Beskrivelse fra lokalitet:
Mellomalderstova frå Kallestad vart kring 1990 attreist på tomta til gamleskulen på Straume som ein del av Straume landskapsmuseum
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen var opphaveleg ei røykstove frå seinmellomalderen som i 1629 vart bygd om til ei sengebu. På slutten av 1800-talet fekk bua ei ny loftshøgd. Bygningen vart flytta til Stamnes kring 1920 og husa då Dyviks samlingar, men vart teke ned att etter omlag 20 år på grunn av dårleg byggetomt som førte til råteskadar. Ho låg lagra i mange år i skulestova på Straume i påvente av mogeleg attreising på Hordamuseet. I samband med 250-årsjubileet for det norske skulevesenet i 1989 vart tømmeret teke ut av skulestova og attreist ved sida av skulehuset.
Beskrivelse fra lokalitet:
I BRUK OG VEDLIKEHALDT AV SUNNHORDLAND MUSEUM.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røykstove frå garden Øvre Ådland på Stord. Stova vart tidleg på 1930-talet flytt til Sunnhordland folkemuseum. Stova har eitt tømra rom og inngang gjennom ein lettbygd sval i nordre gavlen. Det har vore tvil om det har vore åre eller røykomn, men plasseringa av ljoren og andre spor og mangel på spor tyder truleg på at åre er rett. Stova er bygd av govt slankovalt lafteverk og er tekt med torv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lagmansstova i tunet på Aga er ei stor røykstove som står på ein høg kjellar frå mellomalderen. Stova har findalslaft og ho er årringsdatert til perioden 1200 - 1230. Stova har hatt 3-romsplan med 2 spissbogeforma dører i sørveggen, ei dør til gangen og ei dør til koven. Stova må ha hatt ein hovudreparasjon i 1485 og ein ny reparasjon i 1768 då sperrene vart fornya og ein halvlem og ein bete vart lagt inn. I 1811 vart romma sør for stoverommet fornya med stove, kjøken og gang i sagskore lafteverk. det meste av taket er tekt med store rombeforma skiferheller.
Det er tilkomst frå ein sval på vestsida via ein trapp. Det er og tydelege spor av ein tidlegare sval langs austveggen.
Kjellaren under stova er delt i 2 rom, begge med tilkomst frå dører i vestveggen
Beskrivelse fra Bygg:
Tømret stove lafta i findalslaft,tømra rom innvendig 7 x 7,5 meter, store dimensjoner på tømmeret. Høgd frå golv til møne 5 meter. Tømmer, sperr og bete er orginal frå 1275.Stove bygget saman med ei gang og eit kammer med lem over i 1811. Før 1811 sto truleg eit stavbygd kapell der romma frå 1811 er bygd. Heile dette bygget står på to mura kjellere. I fasade mot vest er ei svalgang. Før 1811 også svalgang mot aust. Halvlem over tømra stove, og lem over sørdelen. Dette siste er frå 1811. Vindauge og helletak frå 1811.
Fornminne: Rund gravhaug, til dels klart markert. Tydelig i terrenget. Avrundet form med til dels bratte sider. Bygget av jord og enkelte mindre stein. I haugens NNV-lige kant en ca 3 m i diameter, 1 m dyp grop, i den kan man se enkelte steiner. Også i SØ en liten grunn grop. Haugen mosegrodd med grantrær. Mål: diameter ca 12 m, høyde 1,5 - 2 m. Ca 30 m V for haugen er det en avrundet forhøyning. Ingen klar avgrensning. Trolig ikke fornminne, men bergkolle dekket av mose. Mål: diameter 8-10 m, høyde ?. Må sees i sammenheng med registreringsnr 103 A 6, R21, samme bruk og registreringsnr R19 og 22 på Ulvin lille 32/1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Dette er ein rein bustadeigedom i eit bustadfelt der det mest er bygningar frå etter krigen. Underbua frå eit loft som opphaveleg sto på Gjerstad i Dyrvedalen, seinare som del av eit bustadhus på Gjerstad vart i 1965 attreist her i Lundarosen som ei frittståande peisestove
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygningen er ei frittståande peisestove på ein bustadeigedom i eit bustadfelt. Lafteverket var opphaveleg underbua i eit gamalt loft på Gjerstad i Dyrvedalen. Seinare vart lafteverket nytta opp att i eit bustadhus på Gjerstad, men då forsvann den bakre gavlveggen. I 1965 vart dei 3 attverande veggane attreist som ei peisestove i Lundarosen. Den manglande bakveggen er erstatta med ein vegg murt i skifer.