Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrensning i N, S, Ø og V basert på innmåling av den gamle kirkegårdsgrunnen utført av Johs. Flatekvaal.
Beskrivelse fra lokalitet:
Augustinerkloster, Helgeseter, grunnlagt seinest 1183 av erkebiskop Eystein. Nedlagt ved reformasjonen, overtatt av lensherre, brant i 1564. Murer synlige når G. Schøning tegnet grunnplan i 1773. L.D.Klüwer konstaterte i 1820 at alle levinger lå under bakken. Kirken har ligget på N-siden, kirkegården N og Ø om denne og klosterbygningene i S.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klostermurer under bakkenivå. Tolkningsvansker pga manglende dokumentasjon. Trolig basilikal kirke, total l. 50 m. Innv. mål 30,4 x 20,9 m, kor 16,4 x 13,3 m. Fundamentenes høyde har variert mellom 1,2 -2 m. Kirkegården har ligget N og Ø for kirken og klosterbygninger og klostergård på S-siden.
ENEBAKK ST. BOTOLF (hovedkirke), gnr. 115 Enebakk prestegård (Enebakk sogn). Den romanske steinkirken, som opprinnelig hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 115) Enebakk prestegård hvis opprinnelige navn er Enebakk (NG 210). I løpet av 15- og 1600 tallet ble det bygd til tårn i vest og et sakristi på korets nordside, begge i stein (NK 117). Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør (dagens gnr. 119) Tobøl regnes til opphavsgården Enebakk i tiden da kirken ble reist. Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 401) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Dette bekreftes ved ordlyden i bl.a. et brev i 1373: mer varom aa Jgnarbakka a prestgardenom (DN III:382). En innførsel av en skyldpart i fortegnelsen over mensalgodset (j Klukkare sættreno) i bygdelaget Kirkefjerdingen gjelder muligens (115/3) Klokkerud. Ifølge en opplysning i 1743 skal det ved kirken ”effter beretning i de papistiske tiider have været et canonicat, hvilket og synes troeligt, effterdj kongetiendens halve deel her oppebæres af capitulares i Christiania” (Røgeberg 2003:366). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Ignabakka og han tok 4 huder i katedratikum, og presten skulle ifølge en dom av 1387 gjøre åbud på prestbolet hver tredje vinter (RB 561). I 1433 ble kirken ført opp som visitassted men uten antall nattleger (a Ignabakkæ … nætter, DN VI:448). Kannik Eysteins nærvær på Enebakk 25. februar 1372 skyldtes trolig visitas (DN VIII:194). Sørøst for kirken renner Preståa ut i Øyeren.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravleggelse fra tiden etter 1945. Avgrensning usikker, anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Kirkegården for øvrig er utvidet i tre omganger, 1921 (400 m2), 1933 (1 mål), 1973 og 1976 (Austigard 1994b:11ff).
Middelalderkirkegården er var ikke i bruk ved registreringen i 2010. Det var da ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V basert på topografi. Flaten på toppen av sandhaugen danner utgangspunktet for anslaget.
I Ervika på (gnr. 45) Ervika har det ”frå gamalt” vært gravplass: ”Prost Koren nemner i 1845 at han må vere innvigd kring 1550. I 1746 het det hos sogneprest Harboe Frimann at ”I Ervigen paa Stads-Landet er een for lang Tiid siden indviet Kirkegaard, hvori Indbyggerne paa de yderste Gaarder af Stadt begrave deris Døde, eftersom de ikke beqvemmelig kand bringe samme til Selløe Kirkegaard. Gravplassen på Ervika ligger i en stor sandhaug, og denne vokser stadig pga. sandflukt. I 1906 ble arealet inngjerdet og utvidet, og året etter ble det reist et klokkehus på stedet.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, V, anslagsmessig avgrensning i Ø.
Middelalderkirkegård fortsatt i bruk. Kirka sto opp fra prestegården og kort ned for tunet på Evenes, nær topprn av skråningen opp fra fjorden. Mest trolig sto middelalderkirken rett V for nåværende kirke. Her er ei flate, og fra denne "stråler" jernkorsene i retning N og S. Avgrensinen i Ø tar utgangspunkt i kirkegårdssti, i S et lett terrengfall, mot N og V anslag. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945, siste i 2013.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V basert på muntlig informasjon om gammelkirkens plassering.
Det ble registrert to tidlig metalltidsboplasser og en steinsetting ved elveleiet.
Fornminne 1: Den første boplassen er ved selve Skoltefossen hvor det i dag foregår laksefiske i stort omfang. Kvarts/bergkrystall-avslag og rester etter trekull/boplassrester ble funnet i veiskjæringen på høyre side på vei til Kirkenes. Det har sannsynligvis vært et boplassområde av betydning, men området er vanskelig å avgrense pga bru/veg og stier. Veiskjæringen fortoner seg som en forhøyning på begge sider av E6 med åpne sår i terrenget, og i sandlagene under torven ligger avslag og trekullrester tett. Nye avslag og boplassrester blir antakeligvis vasket ut hvert år og området bærer preg av erosjon og skader. Det vil være av stor betydning å sikre de rester som er igjen i veiskjæringene samt sikre området for videre erosjonsskader. 2024: Flyttet til egen lokalitet ID 322844.
Fornminne 2: Den andre boplassen ligger 300 m lenger opp fra Skoltefossen i et område hvor elva går over fra rolig løp til stryk og kavler. Dette området av elva har mange gode laksekulper hvor laksen står tett. Boplassområdet ligger på en liten slette 10 meter øst fra elvekanten som er preget av et lite nes med svaberg og områdets utstrekning er ca 40 m N-S og 30 m Ø-V. Sletten med boplassområdet er åpent og gressbevokst med skog i bakkant og elveleiet på andre side. Det går en sti rett gjennom området fra den spredte bebyggelsen lenger opp i elva og ned til Skoltefossen.
Området ble funnet ved prøvestikking og i tre av prøvestikkene var det funn av tekstilkeramikk, kvartsavslag og trekullrester. De to andre prøvestikkene på boplassområdet hadde tydelige spor etter boplassaktivitet i form av kompakt jernholdig-/fet jord med trekullrester. Funnene lå ca 10 cm under en 3-5 cm tykk torv. Boplassområdet bærer ikke preg av betydelige skader fra nyere aktivitet, men eksisterende sti som går rett over området bør få en annen retning.
Det ble for øvrig foretatt en mengde med prøvestikk langs elvekanten og inne i skogsområdene og jordbruksområdene (se plantegning 1:1000). Det var mange prøvestikk hvor det ble funnet koks/trekullrester, teglstein og plankerester, spor etter de siste hundre års aktiviteter i området. Enkelte groper, rusten jern og tykke lag av koks rett under torv kan også muligens være rester etter 2. verdenskrig.
2024: Ifølge befaringsrapporten (FFK ref. 199700333) ble de tre positive prøvestikkene lagt helt i N, ved bredden av kulpen før stryket, mens plukking i vegskjæring foregikk mellom parkeringa og utsiktsplatået. Svarbrevet mener disse to ikke kunne ses isolert og det er trolig derfor lokaliteten opprinnelig la beslag på hele 25 mål, men uvisst hvorfor den ikke strakk seg helt til veien som den i så fall skulle ha gjort. Avslagene funnet er av kvarts, men det ble også funnet keramikk fra tidlig metalltid i prøvestikkene.
Til sammen viser rapportens meget informative kart at det ble gravd hele 51 prøvestikk fra fossen og langs stien opp langs bredden nesten til hytta på gbnr. 7/74, samt spredte stikk innover helt til høyden på 30 moh til avkjørselen ved Bakkejord. Det ble også gravd 10 stikk rundt utbyggene helt V på gbnr. 7/6 ved svingen i elva. Geometrien endret ved innskrenking rundt de positive prøvestikkene og lokaliteten ved fossen skilt ut som egen ID. Sistnevnte må kontrolleres og presiseres i felt.