Sirkulær kullgrop med tydelig nedskjæring. Avrundete kanter. Klar voll i nord, sør og øst, kulluttrekk mot øst. Overvokst av einer, bjørk og gress. Ytre diameter: 5,4 m. Indre diameter: 2,1 m. Dybde: 0,65. Stikk med jordborr indikerer to faser. Kullaget er 35 cm tykt.
På toppen av rund knaus, i NNØ-kant av bergrygg: Fornminne: Røys, trolig av middelstor rundkamp. Ingen markering. Tett vegetasjon. En stor ørntue (diameter 5 m, høyde 1 m), lett synlig på avstand, dekker hele røysa. Steiner er lokalisert med jordbor i et område med diameter ca 3 m. Usikkert fornminne, kan være sammenrast varde.
Sirkulær kullgrop. Tydelig men avrundet nedskjæring. Klart voll i øst, sør og vest. Ytre diameter: 4,2 m. Indre diameter: 1,8 m. Dybde: 0,55 m. Overvokst av einer og bjørk.
A. Schanche registrerte kulturminnefeltet i 1992. Hun foretok også undersøkelser av graver uten at det ble gjort funn. Rapporten hennes beskriver Siskkit (indre) Ádjastatnjarga: "68 groper/røyser, minst tre hellekister i steinring, en steinring, fire steinaldertufter og fem runde tufter med torvvoll.
2004: Feltet har rundt 15 graver. Gravene framstår som runde søkk, rektangulære søkk og som lave runde røyser (foto 188). I tillegg finnes her tufter fra yngre steinalder samt to hellegroper (foto 189). Kulturminnefeltet gjennomskjæres av av riksvegen (foto 186-187). Kulturminnefeltet ligger på østsiden av vegen i ei relativt robust ur. Innimellom finnes enkelte partier med lyng. Det er ingen avkjøring eller stoppeplass ved riksvegen, noe som gjør at feltet ikke er preget av de karakteristiske turistvardene. På øversiden / vestsiden av vegen er det også et lite parti med ur. Dette området er så omrotet av vegbyggingen at det var vanskelig å vurdere om det inneholder graver. Området må imidlertid kunne sies å ha et stort potensial for urgraver med tanke på urgravene som finnes på østsiden av vegen.
September 2023: Delvis kontrollert og fotografert i felt for feltets SV-del. En rekke hellegroper, mulige rundgammer, røyser og noen steinaldertufter ble påvist. Hvorvidt røysene er urgraver eller gjemmer er uvisst. En av dem var åpnet og lignet et åpnet gjemme. Det er mulig strukturene som ble registrert som urgraver befinner seg i NØ-delen, hvor det ikke ble befart denne anledning. Lokaliteten bør muligens i så fall deles i to.
Samling gravrøyser: 2 rundrøyser. På lite, flatt, mosebevokst platå i lia: Fornminne 1: Rundrøys, vesentlig bygd av stor bruddstein. Overgrodd kantmarkering. Tydelig, men lite synlig på avstand. Avflatet profil. Midtpartiet virker omrotet, men ingen markert grop. 3-4 bruddstein lagt opptil liten varde i røysas NV-side. Enkelte stein synlig gjennom torva. Moseog lyngbevokst. Mål: diameter ca 3 m, høyde 0,6 m fra N. 4 m SSØ for fornminne 1: Fornminne 2: Rundrøys, vesentlig av stor bruddstein. Klart markert i V-kant. Tydelig, men lite synlig. Avflatet profil. Antydning til grop i midtpartiet (diameter 1, 2 m, dybde 0,2 m). Stein ikke synlig i overflaten. Overvokst med mose, lyng og løvskog. Mål: diameter 4 m, høyde 0,6 m. SV-NØ-gående dyretråkk går langs røys 2's NV-kant.
Kvadratisk kullgrop med uklar nedskjæring i vest og innrast nedskjæring i nord. KLar voll i øst og sørøst, svak voll i nord. Vollen er bevokst av bjørk og einer. Ytre diameter: 4,1 m. Indre diameter: 1,7 x 1,9 m. Dybde: 0,55 m.
Ca 3 m N for bergrabb: Fornminne: Rundhaug bygd av jord. Godt markert. Antydning til fotgrøft langs S-siden. Haugen forsvinner i krattet, men er tydelig. Avrundet til noe bratt profil. Rund grop i midten (diameter 0,9 m, dybde 0,4 m). Masse oppkastet mot S-siden og utover denne. Mindre maurtue i SV-siden. Tett overvokst av bjørk. Mål: diameter 5 m, høyde 0,7 m. Funn fra haugen: - et bein, (lengde 25 cm) og - en skifergjenstand, muligens kniv. Funnet av Hermann Johansen, da han i 1935 foretok en graving i haugen. Gjenstandene lå i bunnen, under et lag rundkamp. Under steinpakningen var det steril grusbunn. Mål på utgravd hull: diameter 0,5 m, dybde 0,7 m. Beinet ble lagt tilbake og hullet fylt igjen.
2004: Steinalderboplass i dyrket mark. Boplassområdet ligger rett nord for Bergerveien, og ca 100 meter nord for Asbjørnrud-måsan. Boplassområdet ligger høyt og åpent i terrenget, og fra området har man vid utsikt mot NV, N og NØ.Høyden over havet er ca 125-130 meter. Sør for boplassområdet går terrenget over i barskog, med en relativt fuktig undergrunn; 100 m sør for boplassområdet ligger Asbjørnrud-mosen. I øst og i vest avgrenses boplassområdet av fornminnefeltene R19131 og R43182, som består av til sammen 10 gravhauger. Åsryggen som boplassen ligger på strekker seg som en halvmåne i Ø-V retning, og langs åsryggen ligger det en lang rekke tidligere registrerte gravminner. Selve boplassområdet er relativt flatt med en svak forhøyning i den sørlige delen. I nordenden av boplassområdet faller terrenget svakt mot nord før det knekker av rundt 125 meters koten. Området ble nydyrket så sent som i 1989, og det er ikke noe matjordslag på stedet. Undergrunnen består av fin, lys sand. Som dyrket mark må det antas at området er meget skrint. Boplassen ble funnet av arkeolog Aksel Mjærum under åkervandring den 19. juni 2004. Mjærum fant ved den anledning et fragment fra nakkepartiet på en mangekantøks, noe udekorert keramikk, samt litt flint. Senere er det også funnet et fragment av nakkepartiet fra en enkel skafthullsøks på boplassområdet.
2013: Befaring 2013, AFK: Ny geometri målt inn.
2021: Steinalderlokalitet, overpløyd og under befaringen ser det ut til at område er benyttet til slått. Gresset var tatt og det var jevnt og fint i underlaget. Beliggenheten ligger på ca. 130 moh, og meget høyt til og uskjermet til å være en stor steinalderboplass. Likevel, området ligger midt i mellom to større gravfelt med dominerende gravhauger. Stort potensial for å skjule anlegg fra jernalderen i undergrunnen. Historisk kart fra 1978 viser at det fortsatt var skog mye lengre nord, og på slutten av 80-tallet var hele lokaliteten nydyrket. Mulig avgrensingen i nord kunne vært noe avgrenset, men vanskelig å si sikkert.
Jernvinnenanlegg med slagghaug, ovnsområde, slaggutkast og tre kullgroper. Slagghaugen ligger på en øst-vestgående rygg på kant av skråning som heller mot vest. Slagg og ovnsforing nedover skråningen. Ovnsområde sansynligvis kant i kant øst for slagghaugen, på en liten flate. Funn av kull og malm 5 m mot øst fra slagghaugen, på bakre del av rygg. Slaggutkastet ligger på en liten avsats 30 m vest for slagghaugen i en skråning like øst for myrlendt terreng. Hovedmengden slagg ligger i nedre del av skråningen. Kullgrop -3 ligger 3 m øst for slaggutkastet, på avsatsens overside. Kullgrop -4 liggerligger 5 m rett nord for slagghaugen, s relativt bratt skråning. Kullgrop -5 ligger 40 m vest for slagghaugen.