1) Ei hustuft midt på raet Ø for fjøset.
2) På bakken oppfor fjøset mot N, er noen forsenkninger i rekke på en terrasse - mulige steinaldertufter.
3) På Storholmen utenfor Rødgammen i vika som vender mot gården (i NØ) ligger ei tuft 5 x 7 m, ca 7 m fra flomålet. Den er åpen mot sjøen. Midt på holmen er:
4) Ei rund steinsetting. Overgrodd og ca 3 m i diameter. Mulig grav med krater.
5) På Sommerjorda - ca 3-400 m SV for Rødgammen ligger ei tydelig, lynggrodd tuft Ø for elva. Den har stein i vollene. Mellom elva og et steingjerde og delvis V for det ligger en del tufter. Noen vel markerte med jordvoller med stein i, andre mer tvilsomme. Ved prøvestikk fantes jernfragment og litt trekull. Småstein under.
6) Ca. 100 m V for Likhaugen, der innmarka slutter, ligger ei tydelig tuft med murt stein i veggene. Muren er 1-2 m bred og 40-40 cm høy. Tufta ligger ca. 25 m fra sjøen og ca. 3 m over havet. Den er nokså overgrodd. Prøvegraving viste sandjord med trekull fra 6 cm til 18/20 cm, deretter steril. Prøve tatt: Resultat 650 +- 60 C 14 år, AD 1295 +- 65 Kalibrert.
2021: Geometri lagt inn fra LIDAR-data og beskrivelser for nr. 3 og 4 på Storholmen. De øvrige er representert ved dublettlokalitetene ID 18902-1 (nr. 5), ID 58159-1 (nr. 6). Må kontrolleres i felt.
På V-siden av den midterste av 3 småøyer: Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp. Mye utrotet i toppen. Noe stein utkastet i V. Bevokst med lyng og spredte furuer. D 10m, h 0,5m. På øya finnes også flere ansamlinger av stein. Hans Try, Søgne,har nevnt at dette muligens kan ha vært delerøyser og delesteiner. Sagn: "Gaardene Kleivsæt i Søgne og det nærliggende Solberg i Øslebø er fra først af opryddede af to Træler. Kleivsæt-Trælen ryddede først paa Gamle-Kleivsæt. Senere trak han sig mere nordover og nærmede sig Solberg-Trælens Rydningsland. Denne taalte ikke dette og nede ved et Vand samlede han sammen Stene for med dem at drive hin tilbage. Kleivsæt-Trælen skjønte, hvad der var paafærde, og han samlede Stene baade ved Bredden af Vandet og paa en Holme i samme. Det kom til Kamp, og da de nu for mod hinanden og kastede Stene, gik Trælen fra Kleivsæt ud paa Holmen og kastede derfra, saa den den anden Træl maatte trække sig tilbage, uagtet denne stod høiere (stod i Overbakken)."
Rund røys, klart markert. Bygd av rundkamp og mindre bruddstein. Synes urørt. Lyng og gress. Enkelte eiketrær og andre løvtrær.D 12m, h 1-1,5m. Sagn: "Gaardene Kleivsæt i Søgne og det nærliggende Solberg i Øslebø er fra først af opryddede af to Træler. Kleivsæt-Trælen ryddede først paa Gamle-Kleivsæt. Senere trak han sig mere nordover og nærmede sig Solberg-Trælens Rydningsland. Denne taalte ikke dette og nede ved et Vand samlede han sammen Stene for med dem at drive hin tilbage. Kleivsæt-Trælen skjønte, hvad der var paafærde, og han samlede Stene baade ved Bredden af Vandet og paa en Holme i samme. Det kom til Kamp, og da de nu for mod hinanden og kastede Stene, gik Trælen fra Kleivsæt ud paa Holmen og kastede derfra, saa den den anden Træl maatte trække sig tilbage, uagtet denne stod høiere (stod i Overbakken)."
Inntil bergryggen i Sø: Rundhaug, klart markert. Steinblandet. I toppen krater: N-S 2,5m,Ø-V 1,5m, dybde ca 0,3m. Gress og mosebevokst med spredte furuer og løvtrær.D 9m, h 0,5m. Ca 110m Ø for denne haugen har lokalfolk ment at det skal være en gravhaug til. Ikke gjenfunnet.
På en NV-SØ-gående liten rygg og på dens NV-ende: Røys. Nok opprinnelig rund. Forholdsvis klart, men uregelmessig markert.Tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp, noen i dagen. Røysen er delt i toog ligger på begge sider av en N-S-gående senkning som går helt nedpå fjellet, l 5m, br 0,5 - 1m, dybde 0,1 - 2m.Røysen er tett tilgrodd med lyng og mose. Mål vanskelig å anslå. 7m SSV for røysresten ligger en ansamling stein av middels størrelsepå fjellet. Ingen bevoksning.D 2m, h 0,3m. Sikkert tatt fra røysen i tilknytning til markering av kommunedelet somgår tvers over røysen i retning NØ-SV.
Rundrøys, klart markert. Bygd av rundkamp. Krater i toppen, orientert N-S, 5 x 3m, dybde 0,5m. Bevokst med gress, mose og einerkjerr.D ca 9m, h 0,5 - 1m. Far til Torkel Eikestad fortalte at de gamle på gården skal ha gravet i røysen omlag år 1800.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med grunneieren den 11. januar 2021 og diskuterte muligheten til å ta ut tømmer uten å skade gravminnet. En del bilder ble tatt og ble overført til Askeladden.
Gravfelt NV-SØ ca 40m. NØ-SV ca 30m. Lengst i NV, kant i kant med gjerdet mot 55/1.1. Rundrøys, klart markert. Jordblandet. Orientert NØ-SV. Urørt. Mosegrodd. D 7m, h 1,5m. 3m SØ for 1: 2. Langrøys, klart markert. Jordblandet. Orientert NØ-SV. Urørt. Mosegrodd. Mål: 11 x 4,5 x 0,8m. 15m S for 2:3. Rundrøys, klart markert med fotkjede av tettlagte stein. Urørt. Mosegrodd. D 9,5m, h 1,5m. 15m Ø for 3:4. Rundrøys, temmelig uklart markert. Sterkt omrotet med flere krater. Mosegrodd. D ca 14m, h ca 1m. 5m NØ for 1: 5. Rundrøys, uklart markert. Jordblandet. I Midten krater, d 1,5m. Mosegrodd. D 6,5m, h 1m. Påvist av Andreas Dal, Dal, 4630 Søgne. Sagn: "Mellem Gaardene Dal og Tofte er der en hel Del Stenrøser, som skal være kastede ihop af Trælerne fra disse Gaarde. De laa i Strid med hinanden, og det kom til en haard Kamp, i hvilken mange faldt. De døde blev brændte i fuld Rustning, og Asken blev samlet og sat i Jorden i potter. For ikke ret mange Aar tilbage fandt man under Oprydningen af et Stykke Mark flere gamle Potter, halvforbrændte Økser, et stort Bryne og en Bidselring. Disse Sager var imidlertid saa ødelagte, at man ikke tydelig kunde se deres tidligere Skikkelse."
Kontrollregistrert i januar 2023. På grunn av mangel på snø og lav vegetasjon, ble tre nye gravrøyser oppdaget på feltet. Disse er lavere enn de andre røysene på feltet og ligger på rekke rundt den nordvestlige kanten av ID 91272-4.
Gravrøysa er om lag 3 m i tverrmål, om lag 0,7 m høg. Steinane i røysa er relativt store (0,3 ¿ 0,6 m tvers over) og dels flate. To steinar på toppen av røysa er sett på høgkant mot kvarandre. Røysa er i stor grad overvaksen av lyng og torv og høgda kan vanskeleg målast.
Registrering 18.09.2003: Kjell Arne Valvik og grunneigar Kåre Bru. Ca. 50 meter lang A - V. På det meste omlag 10 meter djup, frå botnen til dråpefall. Opning mot S. Prøvestikk teke like innanfor ein bergknaus som stikk opp i hellaren. Flatt golv, sauetall. Nokre oppmuringar/gjerde for sauer. Tørr hellar med svært godt overheng, men lys og open. På jordet nadanfor hellaren, omlag 50 meter frå, vart det i 1932 funne ei klebergryte. Prøvestikk teke heilt inn mot berget i N., vel 1 meter frå bergknaus med tre jernstolpar. Prøvestikket viste 20 cm m sauetalle, 40 cm kulturlag og 20 cm steril (fylitt). Kulturlaget bestod av fin tørr sand med skjel, trekolbitar, bein, skjørbrent stein, samt eit smykke/anheng i bein med hol til oppheng (beinnål?). Om lag 8 meter V for prøvestikket vart det med jordborr påvist eit kulturlag med reint trekollag under (ca 40-50 cm ned).
Kontrollert 13.11.2003 av Tore Bjørgo og Knut Andreas Bergsvik: Begge prøvestikk har relativt lik stratigrafi som består av (1) et ca 20 cm tykt kompakt lag med sauetalle uten funn, (2) Et grågrønt , svært finkornet leiraktig og tørt jordlag, enkelte trekullbiter funnet. det er spredt skjell og sneglehus i laget. Ingen funn. (3) Gråbrun løs jord med spredte trekullbiter. Stor mengdenr oppløste/hele skjell og sneglehus. Enkelte ubrente og brente fragmenter av bein. En slått steinartefakt (4) Grågrønn finkornet sandig jord uten funn. Steril undergrunn.
Steinalderlokaliteten ligg på eit flatare parti i eit aust-vestgåande drag, verna av låge knausar på alle kantar bortsett frå i SV der terrenget skrånar nedover. To prøvestikk, derav eitt funnførande med to brente flintavslag i grått sandlag. Ut frå landskapsmessig avgrensing kan lokaliteten vere vel 160 m2. På flata veks det gras og lyng og tett einerkratt inntil knausane.