Middelalderkirkegård i bruk. Avgrensning basert på skisse fra 1849 og kommunekart fra 1997. Gravleggelser etter 1945. Fler enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2008.
I forbindelse med opparbeiding av ny kirkegård oppe ved den nåværende kirken ble det i 1852 fjernet store masser fra den gamle kirkegården: «Da den gamle Kirkes Tomt er befunden særdeles tjenelig til Gravning og bestaar af ren Sand i en Dybde af 3 Alen, uden at man derefter stødte paa Bunden med en nedrammet Jernstør, saa bliver den gamle Kirkegaard at sunke [senke] 2 a 3 Fod [0,6-09 m] og Jorden at bringe til Udfylding udad imod Muren [inne på den den kirkegården]» (Gjerstad kirkes bygningskommisjon).
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2009 var det fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2006. Avgrenset av kirkegårdsmur i NØ, SØ, SV, anslagsmessig avgrensning i NV.
Den gamle vestgrensen for kirkegården gikk like vest for nåværende kirkes korskille, og da denne kirken ble bygd ble gravplassen utvidet mot vest. Nok en utvidelse mot vest fant sted i 1897, og i 1922 ble det anlagt kirkegård tvers av veien nordvest for kirken (NK III:121).
Middeladerkirkegården er ikke i brik. Det var ingen gravleggelser etter 1945 ved NIKUs registrering i 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i V, N og S. Anslagsmessig avgrensning i Ø.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 27) Gjesdal er i 1395, og da var den nok allerede anneks under presten på Time (Gestala kirkiu, DN IV:650).
R1 - Fire gressbakkentufter, grop og aktivitetsområde.
Gressgrodd og upløyd innmark ved gnr 8/58, S for Russenes ved profil 1600-16220. 9 m S for SV-hjørnet av fjøset på gnr 8/58:
Fornminne 1: Tuft, tilnærma oval, 10 x 8 m Ø-V. Uklart markert voll (kan være forstyrra). Tilgrodd med gress og ugress. SSV for og kant i kant med fornminne 1:
Fornminne 2: Tuft, tilnærma oval, klart markert og 10 x 8 m Ø-V. Markerte voller. "Mødding" i framkanten. Utgangar i Ø og V. Ellers som tuft 1. V for og kant i kant med fornminne 2:
Fornminne 3: Tuft, som fornminne 2, men 11,5 x 10 m Ø-V. Utgang i Ø, V og N. Forstyrra i NØ-hjørnet. Ø for og kant i kant med fornminne 3:
Fornminne 4: Tuft, urørt og som tuft 3. Nedafor og mellom fornminne 2 og 3 ligg det ei lita grop med voll:
Fornminne 5: Grop med voll, rund, ca 2,5 m i diameter. Et gjerde går mellom fornminne 2 og 3.
Fornminne 6: I området ovafor R1 blei det ved ei rekke prøvestikk (P) påvist eit meir eller mindre samanhengande aktivitetsområde (buplassområde) på fleire nivå. Området kan heilt eller delvis ha samanheng med gressbakkentuftene.
Avslag/reiskapar av chert, kvartsitt og kvarts, samt eit fiskesøkke:
P1 (65 x 35 cm NNV-SSØ) ligg 9 m 140 grader S for sentrum av tuft 2: 1. 5 cm torvlag, 2. grus- og organisk jordlag. Mengde av kok-/skjørbrent stein i lag2. Kvartsavslag, pimpstein og eit fiskesøkke. Lag 2 blei grove ned ca 10 cm ikkje til steril.
P2 (50 x 35 cm NNV-SSØ) ligg 19 m 170 grader S for sentrum av tuft 4 og 2 m sør for kant av terrasse: 1. jordlag med avslag av finkorna kvartsitt og kokstein, om lag 30 cm djupt.
P3 (35 x 35 cm) ligg 5 m 165 grader S for P2: 1. 25 cm torv med kokstein under. Ikkje grave til sterilt nivå.
P4 (35 x 35 cm) ligg 4,5 m 130 grader Ø for P3: 1. 25 cm torvlag, 2 kompakt gruslag med kokstein. Ikkje grave til sterilt nivå.
P5 (35 x 35 cm) ligger 5 m 65 grader Ø for P3: 1. 25 cm torvlag, 2. småsteinslag med bearbeida avslag av chert på toppen av laget. Stikket blei ikkje grave ferdig.
P6 (30 x 40 cm) ligg 4,5 m SV for dreneringsgrøft ved profil 16140: Avslag av kvarts/kvartsitt og skjørbrent stein, ca 25 cm djup i "torvlaget" som består av fleire lagsjikt, m.a. eit feitt, organisk lag.
P7 (35 x 35 cm) ligg 13,5 m 190 grader S for P6: 1. 10 cm torvlag, 2. småsteinate grus-sandlag med ei mulig flekkepil (emne) av chert, avslag av chert og kvarts, og skjørbrent stein. Ikkje grave til sterilt nivå.
P8 (35 x 40 cm) ligg 225 grader S for P7: 1. 5 cm torv, 2. 5 cm jordlag, over grus og storsteinate lag med skjørbrent stein. Trekol i jordlaget. Ikkje grave ferdig.
P9 (35 x 30 cm) ligg 10,5 m VSV for P8: 1. 10 cm jord- og torvlag, 2. 10 cm stein- og sandlag med skjørbrent stein.
P10 (35 x 25 cm) ligg 11 m S for P9: 1. 25 cm torvlag, 2. grus- og seinlag med trekol.
P11 (35 x 35 cm) ligg 25,5 m SSV for P10: (35 x 35 cm), 1. 20 cm lyngtorv, 2. silt/finkorna sand med trekol nederst.
P12 ligg 21 m NNA for kraftlinjestolpe: 1. 10 cm torvlag, 2. grus- og steinlag. Ingen funn.
P13 ligg 19 m VNV for kraftlinjestolpe; som P12, men 25 cm torvlag.
P14 (30 x 30 cm) ligg 18,5 m VSV for P7: 1. 10 cm torv, 2. 7 cm leirgrus med skjørbrent stein.
P15 ligg 8 m VSV for P6: 1. 45 cm myrtorv, 2. 3 cm svart, sandblanda humuslag med trekol, 3. grått grus-/sand-/steinlag med noko skjørbrent stein.
P16 (30 x 35 cm) ligg 13,5 m S for kabelmerke og ca 30 m ovafor P1: 1. 10 cm torvlag, 2. 10 cm gråbrun sand- og steinlag, 3. brunt grovkorna sandlag. Avslag av kvarts, kvartsitt og chert og skjørbrent stin i lag 2.
P17 (35 x 35 cm) ligg 12,5 m SV for P16: 1. 10 cm mosetorv, 5 cm torv- og småsteinslag, 3. 7 cm stein- og sandlag, 4. brun sterilt sand-/gruslag. Muligens noko kokstein i lag 2.
P18 (35 x 35 cm) ligg 20 m Ø for P16: 1. 20 cm torv-/jordlag med feit organisk materiale nederst, 2. sein- og sandlag med noko skjørbrent stein.
P19 ligg 25 m NØ for P18: 1. 30 cm torvlag, 2. gruslag. Ingen funn.
P20 ligg 22 m NNV for P19: 1. 5 cm torvlag, 2. 7 cm grus-/småsteinslag. Avslag av chert/jaspis i botn av gruslaget.
P21 (35 x 35 cm) ligg 22 m Ø for P20: 1. 10 cm torvlag, 2. 10 cm gruslag med kokstein, 3. kompakt steinlag.
P22 (25 x 45 cm) ligg 18 m NØ for P21: 1. lyngtorvlag, 2. grus- og steinlag. Ingen funn.
P23 ligg 24 m SØ for P21: som P19.
P 24 ligg 10 m SV for P20: som P20, men utan funn.
P25 ligg 11 m SV for P24: som P24. P26 ligg 19 m NV for P25: 35 cm omrota masse med avslag av kvarts og chert.
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2007. Avgrenset topografisk. Kirken kan muligens være reist på en gravhaug
Trekantet reist bautastein med ristninger, fra nederst til øverst. kryss med armene stilt vannrett og loddrett, trekant stilt med den ene siden vannrett (pyramide form) med to vinkler ut fra spissen direkte under denne trekanten er det et kryss med armene vannrett og loddrett. Over trekanten et kryss med armene stilt vannrett og loddrett.
GLEMMEN, gnr. 2 Glemmen østre (Glemmen sogn). Den romanske (?) steinkirken, som har tilnærmet rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor står på (gnr. 2) Glemmen østre (kalt vestre i NG 304). Den gården, muligens sammen med (dagens gnr. 1) Glemmen vestre utgjorde opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Hvorvidt også (3. 4) Nøkleby har vært del av denne er vanskelig å avgjøre. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Haugh og med skyldstørrelse (RB 495), rimligvis et bruk av en gård, noe som bekreftes ved at det til samme tid lå en skyldpart i adhrom gardenom ¿ dvs. det andre bruket av Haug. Disse partene lå på 1570-tallet med bygsel til mensa ved Tune hovedkirke (St. 41) og den ene var rimligvis det tidligere prestbolet. Rygh antar derfor at Glemmen kirkes prestbol kan ha vært part av (dagens gnr. 2135. 2137) Hauge i Tune sogn (NG 309). Samtidig mener han at den skyldpart i (dagens gnr. 2138) Rå som i 1397 lå til Tune kirkes mensa (Jtem Roar alt ij merka bool som gamalt prestbol var, RB 490) også hadde vært prestbol til Glemminge kirke (NG 301). Hauge og Rå ligger mer enn 1 km fra Glemmen i nord hhv. nordvest, og både navnetyper og lokaltopografi antyder at de tre gårdene var separate gårder også i tidlig- og høymiddelalder. Den sannsynlige forklaringen er derfor at det inntil et tidspunkt før 1397 stod kirker både på Hauge og Rå, og at de ovennevnte prestbol er en klar indikasjon på det (se nedenfor), og at presten på Glemmen i 1397 hadde et bruk av Hauge som prestbol. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 194). Fra kirken og nordover mot Rå/Hauge løper Kirkeveien, trolig en gammel ferdselsåre. Få titalls meter østnordøst for kirken ligger restene av et gravfelt.
Gol stavkyrkje står i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo der den vart gjenreist i 1880-åra. Den vart flytta frå Gol i Hallingdal då ny soknekyrkje sto ferdig i 1881. Stavkyrkja har eit heva midtrom som er bore av frittståande stavar i skipet. Stavkonstruksjonen er for ein stor del bevart, supplert med rekonstruksjonar på relativt sikkert grunnlag og med nyare material. Eksteriøret er forma etter førebilete frå Borgund stavkyrkje. Den eine av kyrkja sine to vangeportalar vart kopierte ved gjenreisinga på museet. Korveggane vart måla i 1652, og i apsis er det ei framstilling av nattverden. Årringsanalyser viser at ein av grunnstokkane er felt vinteren 1214-15, og Gol stavkyrkje er truleg bygd kort tid etter. Dette er samsvar med tidligare stilhistoriske dateringar. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram fekk kyrkja ny sponkledning på taket samt nye kopiar av dragehovud og kors i 2012. Det vert føreteke enkelte kyrkjelege handlingar i kyrkja på Folkemuseet.