Kyrkjegardsmur påvist ved registrering. I sjakt II og III er breidda mellom 1,7 meter og 2,5 meter. Ein stor del av muren, vel 60 meter, vart seinare påvist ved bruk av georadar i NA og NV. Over 30 graver vart også rensa fram. Ei grav vart snitta med funn av ei blå glasperle. Yngre jernalders type og form. Korvidt dette er ei gravgåve eller ikkje, er umogeleg å sei, ligg mellom 4 og 6 cm djupt (total djupn på strukturen i snittet var vèl 8 cm) i hovudenden av grava, så den bør reknast for eit ”in situ” funn. Det vart også påvist fleire naglar innanfor kyrkjegardsområdet utan at dei sikkert kan relaterast til gravene som del av kister. Det vart også påvist ei rekkje steinheller i massane. Desse såg ikkje ut til å vera tilhogd.
Jernvinneanlegg med en kullgrop og slagghaug med tappeslagg. I slak skråning med tett granskog. Kullgrop: sirkulær, voll rundt hele. Ytre dia: 7,0 m, indre dia: 4,2 m, dybde. 0,9 m Slagghaug 2 m VNV for kullgrop, ca 5 m lang , ca 3,5 m bred.
På lite, Ø-V gående svaberg, N-del av mosebevokst bergdrag: Fornminne: Rundrøys av middels og små rundkamp, og noen få større bruddstein. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe Ø for røysas sentrum, veltet steinblokk (lengde 1,20 m, bredde 0,30 m, tykkelse 0,25 m). I V kant, oppmurte stein, er i senere tid brukt som fundament for oppreist stolpe. En del mindre rundkamp delvis rasert mot N og Ø. Sentrum tydelig utrast, flat form. Lyng og mosedekket, særlig langs ytterkantene. Mål: diameter 7 m, største høyde 1 m mot N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys, gravrøys, oval form. St L 12m, NNØ-SSV. Noe beskadiget av gårdsvegen? Hodestore og mindre steiner. Noe gress.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
St L 12m. Orientert NNØ-SSV; langs avlingsvegen fra gårdstunet. Hodestore og mindre steiner. Noe gress. Beitemark rundt. Litt trær.
I NØ-kant av sandmoen, 20m V for Ø-skråningen: Rundhaug. Klart markert. Bygd av sand. Sterkt ramponert. Den N-lige halvdel er fjernet av massetak og i den bevarte delen erdet flere groper etter sanduttak.D 12m, h 1,5m.
På morenens svakt hellende Ø-kant:Langhaug. Klart markert. Bygget av sand og stein, bevokst medløvtrær. Haugen er avflatet på toppen, synes ellers urørt.L N-S 14m, br Ø-V 12m, h 0,5m. Foruten denne gravhaugen skulle det finnes minst en gravhaug tili Mellomskogen. Denne/disse ble ikke gjenfunnet, men det finnes i denne skogen en del naturlige forhøyninger som kan ha blitt antatt å være gravhauger.
På den brulagte gårdsplassen og inntil en bergrabbe:Stein med skålgroper. Steinen er av finkornet bergart og uten bevoksning. På den flate oversiden, som er sterkt nedslitt etterå ha vært brukt som trapphelle: 61 skålgroper, d 1-4cm, dybde 0,2-1,2cm. Steinens l Ø-V 1,05m, br N-S 0,8m, t 0,25m. Steinen er flyttet fra Sanden østre gnr 129, i tidligere Brunlanes, til Herregården.
Status 2015: Skålgropene er spredt over hele steinen, som er litt lav bevokst finkornet granitt. Alle skålgropene ble gjenfunnet. De måler alt ifra 3-6,5 cm i diameter og er bare noen få mm dype til 1 cm.
Steinen er omtalt i Vestfold oldtidsminner (1943) på side 610.
Lokaliteten består av en kokegrop funnet i dyrka mark under sjakting. F1 Kokegrop: Mål: ca. 110 cm i diameter. Dybde ca. 22 cm. Strukturen er sirkulær i formen. Godt avgrenset i S og Ø av steinbelte. Noe mer utflytende i V og i N. Kullholdig jord i hele overflaten av strukturen, men med kullkonsentrasjoner i midten og i S-lig halvdel. skjørbrent og forvitret stein i hele strukturen. Snittet i N-lig halvdel. Profilen er svakt buet. Godt markert og tydelig i midten og bunnen av gropa, noe mer utflytende på sidene. Strukturen har mye skjørbrent stein gjennom hele profilen. I profilen synes også en del kull, spesielt i bunnen av gropa.De skjørbrente steinen er stedvis ganske store: ca. 12 cm x 17 cm. Til sammen ble det gravd ut ca. 10 - 15 liter med skjørbrent stein under snittingen.
Fangstanlegg med åtte sikre fangstgroper, og to mindre sikre groper. Fangstanlegget skal i følge Øystein Mølmen og eierne av Randsverk camping strekke seg lengre nord og sør, men det var ikke tid til å sjekke dette. Ved ØK-registreringa i Vågå kommune 2007 vart fangstgropene 9-21 registrert etter opplysningar frå Jan Stokstad, som han formidla frå Ivar Vassdokken. Det vart ikkje tid til å gå ferdig fangstanlegget S for Rinda. Etter den niande gropa N for riksveg 51, vart det ikkje funne fleire fangstgroper. Det vart leita eitt stykke utover. Terrenget vart etterkvart brattare og berglendt, og virka å ha lite potensiale for kulturminne.