Fortidsminnet består av ildsteder og antatt stolpehull. 9 strukturer er registrert i sjakta som har fått betegnelsen sjakt 16. I tillegg er det tegnet og registrert rester av et kullholdig lag i bevart profil. Det antas at dette skyldes plogens berøring i underliggende strukturer som har vært kullrike strukturer. Det er ikke funnet system blant strukturene som med sikkerhet er sporene etter hus fra bronse-/jernalder. Det er også gjort tilfeldige funn av flint i løsmassene fra opprensking av sjakta.
lokaliteten er ikke tilstrekkelig avgrenset, men dekker sannsynligvis et område på minst 10 x 15m. Det er ikke påvist noen store funnkonsentrasjoner. Det kan være en liten eldre tuft på lokaliteten. Et kullholdig lag er registrert i flere av prøvestikkene, dette kan være et kulturlag fra en lokalitet eller en eldre dyrkingsfase. Flaten er omgitt av små rydningsrøyser og steinrekker. Det er funnet flint i et kullholdig lag rett under torven. Om kull og flint kommer fra samme kontekst kan dette være spor etter en tidlig jordbruksfase fra yngre steinalder eller bronsealder. Noen små voller på jordet kan være spor etter en eldre tuft. Prøvestikkene viser at det ikke er snakk om en intensivt brukt steinalderlokalitet. Området den ligger på blir likevel forholdsvis stort. Det er tatt fire positive og 8 negative prøvestikk. Muligheten for eldre dyrkingslag og eldre tuft, samt verdien som et kulturlandskap gjør at en vernesone bør settes utfra også andre landskapselementer, og ikke kun steinalderlokaliteten.
Lokaliteten er ikke avgrenset. Lokaliteten ligger på en steinfri flate på den ellers steinrike hellingen. Den steinfrie flaten skiller seg ikke ut rent topografisk, men anes som en steinfri, Ø-V orientert flate på ca. 3 x 5m. Området kan være noe ryddet for f.eks. beiting. Det står et stort lauvtre (ask/or?) 6 m vest for prøvestikk. Lokaliteten er gress/mose kledd med noe krattskog.
På toppen av Klosterhaugen ligg ei tuft etter ei steinbygning på 5x10 m. Bygget har vore godt synleg inn leia frå Stadthavet - eit seglingsmerke for dei reisande. Kan dette ha vore den fyrste kyrkja, eller eit anneks knytt til eit kloster? Det synte veg til ei trygg hamn, også åndeleg.
I berget opp på haugen er det hogge inn to store bumerke. Kongar, som Olav den heilage og Sverre,
hadde husting her på sine reiser. Erkebiskop Aslak Bolt låg her i 1433 for å få fastlagt skatteinntektene av kyrkja. Er det nokon av dei som har sett sitt merke i berget, eller er det munkar og pilegrimar i ei ledig stund?
Mange stogga her på si reise til Nidaros
Beskrivelse fra lokalitet:
Det er synlege vollar etter ein mur på eit berg. Dette har vore tolka som spor etter diverse: kloster, slik namnet peikar mot, "gildestofva i Herøyom" og utsiktstårn - over leia (Øystein Ekroll). Eg har laga eit lite registreringsinngrep i vollen - det kom fram marmor som i kyrkja- m/kalkmørtel men større steinar er tekne ut. Det ligg eindel marmorblokker nede i bakken nedanfor. Ruinene er altså ein låg overgrodd voll. På berget den ligg på er det også innhogne bumerkje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det er synlege vollar etter ein mur på eit berg. Det har vore tolka som spor etter diverse: kloster, slik namnet peikar mot, "gildestofva i Herøyom" og utsiktstårn - over leia (Øystein Ekroll). Eg har laga eit lite registreringsinngrep i vollen - det kom fram marmor som i kyrkja- m/kalkmørtel men større steinar er tekne ut. Det ligg eindel marmorblokker nede i bakken nedanfor. ruinene er altså ein låg overgrodd voll. På berget den ligg på er også innhogne bumerkje.
En svært interessant og flott beliggende lokalitet i friområde mellom gammel vei og ny vei inn til industriområdet. Området består av en lav bergrygg hvor en liten forsenkning går gjennom ryggen i retning N-S. Med utgangspunkt i denne forsenkningen og på sørsiden av bergryggen har lokaliteten sitt sentrum. Her er en fin flate som ligger godt beskyttet for vær og vind og som strekker seg 20-30 meter i østlig retning. En liten fjellknaus avgrenser lokaliteten mot vest, og i denne vestveggen er fjell formet som en liten heller. Hjørnet som dannes mellom denne veggen og en jordvoll i nord, antas å være sentralt for aktiviteten knyttet til ildstedet. Et PS som ble gravd her viste svart-brun jord med store mengder små kullbiter fra rett under torva og ned til 40 cm dybde. Et annet PS noen meter øst, gav resultat både av flintavslag og kull. Høyden over havet er omkring 5 m.
1. Ridevei med hulveispreg. Lengde 390m, hvorav de sørligste 130 m er hulvei. Hulveisdelen ligger i bakke opp fra hustufta, subid-2, og deretter fortsetter veien i slakt terreng nordover. Lav krattskog i selve veibanen og på sidene. Omtrent der veien krysser kommunegrensa, Re-Horten, får den et svakt hulveispreg over en lav høyde, før den svinger mot NNØ et lite stykke i bratt skråning. I svingen er veien oppbygd på yttersida og delvis skåret inn i skråningen på innsida. Veien forsvinner lengst i N inn i et myrlendt område med enkelte stier og bekker på kryss og tvers. Hoveddelen av veien går gjennom bøkeskog. 2. Fossile åkre. Den sørlige delen av bøkeskogen ligger på fossile åkre. Feltene består av små rydda flater hvor steinen som er ryddet bort er kastet opp i små hauger. Feltene er i tillegg flate i forhold til terrenget rundt. 3. Hustuft. Rektangulær i form og ca 13 kvadratmeter (4,6x2,7m). Ligger langs veien, i overkant av fossile åkre. Tufta synes i terrenget som en opphøyet voll. Funnet ved utmarksregistrering
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ikke tydelig markert i terrenget, men med svakt markert voll bortsett fra mot øst. Flat firkantet bunn, trapesformet. Bunn 1,6 m N-S, 1,4 m bred. ytre lengde S-N ca. 4,2 m. Dybde ca. 0,4 m. Ligger ca. 7 m fra myrkant i SSV beliggende på flate mellom to myrdrag. Grunnlendt med stein i grunnen.