Middelalderkirkegård ikke i bruk. Nedlagt kirkegård. Kirka står bak den strandbaserte bebyggelsen. På V-siden ligger en gårdshaug. Kirkegården avgrenses av steingjerde i Ø, S og V. Veien i N. Mulig at kirkegården fortsetter inn under veien. Ingen gravlagte etter 1945.
Middelalderkirkegprden er i bruk. Fler enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse 2010. Anslagsmessig avgrensning i N, S, Ø og V. Hvor den eldste kirken har stått er vanskelig å avgjøre, det høyeste punktet på kirkegården ligger NNØ for dagens kirke.
Den opprinnelige kirken, som rimeligvis kan dateres til midten av 1100-tallet, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. I 1625-30 ble det bygd til tverrskip mot nord og sør og koret ble helt ombygd (Skrede 1964).
Kirkegården er i bruk. Mer enn 10 graver fra tiden etter 1945 (minimum 50 stk). Seneste gravlegging innen arealet er fra 2006. I 1906 ble kirkegården sterkt utvidet, og den ble da avgrenset med store heller på kant.
VÅLE ST. OLAV (hovedkirke), gnr. 94 Prestegården (Våle sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med innvendig apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 94) Prestegården. Et bruk av denne kalles (94/37) Kirkevoll. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 72), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper kan trolig også gårdene (dagens gnr. 77) Brekke og (91) Kjær regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Dennes navn var Våle (jfr. NG 94). I februar 1445 var biskopen på visitas i Våle (DN XI:179).
VÅLER STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 73 Flesberg (Våler sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 277f) står på (gnr. 73) Flesberg. Et diplom fra 1370 ble skrevet aa Kios j prestouone aa Ualom (DN IV:498). I 1397 ble prestbolet ført som prestbolet alt Kioss men med skyldstørrelse (RB 481), rimligvis et bruk steint og reint av Kioss. Parten i Kjos utgjorde hele nedre bruket av gården, for det lå samme sted en mindre part i øfra Kioss. Som neste innførsel til mensa etter prestbolet ble ført j Forsom ther j hia thriggia aura booll thridiungan j jordenna aldra. Fors er et tapt navn (NG 376) men må etter innførselen ha ligget ved siden av Kioss. Dagens gnr. 76 Våler prestegård er identisk med Kioss (NG 368). Denne er en stor gård, og trolig er Fors gått inn i prestegården sammen med Kioss. For prestbolet anes her en utvikling fra en egen bygning på Kioss i 1370, via et eget bruk av Kioss i 1397 til Våler prestegård bestående av Kioss og Fors i nyere tid. Flesberg der kirken står er opprinnelig del av (72) Berg (NG 368). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å se for seg opphavsgården i tiden da kirken ble reist som bestående av Kioss, Fors, Flesberg og Berg, og at dennes navn kan ha vært Válir (jfr. NG 360). Muligens kan referansen til Borgeflet sogen 1379-80 (Reg. 539) være en variant over navnene Berg og Flesberg. Biskop Jakobs jordhandel i Våler prestegård 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:477, 478). Kirken har et krusifiks fra midten av 1200-tallet samt inntil 1665 en middelaldersk døpefont, trolig i kleber (NK 281f). Dedikasjonen er etter en kilde fra 1743 (Røgeberg 2003:206). Rett innved kirken i øst renner Kirkeelva.
Stående M.A.-kirke, nevnt første gang i sagaen 1206, fra seint 1200-tall vanlig i diplomene. Sognekirke, den yngre av to Mariakirker i Trondheim og en av de største i landet bortsett fra domkirkene. Innv. spenn over skipet 15 m, det største i M.A.kirke i Norge, diskusjon hvorvidt basilika. Lang bygningshistorie, lite utforsket. Kirkegårdens utstrekning N for kirken kjent, men uklart hvor grensene går på de andre sidene.
Fornminne: Restene av rundrøys av rundkamp og bruddsein. Meget uklart markert, lite tydelig i terenget. Hele sentrumspartiet fjernet. Ytre kantmarkering trer frem av vegetasjonen et par steder. Berget synlig i hele sentrumspartiet. Benyttet som fundament for St. Hans bål. Lag av aske og brent tre. Lyng, lav og mose vegetasjon. Mål: diameter 6,5 m, største høyde 0,35 m.
ÆNES, gnr. 64 Ænes (Ænes sogn).Steinkirken står på (gnr. 64) Ænes, oppe på en rygg over elva der denne munner ut i Sildefjorden. Den har et rektangulært nær kvadratisk skip og et smalere, nær kvadratisk kor. Den har hjørnekvader i kleber og trolig i vindusåpningene, mens vestportalen – kirkens eneste portal – ikke ser ut til å ha kvader. Selve murverket består av stein i meget ujevn størrelse og er uten skifteganger (NK 172f). Kirken har romanske trekk og kan se ut til å være bygd mot slutten av 1100-tallet. Kirkegården ligger på en terrasse som slutter 6 m sør for skipet, og en tilsvarende terrassekant ses i vest. Kirkegården er i nyere tid utvidet i alle retninger, mot sør og vest på 1950-tallet (NK 179). Kirken er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der den skulle stått mangler. I 1532 bodde en av de tre væpner-brødrene Matsson på Ænes, de to andre på Talgje hhv. Tysnes (DN III:1128), og i 1610 var Ænes setegård for Fru Anna Trondsdatter (NG 27). Muligens var Ænes lendemannsgård tidlig på 1100-tallet, men på 1430-tallet var den nylig anskaffet under erkebispegodset (Vaage 1987:472). Noen hundre meter inn i dalen, sørvest for kirken, heter det Korsdalen. 100 m nordnordvest for kirken er det undersøkt en hellekistegrav fra eldre jernalder (Vaage 1972:77). (Kildegjennomgang til registerering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)