Fornminne: Bogastelle, lagt i en bergskorte. En mur er lagt i retning Ø-V, inn mot et berg i Ø og et Ø-V-gående dalføre i S. Murens lengde ca 3 meter, bredde 1-1,5 meter.
Tuften etter den gamle kirken, som lå litt nærmere stranden mellom denne og nåværende kirke, var fortsatt synlig på slutten av 1800-tallet (NK 248ff). Den gamle stavkirken målte 5,6 x 5 m, med et lite kor i tillegg. Denne ble suksessivt utvidet, i 1699 sto den som tømmerkirke med korsformet grunnplan. Den utvidede kirken var ca. 12,5 m lang, 5 m bred og ved korsarmene ca. 10,5 m. Lokaliseringen av tuften er uavklart, men en sannsynlig plassering vises i kartet.
KRÅKSTAD ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 10 Kråkstad prestegård (Kråkstad sogn). Den romanske steinkirken, som har tilnærmet kvadratisk skip og smalere, kort kor (NK 20f) står på (gnr. 10) Kråkstad prestegård hvis opprinnelige navn er Kråkstad (NG 28). Det ble ikke ført prestbol til kirken ca. 1400, men først i fortegnelsen over mensalgodset ble ført 3 markebol i vestræ garden a Krakastadom og hele øystri garden med unntak for 1 aurebol (RB 117). På et tidspunkt etter dette må deler av Kråkstad ha blitt lagt ut til prestbol, for det er belagt prest på Kråkstad gjennom hele seinmiddelalderen. Hele gården ble trolig ikke prestegård med en gang, for rundt om på gårdsvallet finnes bruksnavn som viser til tidligere og nåværende bruk av samme gård: Gunnarsrud, Smedsrud, Vallebekk og Haugen. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firi Krakastada og han tok 4 huder i katedratikum (RB 549). 1457 skulle biskopen på visitas komme a Kraakastadh oc liggia ther iij nætter (DN V:809). Et brev fra 1341 gir et av de sjeldne eksempler på at skyldparter ble spesifisert i jordstykker og bygninger, i dette tilfellet Kråkstad kirkes rettigheter (DN I:275). Kirkens romanske døpefont i kleber står nå i Siggerud kapell (NK 23). Det ser ut til at kirken er reist midt inne i et gravfelt, og der restene av dette fortsatt finnes noen titalls meter mot sørøst, vest og sørvest. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
sørvest.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Funnsted for T16195 Bruddstykke av pilespiss av mørkegrå kvarts. Funnet i åker av Kristian Mørk. (Tilvekst 1943). Åkeren ligger like ved Kalvgardsbekken i slak skråning inn mot brattere terreng i NNV. Området dekker ca 7 x 11 meter, orientert NØ-SV.
Stedet på Vestre Kvam hvor kirken sto fram til 1878 ligger helt inne under en stupbratt fjellside mellom denne og det nåværende gårdstunet. Området er i dag inngjerdet, en bauta er reist på kirkegården og svillsteinene etter 1600-talls kirken er godt synlige. Kirkegården kan ha vært noe større enn hva inngjerdingen tilsier, da den ligger på en naturlig avgrenset terrasse som den i dag ikke går ut til kanten av. Nåværende gårdstun ligger få titalls meter ned/sør for kirkegården.
KVAMSØY, gnr. 91 Kvamsøy (Kvamsøy sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Huams øyiar kirkiu, BK 30b). Steinkirken på (gnr. 91) Kvamsøy, som ligger om lag 50 m fra fastlandet, har rektangulært grunnplan der skip og kor har samme bredde – innvendige mål er 17,8x7,9 m. Opprinnelig ser det ut til å ha vært portal kun i skipets vestvegg. Portalen er i kleber og har klar spissbue. Inntil portalen på dens nordside finnes en nisje i hogd kleber innfelt i vegglivet. De bevarte opprinnelige vinduer (et mot sør, et mot nord, et mot øst og et i gavlen mot vest) er i hogd kleber og med spisse buer. Inntil kirkens nordvesthjørne, mot nord og vest, er det sekundært reist støttepillarer. Kirken er trolig bygd rundt 1300, en datering som understøttes av et kalkmaleri, og trolig hadde den flat himling også i middelalderen (Aaraas & al 2000b:102f, Anker 2000:156 m/ref.). Nåværende Kvamsøy kirke bygd 1903 står få kilometer mot vest, inne på fastlandet på (88) Sæle. Før ca. 1340 lå det kun fem gårdparter til mensa og ingen til fabrica (BK 51b-52a). Det var ikke prestebol til kirken i middelalderen. Ca. 1600 lå Kvamsøy som anneks til hovedkirken på Hopperstad (JBB 158ff). ”Denne Kirke, som er meget liden, grundmuret, og som det synes af høi Alder, skal efter Sagnet være en Gavekirke af Engelsmænd, endnu mens Kopanger Kjøbstad stod ved Magt” (Kloster 1944:143). Kvamsøy har muligens vært et sentralsted i den tidlige middelalder, i og med at kong Sverre i 1184 bød sogndølene møte her for å få til forlik, etter at de året før hadde drept hans sysselmann Ivar Dapi i Kaupanger (Sverre-soga, kap. 82). Drøye 100 m sørvest for kirken ligger rester av et gravfelt. Det skal være en Olavskilde på øya. Et gravkapell som familen Munthe ca. 1720 lot bygge på nordsiden av kirken ble revet i 1875 (Kloster 1944:155). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Fornminne: Boplassområde hvor det bl.a. er funnet klebersteinslampe (oppbevares på Velfjord bygdemuseum), funnet av Einar Saus. Ildstedsrester - med mye skjørbrent stein. Rester etter brønn som bestod av tømmerstokker lagt i firkant.