Middelalderkirkegården er i bruk. Det har vært er enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945 (registrering 2008). Seneste gravleggelse 2008. Anslagsmessig avgrensning i Ø, V, og S, avgrenset av kirken i N.
Eldste omtale av en kirke med sogn på (gnr. 75) Fister nedre er i 1390 (Fists kirkio sokn, DN I:522), men kirken har en døpefont i kleber datert til 1250-1350 (Solhaug 2001:41f).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, kirkegårdssti i S, anslagsmessig avgrensning i Ø og V.
Treverk fra ei kiste, funnet ved arkeologisk utgraving like ved nåværende kirkes kor, ble i 1997 datert til AD 890-1025 (NK 244).
Kirkegården er utvidet mot øst, sør og vest. Mot veien i nord er muren bygd av stein fra middelalderkirken, men vestre del er nyere. Trolig har den eldre muren vest for kirken ligget rett vest for nåværende kirke, idet det her er en svak terrassering. I 1997 ble hele den gamle del av kirkegården på kirkens nordside omgravd og påfylt (NK 243f).
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ved registreringen i 2009 var det ingen gravleggelser fra tiden etter 1945. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i N, V og Ø. Anslagsmessig avgrensning i S.
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Avgrenset av kirkegårdsmur i S og Ø, anslagsmessig avgrensning i N og V.
Ny kirke ble reist i 1874, nord for den gamle, ved Kyrkjehaugen (NK I/2:119ff). ”Dei gamle kyrkjene har stått sør for den noverande kyrkja, og då i retning aust-vest. Avstanden har vore så pass stor at det ikkje var til hinder for oppføringa av den nye kyrkja, etter di den gamle ikkje vart nedriven før året etter at den nye var ferdig og teken i bruk”. Deretter ble den gamle kirketufta opparbeidet til gravplass og alle spor utslettet (Fjell 1974:21). Kirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40.
Felt med hustufter på skrånende kupert strandflate, inn til berg i N og V, oppstikkende bergknauser i SØ, like bortenfor er det myrområde.
Hustuft 1, svakt markert, rektangulær nedgraving tydeligst i bakkant, orientert SØ-NV, 6x4 m, 0,25-0,1 m dyp, antydning til 0,5 m brei og 0,1 m høy voll mot SV, lyngbevokst. 2 m Ø for Hustuft 1 ligg et noe usikkert kulturminne; ei mindre noe uregelmessig forsenkning.
5 m VNV for hustuft 1, ligg: Hustuft 2, ei tilsvarende tuft, men mere utydelig markert.
10 m VSV for hustuft 2, ligg: Hustuft 3, ei tilsvarende tuft, men noe større, tydelig markert, orientert SØ-NV 5,5x 4 m, prøvestikk like nedenfor tufta uten resultat - porøs koppmoll uten lausmasser. Inntil hustuft 3 i SØ ligger muligens nok ei tuft, men prøvestikk inni gav ingen resultat. Inntil og skrått ovenfor hustuft 3 ligg muligens enda ei tuft. Ovenfor hustuft 1 ligger det muligens (svært usikkert) 3 tufter.
KONTROLLREGISTRERING 2013: De tre registrerte tuftene ble målt inn med GPS. Det ble registert ytterligere 4 tufter nedenfor (mot VSV).
FJÆRE, gnr. 19 Fjære (Fjære sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 19) Fjære er i 1386 (fiardha *Kyrkiua, DN XXI:175), og prest på stedet nevnes i 1320 (sira Þorgylsi aa Fyrdi, DN I:160). Kirken har en døpefont i kleber datert til 1275-1325 (Solhaug 2001:42). Den romanske steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med sekundær apside og et sakristi fra nyere tid på korets nordside. Det kan se ut til at koret og apsiden er ombygd/utvidet på 1200-tallet, og det er mulig apsidehvelvet skal ses i denne sammenheng (Sinding-Larsen 1940). En rekke bevarte kvader, som i dag befinner seg på forskjellige steder i kirken, gir sammen med en usedvanlig høy vestportal antydninger om en mer kompleks bygningshistorie enn hva kirkens førsteinntrykk gir. I den vestre vangen i skipets sørportal står en gjenanvendt gravplate. Adelsætta på Talgje i Ryfylke hadde også eiendommer i Aust-Agder og oppholdt seg tidvis der, noe som kan forklare forekomsten av en gravplate etter den såkalte «Fjæreprinsessen» i Fjære kirke (Daae 1899:98). Rundt 1620 var Øyestad hovedkirke med annekser på Fjære og Froland (St.S. 199f). Gårdsnavnet (23) Spedalen refererer til et middelaldersk herberge (spitali, ”kloster”) nær ved kirken. Kort vei sørvest for kirken heter det Klokkeråsen, og rett i vest Kirkeåsen. Så vel vest som sør og øst for kirken ligger rester av et meget stort gravfelt, og kirken er tydeligvis reist i innerkant av dette. (kartreferanse: BP 009-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Middelalderkirkegården er i bruk. Flere enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2005. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V basert på minnebauta som markerer kirkestedet samt jernkors rundt denne.
Den første vigslede kirkegården i nyere tid ved kirken ble etablert i 1810, men før dette hadde lokalbefolkningen til alle tider, da særlig i vinterhalvåret men også i tilfeller av langvarig dårlig vær, gravlagt sine døde ved Fjørtoft kirke. Deretter hadde presten, ved sine sjeldne besøk ved kirken, holdt jordfesting. Denne gravplassen lå trolig sør og vest for kapellet, der det ved en rekke anledninger er påstøtt eldre graver: ”Då ein grov ut for fundamentet for tårnet og hovudtroppa til nykyrkja, kom ein burt i graver som var svært gamle og heilt ukjent”. I 1902 ble kirkegården utvidet mot øst og sørøst, og det ble satt opp steingard med jernporter. (Fjørtoft 1978:41f).
Middelalderkirkegård ikke i bruk. Kirken står inntil gårdstunet midt i et større gravfelt, inntil og S for et lite høydedrag. Avgrenset av nåværende kirkegårdsmur. Ingen gravlegging etter 1945.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og V. Avgrenset av gamle gravsten i SV og SØ.