent flatt landbrukslandskap som heller mot vest, ned mot fjorden. Kirkegården er delvis i bruk etter 1945, men områder omrking kirken og nord for denne er ikke i bruk per 27.07.2005.
Det er ikke belagt prest ved kirken, men rundt 1620 lå Bøckle presteboell som bønderne siger at kaldis Staalehusz, samt Presteeckre til presten ved Valle hovedkirke (St.S. 170). Trolig ble Bykle kirke stående uten egen prest fra rundt 1400, og prestegården ble deretter bygslet bort og inntektene lagt til hovedkirkepresten (jf St.S. 172f). Kirken sto en periode rundt 1600 til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds». Denne kirken stod fram til 1804 da nåværende kirke ble reist (Blom 1896:127). Blom tar feil idet kirken i 1803-1806 kun ble utsatt for en stor reparasjon; bl.a. ble tårnet i vest revet og i stedet en takrytter satt opp på skipet (Ryningen 1995:15). Nåværende kirke er således i all hovedsak den kirken som ble bygd 1620.
Middeladerkirkegråden er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i V. Anslagsmessig avgrensning basert på topografi i N, Ø og V.
STEINE ST. PETER OG ST. MIKAEL (BYNESET), gnr. 24 (=241) Steine (Byneset sogn). Den romanske steinkirken på (gnr. 241) Steine har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble bygd i tidsrommet ca. 1140 til ca. 1180 og har innslag fra overgangsstilen med tidliggotikk, og kvaderne er hogd i en blanding av grønnskifer og kleber. Koret har portal mot sør, skipet mot sør, vest og nord. Eldste omtale av kirken er i 1252 (ecclesie beati Petri de Stein, DN II:9), og året etter omtales den ved navnet ecclesia sancti Micahelis de Steini (DN III:4). Steine var trolig en av de opprinnelige fylkeskirkene i Trøndelagen, i og med at gården var gammelt krongods og kirken med dens inntekter i 1252 ble gitt kannikene av erkebiskopen. I og med at samtlige middelalderbrev ang. Steine kirke er utstedt på krongodset Steine, er opprettelsen av (244) Ålberg som prestebol til kirken trolig resultat av et makeskifte med kronen rundt midten av 1500-tallet. Steine kirke lå fra 1200-tallet av til domkirkens kanniker, og presten som holdt tjeneste i kirken var trolig residerende i kannikgården i Nidaros. Gården ble liggende til kronen gjennom hele middelalderen og gjorde det fortsatt i 1661 (Brendalsmo 2006:514ff m/ref.). 1 desember 1342 var biskopen i visitas på Steine (DN IV:268), trolig også 16. februar 1431 (DN V:602). Kort vei nordvest for kirken, under Sørengberget, heter det Prestvika. Av fornminner på Steine observerte Schøning følgende (I:201, II:240): “Vesten for Kirken har paa Kirkegaarden staaet en Bautastein, som nu er afbrudt og bortslæbt (…) Norden for denne Steene-Kirke og hosliggende Steene-Gaarde, ligger en stor rund Haug, paa en høi Biærg-Knoll”. Muligens er dette samme haugen som Fugelsøy (1963:114) kaller Klokkhaugen. Høyem (1817:305) nevner at det få år i forveien var blitt gravd i haugen (en stor sammenkastet Jordhøi) og at man da hadde truffet på ”en sort Muur i den, men Intet videre”. Schøning refererte i 1773 (I:200) lokal tradisjon om en helligkilde på fjellrabben Høgstein rett sørvest for kirken, han fikk tømt fordypningen for stein og gjørme, men det viste seg at Cisternen kun var en fordypning i fjellet hvor det samlet seg overflatevann, muligens som følge av steinuttak til kirkebygget. Det er likevel ingen tradisjon på noen sammenheng eller tilknytning mellom kilden og kirken. Kirkegården ble i 1975 utvidet og det nye arealet beplantet med løvtrær. På det gamle arealet skulle det fra da av ikke tillates nye graver, og de gamle graver ville med tiden bli faset ut (Gjønnes & Indergård 1977:118). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-70)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Den ene båtfiguren med mast og stag kan være fra middelalderen. Linjene var overgrodd med lav så den må ha en viss alder. Figuren minner om skipsfigurer som en finner innrisset i treplanker fra historisk tid (K.R. Møllenhus 1971). Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.
Kirken står i dag uten direkte kontakt med gårdstunet - kun det som vel tidligere var prestegården (rett Ø for kirken), på en lav rygg rett opp for sjøen. De eldre kirkene stod Ø for nåværende, der det i dag er sauebeite. Ingen gravlagte etter 1945.
Fornminne: Gravrøys, oval i formen. Noe stein påført i nyere tid. Kan være rydningsrøys. Meget tydelig i terrenget, på graskledd bakke omgitt av lauvskog. God utsikt over store deler av Hovinbygda.