RØYKEN ST. MIKAEL (hovedkirke), gnr. 10 Røyken prestegård (Røyken sogn). Kirken står på (gnr. 10) Prestegårdens grunn, hvis opprinnelige navn er Solberg (NG 340). Steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Skipet har klare romanske trekk og også korportalen har rundbue. Trolig er koret forlenget (eller helt ombygd) i gotisk tid, og åpningen mellom skip og kor i den sammenheng nybygd med spiss bue. Kirkegården er flere ganger utvidet i nyere tid, mot sør, øst og vest (ref. NK 43ff, 54). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt men med skyldstørrelse (RB 108), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På slutten av 1500-tallet var hele navnegården (bruket) prestegård: Solberrig thuennde gaarde er nu prestegardenn (St. 99). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården (Solberg store) også (dagnens gnr. 11) Røyken klokkergård (Solberg lille) og (8. 9) Grini vestre og østre regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Klokkerfunksjonen kan først dokumenteres 1723 (NG 340). I 1400 skulle biskopen under visitas lligge firi Røykini ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 551). Jordhandelen 1393 (DN IV:620) skjedde mellom biskop Øysein og bønder, med kannik og prebentatus som vitner, og trolig foregikk dette under visitas (1 februar). Kirken har en middelaldersk døpefont i kleber (NK 49). Få titalls meter nordøst for kirken ligger restene av et større gravfelt. (kartreferanse: CL 041-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
RÅDE (hovedkirke), gnr. 62 Rød (Råde sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med apsidal avslutning står på (gnr. 62) Rød. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Rød også (dagens gnr. 57-59) Roe (Råde) lille, mellom og østre, (60) Kåpegot og (61) Råde prestegård kunne regnes til en opphavsgård i tiden da kirken ble reist. Denne har da strukket seg fra toppen av Raet og ned til laveste punkt i sørvest, der det i nyere tid har vært en sump og hvor Onsøy i yngre jernalder må ha vært skilt fra fastlandet. Muligens har gårdene også hatt terreng på baksiden av Raet der kirken står. Under (61) prestegården, men oppe på Raet, ligger (bnr. 13) Klokkergården, muligens identisk med det i 1397 omtalte Klukkararudet (RB 487). I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet halft Aughabergh, j sydra gardenom og med skyldstørrelse (RB 486), rimligvis et bruk av Aughabergh. Dette er (dagens gnr. 102. 103) Auberg nordre og søndre i Onsøy. Det er likevel helt usannsynlig at Auberg på noe tidspunkt skulle ha vært del av Råde, eller at (61) Råde prestegård skulle ha vært del av Auberg. Dagens Råde prestegård ligger midtveis ned i skråningen sør for kirken, opp og nord for det nevnte sumpområdet, mens tunet på Auberg ligger nærmere 2 km sørvest for Råde kirke og på vestsiden av sumpen. Dette fuktområdet ligger såvidt over dagens middelvannstand og er siste rest av Krokstadfjorden som må ha skilt Onsøy fra fastlandet – og dermed Råde fra Auberg – til godt inn i nyere tid. Det mest sannsynlige er derfor at en kirke på Auberg ble lagt ned på et tidspunkt før 1397, og at presten på Råde da tok over prestbolet på Auberg (se nedenfor). Kort etter dette må så dagens Råde prestegård være utviklet av et bruk av kirkestedsgården, for i 1403 hadde presten ved Råde kirke gjort åbud på prestbolet sæm var æin sætstofua (RB 545). Det er rimlig å tenke seg at dette gjaldt en bygning på Råde, og ikke halft Aughabergh. Noen hundre meter nord for Klokkergården og Råde kirke er det på M711-kartet avmerket en gård ved navn Kirkebø, et bruk (61/13) av Råde prestegård, men som verken finnes på ØK eller i NG. Under 100 m fra kirken mot øst og videre mot sørøst ligger rester av et større gravfelt.
Middelaldersk kirkegård i bruk. Gravleggelser fra tiden etter 1945. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2011.
Anslagsmessig avgrensning, i S basert på terrengnivåforskjeller, i N og V basert på vegetasjon og knekk i østre kirkegårdsgjerde. Avgrenset av kirkegårdsgjerde i Ø.
Middelalderkirkegården er i bruk. GVed registreringen i 2009 var det mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2009. Usikker anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V.
Den gamle kirkegården ble utvidet i 1886 (mot sør og mot øst), 1907 (mot øst), 1970 (mot sør). Nåværende steingard ble murt opp rundt 1950 (NK I/2:66).
Middelalderkirkegård ikke i bruk på dagens kirkegård. Kirken sto på en flate mellom havet og tunet på gammelgården. Avgrenset ved kirkegårdsgjerde i NØ og NV og terrengfall i SØ og SV, samt kirkegårdssti i SØ. Ingen gravlegging på denne delen av kirkegården etter 1945.