Middelalderkirkegård ikke i bruk. Nedlagt kirkegård. Kirken står på en knaus i bakkant av bebyggelsen langs vågen. Avgrenset ved gjerde i S, Ø og N. Fast fjell i V. Ingen gravlagt etter 1945.
Kirkegården var da [1750] liten, ”dog vel indhegnet med Steen og der oven paa Torv, men uden Porte; 1564 bygt” (Wolff 1942:42f).
MOSTER [gamle] (FINNÅS, hovedkirke), gnr. 20 Teigland (Moster sogn). Kirken og prestegjeldet benevnes ca. 1600 Findaas (JBB 215ff). Dette er navnet på prestegården på et seinere tidspunkt. Dette kan stemme med at sognet ca. 1600 ble kalt Moster (JBB 217), og at det er en yngre hånd som i fortegnelsen over katedratikum har føyd til ”Findaasz” (JBB 74, note 73). Kirken blir for øvrig kalt Moster i samtlige andre kilder fra middelalderen. Moster gamle kirke står på (gnr. 20) Teigland, rett innunder Vetahaugen. Trolig er Moster navnet på en storenhet som bestod av hele øya. Kirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Vestveggen og store deler av skipets sørmur har utvendig kleberkvader, slik det også er for veggåpninger og utvendige hjørner, samt et klebersteins sokkelskift. Også korbuen er murt i kleberkvader, og bredden på åpningen er 1,84 m mens høyden er 3,8 m. En tegning fra 1626 viset skipet med to høytstilte vinduer mot sør og vest og koret med ett, og tilsvarende i 1828 ett vindu i skipet mot nord. Skipet har portaler mot vest og sør, koret mot sør (NK 31f). Veggåpningene har romanske trekk, murverket er stedvis noe alderdommelig, og kirken er trolig påbegynt rundt 1100 og ferdigstilt rundt 1150. Ny kirke for sognet ble bygd i 1874 på (gnr. 11) Eikeland, og gammelkirken ble i den sammenheng solgt til Fortidsforeningen (Bendixen 1904:199). Kirkegården er utvidet flere ganger, sist i 1963-64. Den eldste delen nærmest kirken mot øst, nord og vest er avgrenset av en steingard (NK 46f). Middelalderkirkegården har ut fra gamle tegninger og kart opprinnelig hatt form av en sirkel eller en oval. Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Rygh (NG 120f) vil forklare navnet Moster med henvisning til noe “høyt”, et fjell el.l., samtidig som han avviser referanse til ”kloster” (monasterium). Likevel burde det være mulig å antyde det engelske ordet minster som utgangspunkt, i betydningen sentralkirke med et større presteskap, dersom kirken på Moster var en av de tidlige fylkes- eller hovedkirker. Ifølge Robberstad (1973:15) må Moster ha vært fylkeskirke for Hordafylke; fjerdingkirkene i dette fylket skal ha vært Hamre, Vangen (Voss), Kinsarvik og Skåla. Av Gulatingslova (G I:10), i paragrafen om hoved- eller fylkeskirker, framgår det at Moster var det tingsted der Olav Haraldsson og biskop Grimkjell satte den første kristenretten. Moster nevnes i sagaene som sete for ”gode folk”, beslektet med høvdingen Horda-Kåre, og Harald Hårfagre skal ha fått barn med Tora Mosterstong (Soga om Harald Hårfagre, kap. 38). Olav Tryggvason skal ha holdt den første messe på Moster, i et telt, og stakk deretter ut tuft for kirke der (Soga om Olav Tryggvason, kap. 47). Robberstad (1973:9ff) mener kong Harald konfiskerte gården og godset til Torolv Mostraskjegg. En odde i nord for kirken heter Prestnes, og øst for Vitahaugen ligger Olavskjeldo 190 m nordøst for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Avgrenset på oppdrag fra Riksantikvaren (august 2008). Avgrenset av kirkegårdsmur i Ø og S, anslagsmessig avgrensning i N og V. Middelalderkirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravleggelser etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse var da fra 2003.
I 1872 ble kirkegården utvidet med 935 alen2 (uvisst i hvilken retning), og det heter i 1890 at det da var veg fra porten og inn til kirken samt rundt kirken. I 1891 ble gjerdet mot nord flyttet 6,3 m utover, og i 1908 ble det kjøpt inn et separat jordstykke 168 m nordøst for kirken til gravplass (Rennesøy prestegjeld s. 28ff).
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Askje på Mosterøy er i 1620 (Ask kiercke), men sognet nevnes i 1381 (Mostrar sokn, DN XII:112).
Fornminne: Samlegjerde (svømmegjerde) for rein. Gjerdet er bygget opp av steiner mellom ca 0,3 til 0,5 m i diameter som er lagt opp hverandre. Gjerdet begynner på et sted der berget blir mindre bratt og dermed umulig for reinen å forsere. Derfra fortsetter gjerdet på steder der reinen kan unnslippe, men opphører der berget er bratt. Tilsammen består samlegjerdet av fire deler (se fig.). Det første er lavt, 0,3 m høyt og 4 m langt. Neste parti er ca 10 m langt og mellom 0,5 og 1,2 m høyt. Etter 5 meter kommer del 3, som er 25 m langt og ca 0,5 m høyt. Den siste delen er ca 40 m mot Ø og er ca 15 meter langt og 0,5 m høyt. Tilsammen danner disse et område som reinen ikke kunne slippe fra. Den østligste delen slutter like ved et stort steinbrudd så her kan noe av gjerdet være borte. Steinene i gjerdet er lavbevokste, ellers vokser det en del småbjørk langs deler av gjerdet. Landskapsbruk: Reinomadisme.
STYRVOLL ST. LAVRANS, gnr. 64 Styrvoll søndre (Styrvoll sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning står på (64) Styrvoll søndre. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 62) Styrvoll nordre og (63) Styrvoll mellom, samt utfra lokaltopografiske forhold også (61) Eide nordre og (65) Eide søndre. På grunn av at det mangler en del blader i RB (s. 83) er jordegodset til kirken ukjent ca. 1400. På 1570-tallet lå det en bygselpart i Styrreuoldt til mensa ved Svarstad hovedkirke (St. 85), hvilket er en indikasjon på et tidligere prestbol ved Styrvoll kirke. I et brev i 1482 innrømmet erkebiskopen og biskopene alle botferdige som på visse kirkelige festdager besøkte eller på annet vis hjalp kirken på Styrevoll, hver 40 dagers avlat (DN II:921). Som for Svarstad kirke (DN II:543) der kildene er bedre, kunne det tenkes at brevet i 1482 var utstedt for å avhjelpe Styrvoll kirkes økonomi etter en brann. Kirkestedsgården ligger ved Kjærrafossen i Lågen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
STØDLE KRISTKIRKE (hovedkirke), gnr. 35 Støle (Støle sogn). Kirken står på (gnr. 35) Stødle på brinken av en terrasse som trolig har huset et større gravfelt, få kilometer øst for kirkestedsgården (9) Gjerde (Etne). Den opprinnelige steinkirken hadde rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor. Kongsmenn fra Støle er kjent fra sagaene (Ingvaldsen 1996:38 m/ref.). Støle var i Erling Skakkes eie (NG 71), og muligens kan byggingen ha skjedd i hans tid rundt 1160. Den blir ca. 1600 omtalt som Christ kiercke/Hoffuid kiercke (JBB 209f). Forlengelsen mot vest i form av et utvidet skip er skjedd før 1650-tallet, men etter at et nybygg av forlengelsen – i tømmer – skjedde på 1690-tallet. Tårnet i vest ble bygd til i 1879, men det hadde stått et tretårn der også på 1660-tallet. Steinkirken har kvader i utvendige hjørner, korbuen og portalene. Den har korportal mot sør og portal i skipet mot nord, og det må i tillegg ha vært en vestportal i skipet. Kvaderen i veggåpningene er av kleber. I korets østvegg er det et lite rundbuet vindu med kvader i kleber (NK 71ff). Steinkirken utgjør i dag sakristi og kor i nåværende kirke. Ut fra ØK kan det se ut til at kirkegården har en eldre utstrekning mot vest og nordvest, mens den er noe utvidet mot sør og øst og mye utvidet mot nordøst. At kirken ikke er nevnt i BK – ei heller i registeret til BK – kan ha sin årsak at den fortsatt var adelig høgendeskirke, jf Erling Skakkes tidligere eierskap. Det er ikke kjent prestebol til Støle før (32) Enge nevnes som sådan ca. 1600 (JBB 10). Enge er en stor gård i Støle-elvas meanderlandskap mellom Støle og Gjerde, og det er uvisst hvilken gård den er utgått av – muligens Støle ifølge Dyrvik (1972:304). Rett øst for kirken heter det Kyrkjeåsen. De nærmeste gravhaugene fra det (tidligere) store feltet i nord og sør ligger rundt 100 m unna. I området rundt kirken er det gjort en rekke gravfunn fra eldre og yngre jernalder (Dyrvik 1968:232).Feltet på Støle inneholder 42 kjente gravminner (Ingvaldsen 1996:38). ”I Kirkegaardsmuren, tæt ved Kirkeporten, ligger en mægtig Bautasteen, 10 Alen lang, paa det bredeste 1 ½ Alen, men spids op til Toppen” (Neumann 1836:274). På gården finnes en fjellknaus kalt Hæ`lgaberg, og på denne er det hogd inn en mengde skålgroper og noen figurer; etter tradisjonen skal skålgropene være frambragt av doppskoen på gårdsvaktens spyd (NG 71). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Middelalderkirkegården er i bruk. Ved registreringen i 2010 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Middelalderkirkegården er i bruk. Det var mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945 ved registreringen i 2008. Seneste gravleggelse da var i 2008. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.