Tufta ligg langsmed bergveggen ved Bustafjellet, rett ved grensa mellom bruk nr. 436 og 498. Tufta er fint mura opp på tre sider der bergveggen dannar den fjerde naturlege veggen. Tufta er nærmare kvadratisk, og måler ikring 3,25 x 4,30 meter. Dråpefallet går i underkant av ein meter utanfor tufta. Det er i dag enno godt synleg kor inngangen har vore. Ved stikking med sonderbor vart det påvist kol i det nordaustlege hjørnet av tufta, her vart det tatt eitt prøvestikk. Det vart ikkje påvist trekol i undergrunnen på utsida av tufta, så trekollaget må sjåast i samanheng med menneskeleg aktivitet under hellaren. Det funnførande prøvestikket målte om lag 40 x 40 cm, og var i overkant av 40 cm djupt. Følgjande lag kunne skiljast ut: Lag A: Brunsvart humushaldig sand, mindre kantete stein, funn av kolbitar. 6-16 cm djupt. Lag B: Lysbrun humushaldig sand, ein del kolbitar, 15-24 cm djupt, Lag C: Kollag, 4-5 cm djupt. Lag D: Lys, gulbrun sand og grus, steril. Prøvestikket vart etter fjerning av torv grove med graveskei, og massen vart tørrsolla. I øvste del av lag A vart det funne ein flat, rund korkbit og ein mindre bit av glas. I dei 5 nedste cm av lag B vart det funne ein liten knakke- eller eldslagingsstein. Denne kan vere forhistorisk. Det vart tatt ut to trekolprøver i prøvestikket. I lag B vart det plukka ut ein del store kolbitar, som låg ikring 10 cm ned i laget (KP 1). Prøva frå kollaget, lag C, vart tatt eit par cm ned i laget (KP 2). Trekolprøve nr. 1 gav ei C14-datering til ca. 590 ± 65 BP (T-16781), med ein kalibrert alder til 1305 - 1415 e. Kr. Dette tilsvarar mellomalder (1030 - 1537 e. Kr.). Det analyserte materialet inneheldt bjørk og furu. Trekolprøve nr. 2 gav ei C14-datering til 1780 ± 75 BP (T-16782), med ein kalibrert alder til 145 − 380 e. Kr. Dette tilsvarar eldre/yngre romartid (0 - 400 e. Kr.). Det analyserte materialet inneheldt bjørk, hassel, hegg/rogn og furu.
Beskrivelse fra lokalitet:
PÅ lokaliteten er det registrert 26 strukturer. 14 er tolket som stolpehull, en som kokegrop, to som ovn/nedgraving, en som ildsted, en som ildsted/kokegrop og 7 som nedgravinger. Stolpehullene er tolket til å tilhøre to hus.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Aktivitetsområdet består av 26 strukturer hvorav 14 er tolket som stolpehull, en som kokegrop, to som ovn/nedgraving, en som ildsted, en som ildsted/kokegrop og 7 som nedgravinger. Flertallet av stolpehullene er fra ca 30 til 50 cm i diameter. Kokegropen er rund og 55 cm i diameter. Tolkningen av de resterende strukturene er usikker.
På en diabasgang, som danner et platå og tørt i en lita myr: Langrøys. Klart markert, men kanten noe utflytende. Bestårav vannrullet stein for det meste diabas av varierende størrelse, mye av tverrmåle 0,1-0,2m. Innimellom mye småstein og grus som delvis er gått over tiljord. Ujevn, svært avflatet overflate, med flere større ogmindre groper. Delvis overtorvet. Noe einerkratt. Gress og strandnellikker i bunnsjiktet.L NØ-SV ca 20m, h fra N ca 0,5m, ellers h 0,1-0,2. Påvist av Jostein Andreassen, Moneveien 69, 4640 Søgne.
C36357 a-o: Bla flintflekke, mikroflekkekjerne, flere fragmenter avbergartsøkser (Limhamnsøks og Nøstveitøks) og diverse flintavslag. Gjenstandene er funnet av Kurt Kløgetvedt, Stavanger. Samtlige gjenstander er funnet i nedre del av NV-vendt slakbakkeskråning ned mot en tidligere myr, ca 10m over nåværende havflate. Området har lenge vært dyrker og er nå potetland. Gjenstandene er således funnet i omrotet masse. I det tilgrensende området er det forøvrig flere mindre hellere. Samme sted fant Steinar Andreassen ei Nøstveitøks av diabas i 1991, men den sitter faren Jostein Andreassen med.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med bosetningsspor og gravanlegg; påvist under flateavdekking 26-28.10.2004. Området er
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bosetningsområde med 32 strukturer. Hvorav 6 hører til restene av gravhaug. 11 kokegroper, 8 stolpehull og ett kulturlag av vanlig type m skjørbrent stein + funn av kleberfragment, muligens fra bolle eller gryte. Dett siste antyder kanskje YJA for dette laget.
Hulen ligger i storsteinet ur. Åpningen mot SV. Ytterst og øverst en voll av stein. Gulvet 2-3 m lavere enn vollen og strekker seg 18 m inn, delt i tre seksjoner. Ytterst 5 m bred, 7 m langt, en korridor 2,5 m bred og 6 m lang, innerst 3-8 m bred og 6 m langt.
Øverste lag besto av treflis, bein, funn av krittpipe, keramikk etc., og enkelte flate heller. Ca. 90 cm dypt et lag av aske med treflis under til ca. 125 cm.
2021: Geometri omtrentlig og lagt inn på bakgrunn av beskrivelse og orientering. Kan ligge i nærheten like N-over mot Ølkova eller S-over en 100 m eller så. Må kontrolleres i felt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug: Diameter: 26 m. Høyde 2 m. Noe ujevnt formet, bratte sider m flatere topp. Stort hull etter plyndring (plyndringsgrop) i toppen. Minst 2-3 m i diameter. 1 m dypt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug: Diameter 26 m, høyde 2 m. Tydelig plyndringsgrop i toppen.
Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein. Kraftig omrotet.I V og Ø er en del stein kastet opp, de er muligens tatt fra gravrøysen. Steinene er lauvbevokste. I N en del einerbusker oggress.D ca 8m, h 0,5m. Kan sees fra sjøen.
På N-siden av dalen, ca 10m over dalbunnen: Heller som ligger under en svær blokk som står på kant.Åpning mot S. Rommets lengderetning NV-SØ. Gulvets V-ende ca 1m lavere enn Ø-enden. Mindre åpninger mellom tak og gulv i N og S, tettet igjen med stein. Gulvet består av jord med en del stein i. Mosegrodd. Åpningen er gjort mindre ved oppbygg av stein. Dessuten er det her satt inn en tredør, h ca 1,25m, br ca 0,7m.Hellerens mål: L ca 11m, dybde ca 4m. Åpningens opprinnelige mål: H ca 2m, br ca 0,75m. TRADISJON Hellerens navn kommer visstnok av grunneier Tønnes Olsen Lunde, som ble kalt "kongen". I 1940 satte Harald Brunvatne inn dør, og tenkte å bruke hellerensom tilfluktsrom.
Ghattas Sayej befarte helleren i 24. mai 2020 og tok en del bilder. Det var mange personer på besøk denne dagen.
Røys, nå langaktig, opprinnelig form ikke mulig å avgjøre, da steinene ligger spredt utover på Ø-siden av et lite platå. Noen av steinene er lagt opp i firkant Ø for trig punktet og signalisert. Også spredte stein i Øog V.Mål: L N-S ca 6m, br 2m, h inntil 0,5m. Røysen markerer delet mellom 73/17 og 73/38.
Ghattas Sayej besøkte lokaliteten 20 april 2012. Det er to varder som ligger ved siden av hverandre, men ikke helt på toppen av heia. De ligger ca. 20 vest for toppen.